VM i fotball 1986 ble arrangert i Mexico. Det ble vunnet av Argentina, som slo Vest-Tyskland 3-2 i finalen i Mexico by.

VM i fotball 1986
Arrangement
Lag24 (fra 5 forbund)
121 deltakernasjoner
VertslandMexicos flagg Mexico
Arenaer12 stk. (i 9 byer)
Dato31. mai29. juni
Plasseringer
Mester Argentinas flagg Argentina (2. tittel)
Andreplass Tysklands flagg Vest-Tyskland
Tredjeplass Frankrikes flagg Frankrike
FjerdeplassBelgias flagg Belgia
Kamper
Kamper52
Mål132 (2,54 per kamp)
Tilskuere2 407 431 (46 297 per kamp)
ToppscorerEnglands flagg Gary Lineker (6 mål)
Beste spillerArgentinas flagg Diego Maradona
Mesterskap
Forrige – neste
1982 Spanias flaggItalias flagg 1990
Diego Maradona, kåret til turneringens beste spiller, med VM-trofeet.

Turneringen var opprinnelig lagt til Colombia, men etter at Colombias myndigheter i 1983 besluttet at de ikke hadde råd til å arrangere VM, ble Mexico valgt som arrangør og ble dermed det første landet som arrangerte VM for andre gang. Det var bare 16 år siden forrige gang Mexico hadde VM, i 1970.

Turneringsformatet ble endret fra 1982: 24 lag spilte fremdeles i seks kvalifiseringsgrupper à fire lag, men den andre runden ble nå erstattet med et avsluttende cupspill mellom de seksten beste lagene (de to beste lagene fra hver gruppe pluss de fire beste tredjelagene).

Turneringens store spiller var Diego Maradona. Han ledet Argentina til VM-tittelen. Han huskes aller best for det som skjedde i kvartfinalen mot England, der han scoret begge Argentinas mål i 2-1-seieren. Det ene målet ble scoret, ifølge ham selv, med «Guds hånd» (han scoret med hånden uten at dommeren så det), og det andre målet kom etter at han hadde driblet seg gjennom hele Englands banehalvdel, forbi det meste av laget. Englands Gary Lineker ble VM-turneringens toppscorer med seks mål.

Vest-Tyskland vant i semifinalen mot Frankrike, men tapte sin andre VM-finale på rad. Portugals landslag gikk til streik under sluttspillet. Spillerne nektet å trene mellom lagets første og andre kamp (mot England og Polen) og ble overraskende utslått av Marokko.

Kvalifisering

rediger

Totalt 121 nasjoner deltok i kvalifiseringen for å sikre seg en av de 22 ledige plassene i VM-sluttspillet etter at Mexico som vertsnasjon og Italia som tittelforsvarer fra VM i fotball 1982 var automatisk kvalifisert.

Canada og Irak deltok i VM for første gang, men begge lagene måtte reise hjem etter tre strake tap. Canada sikret seg plass i VM-sluttspillet etter å ha slått Honduras 2-1 i siste kamp i CONCACAF-sluttspillet. Danmark deltok også i VM for første gang og gikk videre til åttendedelsfinalen etter godt spill i innledende kamper, men måtte se seg slått av Spania og ikke minst en svært opplagt Emilio Butragueño, som scoret 4 mål i 5-1 seieren.
Irak spilte alle hjemmekampene sine i kvalifiseringen på nøytral bane på grunn av Iran-Irak krigen.
Sør-Korea deltok i VM-sluttspillet for første gang siden 1954, Paraguay var med for første gang siden 1958 og Portugal var med for første gang siden 1966.
Skottland kvalifiserte seg etter å ha slått Australia 2-0 over to kamper i et playoff mellom et lag fra UEFA og et fra OFC. Skottland vant 2-0 på Hampden Park i Glasgow, mens kampen på Olympic Park Stadium i Melbourne endte 0-0.
Ungarn, Canada, Irak og Nord-Irland har ikke deltatt i noe VM-sluttspill siden de kvalifiserte seg til VM i Mexico 1986.

De 24 plassene i mesterskapet ble fordelt på de ulike kontinentale forbundene som følger:

  • Europa UEFA. 13,5 plasser. 1 av disse gikk til tittelforsvarer Italia, mens de 12,5 resterende plassende var en konkurranse mellom 32 nasjoner. Den nasjonen som sikret seg 0,5 plassen avanserte til et playoff sluttspill mot vinneren av 0,5 plassen i OFC.
  • Sør-Amerika CONMEBOL. 4 plasser, konkurranse mellom 10 nasjoner.
  • Nord-Amerika, mellomamerikanske og Karibia CONCACAF. 2 plasser. 1 plass automatisk til vertsnasjon og den siste plassen var en konkurranse mellom 17 nasjoner.
  • Afrika CAF. 2 plasser, konkurranse mellom 29 nasjoner.
  • Asia AFC. 2 plasser, konkurranse mellom 27 nasjoner.
  • Oseania OFC. 0,5 plass. 4 lag, inkludert Israel og Kinesisk Taipei kjempet om 0,5 plassen som vill gi rett til playoff sluttspill mot et lag fra Europa.

Disse 24 landene deltok i VM-turneringen 1986:

Vertsnasjon
( fra CONCACAF)
Europa (UEFA) Sør-Amerika (CONMEBOL) Nord- og Mellom-Amerika (CONCACAF) Afrika (CAF) Asia (AFC)

Seeding

rediger

Trekningen av de 6 gruppene (Gruppe A-F) ble gjort på den måten at et lag fra hver seedingspott ble trukket i hver sin gruppe. 6 grupper á 4 lag.

Pott 1 Pott 2 Pott 3 Pott 4

VM-ballen

rediger
 
Adidas Azteca Mexico

Azteca Mexico fra Adidas var den offisielle ballen som ble brukt i mesterskapet. Dette var også den første helsyntetiske FIFA-ballen som ble brukt i et VM. Ballen består av 32 håndsydde deler og var lagd av syntetiske stoffer for å i større grad kunne beskytte mot fuktighet og reduserte vektendringer i tilfelle regn, slik at kampene skulle kunne avvikles under samme forutsetninger.

Utformingen av ballen ble gjort av Rebecca Martinez og det rikt dekorerte designet er inspirert av vertsnasjonens innfødte Aztec arkitektur og veggmalerier. Ballen ble også lagd i andre farger, som gul og oransje for å kunne brukes ved dårligere lysforhold, men det var bare ballen i svart og hvit som ble tatt i bruk under mesterskapet.

To kopier av den originale ballen ble også produsert, Azteca Puebla og Azteca Acapulco. Disse to ballene var veldig lik originalen, men der hvor Azteca Mexico hadde svart dekor, hadde Puebla og Acapulco en blanding av rødt og svart.

Arenaer

rediger

Det var elleve vertsbyer for mesterskapet. Azteca stadion i Mexico by holdt ni kamper inkludert finalen. Mexico by holdt totalt 13 kamper på begge stadionene.

Været og klimaet i Mexico på sommeren varierte fra ørken-liknende lokasjoner som Monterrey til tropiske lokasjoner som Guadalajara, men det hardeste for spillerne var høyden over havet på de forskjellige stadionene. Med unntak av Monterrey (540 moh.), var resten av byene fra 1566 moh. (Guadalajara) til 2661 moh. (Toluca). Mexico by hvor mange kamper og finalen ble spilt ligger 2250 moh.

Mexico by Guadalajara Puebla
Estadio Azteca Estadio Olímpico Universitario Estadio Jalisco Estadio Cuauhtémoc
Kapasitet: 110 574 Kapasitet: 72 212 Kapasitet: 66 193 Kapasitet: 46 416
       
San Nicolás de los Garza
 
 
2
 
9
 
7
 
1
 
6
 
8
 
3
 
5
 
4
 
11
 
10
Lokasjon for stadionene

1. Mexico by, 2. Guadalajara, 3. Puebla, 4. San Nicolás de los Garza,
5. Querétaro, 6. Monterrey, 7. León, 8. Nezahualcóyotl, 9. Irapuato,
10. Zapopan, 11. Toluca.

Querétaro
Estadio Universitario Estadio Corregidora
Kapasitet: 43 780 Kapasitet: 38 576
   
Nezahualcoyotl Monterrey
Estadio Neza 86 Estadio Tecnológico
Kapasitet: 34 536 Kapasitet: 33 805
   
Toluca Irapuato León Zapopan
Estadio Nemesio Díez Estadio Sergio León Chávez Estadio Nou Camp Estadio Tres de Marzo
Kapasitet: 32 612 Kapasitet: 31 336 Kapasitet: 30 531 Kapasitet: 30 015
       

Første runde

rediger

Gruppe A

rediger

Gruppe A hadde regjerende verdensmester Italia, i tillegg til utfordreren Argentina med mange sterke spillere og Diego Maradona i spissen. Bulgaria og Sør-Korea var også med i puljen, men ikke regnet blant favorittene. Italia og Argentina møttes i VM i 1982 i mellomrunden, der Italia vant 2–1 i en kamp der Italia fikk 2 gule kort og Argentina 3 i tillegg til et rødt. Bulgaria og Sør-Korea hadde verken møtt hverandre eller de to andre lagene før i VM. For Bulgaria var dette første VM siden 1974, og for Sør-Korea var dette det andre totalt og det første siden 1954.


Tabell

rediger
Lag S V U T + - +/- P
  Argentina 3 2 1 0 6 2 +4 5
  Italia 3 1 2 0 5 4 +1 4
  Bulgaria 3 0 2 1 2 4 −2 2
  Sør-Korea 3 0 1 2 4 7 −3 1

Resultater

rediger

Verken Bulgaria eller Sør-Korea hadde vunnet en kamp i VM før denne, og for Bulgarias del var dette det femte VM de deltok i. Det begynte med 1-1 mot Italia, mens Sør-Korea tapte 1-3 for Argentina. Deretter spilte både favorittene og outsiderne uavgjort 1–1. Italia og Bulgaria hadde dermed 2 poeng hver, mens Sør-Korea hadde ett. Argentina hadde tre, og lå svært godt an for avansement. Argentina fjernet enhver tvil ved å slå Bulgaria 2-0, mens Italia kom seg videre delvis på Argentinas resultat og delvis på et sent selvmål av en sørkoreansk spiller slik at Italia vant 3–2.

31. mai
Bulgaria   1 – 1   Italia Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 96 000
Dommer:   Erik Fredriksson
Nasko Sirakov   85' Kampreferat Alessandro Altobelli   43'
2. juni
Argentina   3 – 1   Sør-Korea Estadio Olímpico Universitario, Mexico by
Tilskuere: 60 000
Dommer:   Victoriano Sánchez Arminio
Jorge Valdano   6', 46'
Oscar Ruggeri   18'
Kampreferat Park Chang-Sun   73'
5. juni
Italia   1 – 1   Argentina Estadio Cuauhtémoc, Puebla
Tilskuere: 32 000
Dommer:   Jan Keizer
Alessandro Altobelli   6' (straffe) Kampreferat Diego Maradona   34'
5. juni
Sør-Korea   1 – 1   Bulgaria Estadio Olímpico Universitario, Mexico by
Tilskuere: 45 000
Dommer:   Fallaj Al Shanar
Kim Jong-Boo   70' Kampreferat Plamen Getov   11'
10. juni
Sør-Korea   2 – 3   Italia Estadio Cuauhtémoc, Puebla
Tilskuere: 20 000
Dommer:   David Socha
Choi Soon-Ho   62'
Huh Jung-Moo   83'
Kampreferat Alessandro Altobelli   17', 73'
Cho Kwang-Rae   83' (selvmål)
10. juni
Argentina   2 – 0   Bulgaria Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 65 000
Dommer:   Berny Ulloa Morera
Jorge Valdano   3'
Jorge Burruchaga   76'
Kampreferat


Gruppe B

rediger

Tabell

rediger
Lag S V U T + - +/- P
  Mexico 3 2 1 0 4 2 +2 5
  Paraguay 3 1 2 0 4 3 +1 4
  Belgia 3 1 1 1 5 5 0 3
  Irak 3 0 0 3 1 4 −3 0

Resultater

rediger
3. juni
Belgia   1 – 2   Mexico Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 110 000
Dommer:   Carlos Espósito
Erwin Vandenbergh   45' Fernando Quirarte   23'
Hugo Sánchez   39'
4. juni
Paraguay   1 – 0   Irak Estadio Nemesio Díez, Toluca
Tilskuere: 24 000
Dommer:   Edwin Picon-Ackong
Julio César Romero   35'
7. juni
Mexico   1 – 1   Paraguay Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 114 600
Dommer:   George Courtney
Luis Flores   3' Julio César Romero   85'
8. juni
Irak   1 – 2   Belgia Estadio Nemesio Díez, Toluca
Tilskuere: 20 000
Dommer:   Jesús Díaz
Ahmed Radhi   59' Enzo Scifo   16'
Nico Claesen   21' (straffe)
11. juni
Paraguay   2 – 2   Belgia Estadio Nemesio Díez, Toluca
Tilskuere: 16 000
Dommer:   Bogdan Dotchev
Roberto Cabañas   50', 76' Franky Vercauteren   30'
Daniel Veyt   59'
11. juni
Irak   0 – 1   Mexico Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 103 763
Dommer:   Zoran Petrović
Fernando Quirarte   54'


Gruppe C

rediger

Tabell

rediger
Lag S V U T + - +/- P
  Sovjetunionen 3 2 1 0 9 1 +8 5
  Frankrike 3 2 1 0 5 1 +4 5
  Ungarn 3 1 0 2 2 9 −7 2
  Canada 3 0 0 3 0 5 −5 0

Resultater

rediger
1. juni
Canada   0 – 1   Frankrike Estadio León, León
Tilskuere: 36 000
Dommer:   Hernán Silva
Jean-Pierre Papin   79'
2. juni
Sovjetunionen   6 – 0   Ungarn Estadio Sergio León Chavez, Irapuato
Tilskuere: 16 500
Dommer:   Luigi Agnolin
Pavlo Jakovenko   2'
Sergej Alejnikov   4'
Ihor Belanov   24' (straffe)
Ivan Jaremsjuk   66', 73'
Sergey Rodionov   80'
5. juni
Frankrike   1 – 1   Sovjetunionen Estadio León, León
Tilskuere: 36 540
Dommer:   Romualdo Arppi Filho
Luis Fernández   60' Vasyl Rats   53'
6. juni
Ungarn   2 – 0   Canada Estadio Sergio León Chavez, Irapuato
Tilskuere: 13 800
Dommer:   Jamal Al Sharif
Márton Esterházy   2'
Lajos Détári   75'
9. juni
Ungarn   0 – 3   Frankrike Estadio León, León
Tilskuere: 31 420
Dommer:   Carlos Silva Valente
Yannick Stopyra   29'
Jean Tigana   62'
Dominique Rocheteau   84'
9. juni
Sovjetunionen   2 – 0   Canada Estadio Sergio León Chavez, Irapuato
Tilskuere: 14 200
Dommer:   Zoran Petrović
Oleg Blokhin   58'
Oleksandr Zavarov   74'


Gruppe D

rediger

Tabell

rediger
Lag S V U T + - +/- P
  Brasil 3 3 0 0 5 0 +5 6
  Spania 3 2 0 1 5 2 +3 4
  Nord-Irland 3 0 1 2 2 6 −4 1
  Algerie 3 0 1 2 1 5 −4 1

Resultater

rediger
1. juni
Spania   0 – 1   Brasil Estadio Jalisco, Guadalajara
Tilskuere: 35 748
Dommer:   Chris Bambridge
Sócrates   62'
3. juni
Algerie   1 – 1   Nord-Irland Estadio Tres de Marzo, Guadalajara
Tilskuere: 22 000
Dommer:   Valeri Butenko
Djamel Zidane   59' Norman Whiteside   6'
6. juni
Brasil   1 – 0   Algerie Estadio Jalisco, Guadalajara
Tilskuere: 48 000
Dommer:   Rómulo Méndez
Careca   66'
7. juni
Nord-Irland   1 – 2   Spania Estadio Tres de Marzo, Guadalajara
Tilskuere: 28 000
Dommer:   Horst Brummeier
Colin Clarke   46' Emilio Butragueño   1'
Julio Salinas   18'
12. juni
Nord-Irland   0 – 3   Brasil Estadio Jalisco, Guadalajara
Tilskuere: 51 000
Dommer:   Siegfried Kirschen
Careca   15', 87'
Josimar   42'
12. juni
Algerie   0 – 3   Spania Estadio Tecnológico, Monterrey
Tilskuere: 23 980
Dommer:   Shizuo Takada
Ramón Calderé   15', 68'
Eloy   70'


Gruppe E

rediger

Tabell

rediger
Lag S V U T + - +/- P
  Danmark 3 3 0 0 9 1 +8 6
  Vest-Tyskland 3 1 1 1 3 4 −1 3
  Uruguay 3 0 2 1 2 7 −5 2
  Skottland 3 0 1 2 1 3 −2 1

Resultater

rediger
4. juni
Uruguay   1 – 1   Vest-Tyskland Estadio Corregidora, Santiago de Querétaro
Tilskuere: 30 500
Dommer:   Vojtěch Christov
Antonio Alzamendi   4' Klaus Allofs   84'
4. juni
Skottland   0 – 1   Danmark Estadio Neza 86, Ciudad Nezahualcóyotl
Tilskuere: 18 000
Dommer:   Lajos Nemeth
Preben Elkjær   57'
8. juni
Vest-Tyskland   2 – 1   Skottland Estadio Corregidora, Santiago de Querétaro
Tilskuere: 30 000
Dommer:   Ionan Igna
Rudi Völler   23'
Klaus Allofs   49'
Gordon Strachan   18'
8. juni
Danmark   6 – 1   Uruguay Estadio Neza 86, Ciudad Nezahualcóyotl
Tilskuere: 26 500
Dommer:   Antonio Márquez Ramírez
Preben Elkjær   11', 67', 80'
Søren Lerby   41'
Michael Laudrup   52'
Jesper Olsen   88'
Francescoli   45' (straffe)
13. juni
Danmark   2 – 0   Vest-Tyskland Estadio Corregidora, Santiago de Querétaro
Tilskuere: 36 000
Dommer:   Alexis Ponnet
Jesper Olsen   43' (straffe)
John Eriksen   62'
13. juni
Skottland   0 – 0   Uruguay Estadio Neza 86, Ciudad Nezahualcóyotl
Tilskuere: 20 000
Dommer:   Joël Quiniou


Gruppe F

rediger

Tabell

rediger
Lag S V U T + - +/- P
  Marokko 3 1 2 0 3 1 +2 4
  England 3 1 1 1 3 1 +2 3
  Polen 3 1 1 1 1 3 −2 3
  Portugal 3 1 0 2 2 4 −2 2

Resultater

rediger
2. juni
Marokko   0 – 0   Polen Estadio Tecnológico, Monterrey
Tilskuere: 19 900
Dommer:   José Luis Martínez Bazán
3. juni
Portugal   1 – 0   England Estadio Tecnológico, Monterrey
Tilskuere: 23 000
Dommer:   Volker Roth
Carlos Manuel   76'
6. juni
England   0 – 0   Marokko Estadio Tecnológico, Monterrey
Tilskuere: 20 200
Dommer:   Gabriel González
7. juni
Polen   1 – 0   Portugal Estadio Tecnológico, Monterrey
Tilskuere: 19 915
Dommer:   Ali Bin Nasser
Włodzimierz Smolarek   68'
11. juni
England   3 – 0   Polen Estadio Tecnológico, Monterrey
Tilskuere: 22 700
Dommer:   André Daina
Gary Lineker   9', 14', 34'
11. juni
Portugal   1 – 3   Marokko Estadio Tres de Marzo, Guadalajara
Tilskuere: 28 000
Dommer:   Alan Snoddy
Diamantino Miranda   80' Abderrazak Khairi   19', 26'
Abdelkrim Merry Krimau   62'


Rangering av lagene på tredjeplass

rediger

De to beste lagene i hver gruppe gikk videre, i tillegg til de fire beste treerne. Disse ble valgt gjennom sammenligning mellom treerne i de seks gruppene uten å ta hensyn på kvaliteten på motstanderne.

Gruppe Lag K V U T + - MF P
B   Belgia 3 1 1 1 5 5 0 3
F   Polen 3 1 1 1 1 3 −2 3
A   Bulgaria 3 0 2 1 2 4 −2 2
E   Uruguay 3 0 2 1 2 7 −5 2
C   Ungarn 3 1 0 2 2 9 −7 2
D   Nord-Irland 3 0 1 2 2 6 −4 1

Med dette resultatet gikk altså Belgia, Polen, Bulgaria og Uruguay videre som beste treer, mens Ungarn og Nord-Irland gikk ut. Ettersom seier ga 2 poeng, kom Ungarn ikke med. Reglene om 3 poeng per seier ble ikke innført før i 1994, for øvrig siste gang treerlag gikk videre. Med tre poeng hadde Ungarn passert Uruguay og Bulgaria.

Cupspill

rediger

Oversikt

rediger

I åttendedelsfinalene spilte de fire gruppetreerne mot fire gruppevinnere, mens de to gjenværende gruppevinnerne møtte to gruppetoere. De gjenværende fire gruppetoerne ble satt opp mot hverandre.

8-delsfinale Kvartfinale Semifinale Finale
                           
16. juni – Puebla            
   Argentina  1
22. juni – Mexico by
   Uruguay  0  
   Argentina  2
18. juni – Mexico by
     England  1  
   England  3
25. juni – Mexico by
   Paraguay  0  
   Argentina  2
18. juni – Querétaro
     Belgia  0  
   Danmark  1
22. juni – Puebla
   Spania  5  
   Spania  1 (4)
15. juni – León
     Belgia (str.)  1 (5)  
   Sovjetunionen  3
29. juni – Mexico by
   Belgia (e.e.o)  4  
   Argentina  3
16. juni – Guadalajara
     Vest-Tyskland  2
   Brasil  4
21. juni – Guadalajara
   Polen  0  
   Brasil  1 (3)
17. juni – Mexico by
     Frankrike (str.)  1 (4)  
   Italia  0
25. juni – Guadalajara
   Frankrike  2  
   Frankrike  0
17. juni – Monterrey
     Vest-Tyskland  2   Bronsefinale
   Marokko  0
21. juni – Monterrey 28. juni – Puebla
   Vest-Tyskland  1  
   Vest-Tyskland (str.)  0 (4)    Frankrike (e.e.o)  4
15. juni – Mexico by
     Mexico  0 (1)      Belgia  2
   Mexico  2
   Bulgaria  0  

Åttendedelsfinaler

rediger
15. juni1986
12:00 CST
Mexico   2 – 0   Bulgaria Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 114 580
Dommer:   Romualdo Arppi Filho
Manuel Negrete   34'
Raúl Servín   61'


15. juni1986
16:00 CST
Sovjetunionen   3 – 4 (e.e.o.)   Belgia Estadio León, León (Guanajuato)
Tilskuere: 32 277
Dommer:   Erik Fredriksson
Igor Belanov   27', 70', 111' (straffe) Enzo Scifo   56'
Jan Ceulemans   77'
Stéphan Demol   102'
Nico Claesen   110'


16. juni1986
12:00 CST
Brasil   4 – 0   Polen Estadio Jalisco, Guadalajara
Tilskuere: 45 000
Dommer:   Volker Roth
Sócrates   30' (straffe)
Josimar   55'
Edinho   79'
Careca   83' (straffe)


16. juni1986
16:00 CST
Argentina   1 – 0   Uruguay Estadio Cuauhtémoc, Puebla
Tilskuere: 26 000
Dommer:   Luigi Agnolin
Pedro Pasculli   42'


17. juni1986
12:00 CST
Italia   0 – 2   Frankrike Estadio Olímpico Universitario, Mexico by
Tilskuere: 70 000
Dommer:   Carlos Espósito
Michel Platini   15'
Yannick Stopyra   57'


17. juni1986
16:00 CST
Marokko   0 – 1   Vest-Tyskland Estadio Universitario, Monterrey
Tilskuere: 19 800
Dommer:   Zoran Petrović
Lothar Matthäus   87'


18. juni1986
12:00 CST
England   3 – 0   Paraguay Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 97 728
Dommer:   Jamal Al Sharif
Gary Lineker   31', 73'
Peter Beardsley   56'


18. juni1986
16:00 CST
Danmark   1 – 5   Spania Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 38 500
Dommer:   Jan Keizer
Jesper Olsen   33' (straffe) Emilio Butragueño   43', 56', 80', 88' (straffe)
Andoni Goikoetxea   68' (straffe)


Kvartfinaler

rediger
21. juni1986
12:00 CST
Brasil   1 – 1 (e.e.o.)   Frankrike Estadio Jalisco, Guadalajara
Tilskuere: 65 000
Dommer:   Ioan Igna
Careca   17'


Sócrates  
Alemao  
Zico  
Branco  
Júlio César  

Straffesparkkonkurranse
3 – 4
Michel Platini   40'


Yannick Stopyra  
Manuel Amoros  
Bruno Bellone  
Michel Platini  
Luis Fernández  


21. juni1986
16:00 CST
Vest-Tyskland   0 – 0 (e.e.o.)   Mexico Estadio Universitario, Leon
Tilskuere: 41 700
Dommer:   Jesús Díaz



Klaus Allofs  
Andreas Brehme  
Lothar Matthäus  
Pierre Littbarski  

Straffesparkkonkurranse
4 – 1



Manuel Negrete  
Fernando Quirarte  
Raúl Servín  


22. juni1986
12:00 CST
Argentina   2 – 1   England Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 114 580
Dommer:   Ali Bin Nasser
Diego Maradona   51', 55' Gary Lineker   81'


22. juni1986
16:00 CST
Spania   1 – 1 (e.e.o.)   Belgia Estadio Cuauhtémoc, Puebla
Tilskuere: 45 000
Dommer:   Siegfried Kirschen
Juan Antonio Señor   85'


Juan Antonio Señor  
Eloy  
Chendo  
Emilio Butragueño  
Victor Munoz  

Straffesparkkonkurranse
4 – 5
Jan Ceulemans   35'


Nico Claesen  
Enzo Scifo  
Hugo Broos  
Patrick Vervoort  
Leo Van Der Elst  


Semifinaler

rediger
25. juni1986
12:00 CST
Frankrike   0 – 2   Vest-Tyskland Estadio Jalisco, Guadalajara
Tilskuere: 45 580
Dommer:   Luigi Agnolin
Andreas Brehme   9'
Rudi Völler   89'


25. juni1986
16:00 CST
Argentina   2 – 0   Belgia Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 114 500
Dommer:   Antonio Márquez Ramírez
Diego Maradona   51', 63'


Bronsefinalen

rediger
28. juni1986
Belgia   2 – 4 (e.e.o)   Frankrike Estadio Cuauhtémoc, Puebla
Tilskuere: 21 000
Dommer:   George Courtney
Jan Ceulemans   11'
Nico Claesen   73'
Jean-Marc Ferreri   27'
Jean-Pierre Papin   43'
Bernard Genghini   104'
Manuel Amoros   111' (straffe)


Finalen

rediger
29. juni1986
Argentina   3 – 2   Vest-Tyskland Estadio Azteca, Mexico by
Tilskuere: 114 600
Dommer:   Romualdo Arppi Filho
José Luis Brown   23'
Jorge Valdano   56'
Jorge Burruchaga   84'
Rapport Karl-Heinz Rummenigge   74'
Rudi Völler   81'


     
 
 
Argentina
     
 
 
Vest-Tyskland
GK 18 Nery Pumpido   85'
SW 5 José Luis Brown
CB 9 José Cuciuffo
CB 19 Oscar Ruggeri
RWB 14 Ricardo Giusti
LWB 16 Julio Olarticoechea   77'
DM 2 Sergio Batista
CM 12 Héctor Enrique   81'
AM 10 Diego Maradona (c)   17'
SS 7 Jorge Burruchaga   90'
CF 11 Jorge Valdano
Innbyttere:
MF 21 Marcelo Trobbiani  90'
Trener:
  Carlos Bilardo
 
GK 1 Harald Schumacher
SW 17 Ditmar Jakobs
CB 4 Karlheinz Förster
CB 2 Hans-Peter Briegel   62'
RWB 14 Thomas Berthold
LWB 3 Andreas Brehme
CM 6 Norbert Eder
CM 8 Lothar Matthäus   21'
AM 10 Felix Magath   62'
CF 11 Karl-Heinz Rummenigge (c)
CF 19 Klaus Allofs   46'
Innbyttere:
FW 9 Rudi Völler  46'
FW 20 Dieter Hoeneß  62'
Trener:
  Franz Beckenbauer

Linjemenn:
  Erik Fredriksson (Sverige)
  Berny Ulloa Morera (Costa Rica)

Kampregler:

Toppscorere

rediger

[1]

Nr. Spiller Mål
1   Gary Lineker 6
2   Careca 5
2   Emilio Butragueño 5
2   Diego Maradona 5
5   Preben Elkjær Larsen 4
5   Jorge Valdano 4
5   Igor Belanov 4
8   Alessandro Altobelli 4
8   Jesper Olsen 3
8   Rudi Völler 3
8   Jan Ceulemans 3
8   Nico Claesen 3
2 mål
1 mål
Selvmål


Referanser

rediger