Varde (fra norrønt varði; beslektet med «å være var», «oppmerksom, aktpågivende»[1], beslektet med norrønt varða - holde vakt, hindre, stå til ansvar; engelsk ward og fransk guard[2][3]) er oppstablede steiner (eller oppreiste steiner) som merke på fjelltopp, langs sti og lignende.[1] Disse steinkonstruksjonene som er plassert på høyder i terrenget, gjerne som vei- eller grensemerke. Under oppmålingen av Norge er mange varder bygget som siktmerke. Da markerer vardene trigonometriske punkter som ble benyttet i kartleggingen. I oppmålingen ble det bygget både runde og firkantede varder, og de ble fortrinnsvis plassert på fjelltopper med god utsikt. De hadde gjerne et tverrmål på 1 til 1,5 m, og var ofte omkring 1,5 til 2 meter høye.

Synesvarden landskapsvernområde, Time i Rogaland. Den markerer et første ordens trigonometrisk punkt i Norge.

Begrepet er også brukt om veter, men da ofte i formen «vedvarde» eller «ildvarde». I tillegg brukes ordet «varde» om en type sjømerker bygd opp av stein for å markere spesielle lokaliteter langs skipsleden.

Polarsirkelsenterets nærområde.

Bruk og misbruk

rediger

I fjellet brukes varder i dag systematisk av blant andre Den norske turistforening for å markere trygge stier mellom hytter og andre turmål. Mange steder har lokale idrettslag og andre satt nye varder på toppen av fjell i nærområdene, gjerne med merkede turløyper for å gjøre det enkelt å komme dit.

Enkelte har i tillegg markert sitt besøk ved å bygge enda flere varder, ofte på nye steder.[4] Resultatet kan lett bli at det som skulle være trygge veivisere, blir en farlig løype å følge i tåke eller halvmørke. Varder skal lede vandrerne på en trygg rute, men med små-varder over alt, til og med på kanten av stup, risikeres det motsatte.

Høyfjellsterrenget ved Polarsirkelsenteret er klassifisert som tundra, og dermed like følsomt for slitasje som terrenget på Svalbard. Som bildet til høyre viser, er deler av bakken merket både av vardebygging og leting etter mer stein. På Svalbard er det forbudt å bygge varder.

 
En varde ved Den Norske Turistforening merkede løyper.

Sherpatrappene opp til Gaustatoppen ødelegges av uvitende mennesker som fjerner mindre stein til vardebygging slik at trappetrinn løsner, og folk snubler og skader seg.[5][6]

Referanser

rediger
  1. ^ a b «varde», Bokmålsordboka
  2. ^ Torp, Alf (1992). Nynorsk etymologisk ordbok. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. ISBN 8290520174. 
  3. ^ Stemshaug, Ola (1973). Namn i Noreg. Oslo: Samlaget. ISBN 8252102573. 
  4. ^ Kind, Hanne Stine; Jørstad, Runar Henriksen (14. september 2006): «Hærverk i fjellet», NRK Hedmark og Oppland
  5. ^ NRK (29. juli 2021). «Trapp til Gaustatoppen utrygg». NRK. Besøkt 3. oktober 2021. 
  6. ^ Skumsvoll, Nils Fridtjof (27. juli 2021). «Riper inn navn og fjerner stein fra Sherpatrappa på Gaustatoppen». NRK. Besøkt 3. oktober 2021. 

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger