United States Navy
United States Navy (USN; norsk: De forente staters marine) er USAs marine. USN består per oktober 2016 av 272 stridsklare skip, over 3 700 luftfartøyer, omtrent 327 000 mannskaper og omtrent 108 000 er reservister.[2]
United States Navy | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Aktiv | 1794– | ||
Land | USA | ||
Etablert | 13. oktober 1775 | ||
Type | Marine | ||
Størrelse | 644 857 (1946) (militært personell)[1] | ||
Hovedkvarter | The Pentagon | ||
Operativt oppdrag | |||
Rolle | sjøkrigføring | ||
Konflikter | den amerikanske uavhengighetskrigen, Den fransk-amerikanske krig, Barbary Wars, 1812-krigen, Den meksikansk-amerikanske krigen, Den amerikanske borgerkrigen, Den spansk-amerikanske krigen, første verdenskrig, andre verdenskrig, Koreakrigen, Vietnamkrigen, operasjon «Eagle Claw», Operasjon Urgent Fury, Bombingen av Libya i 1986, USAs invasjon av Panama, Gulfkrigen, Den somaliske borgerkrig, operasjon «Deliberate Force», Operation Allied Force, krigen i Afghanistan, Irak-krigen, Operation Odyssey Dawn |
Organisasjon
redigerUSN er én av to separate forsvarsgrener i Marinedepartementet (Department of the Navy), som hører under det amerikanske Forsvarsdepartementet (Department of Defense) – den andre er United States Marine Corps.
Administrativt styres USN av en Stabssjef, en firestjerners admiral som er tjenestens høyeste offiser. Stabssjefen er underlagt Marineministeren, en sivil embetsmann som styrer Marinedepartementet og som igjen rapporterer til Forsvarsministeren.
Operativt styres USN av to separate flåter – en i Atlanterhavet og en i Stillehavet. De operative ressursene forvaltes av 9 felleskommandoer som operativt rapporterer direkte til USAs president. Totalt sett har US Navy rundt 500 000 personell med 4 ganger flere som reserve.
Baser
redigerUSN har et stort antall baser for å støtte opp om opersjoner over hele verden. De fleste basene ligger langs vest- og østkysten av USA, men de har også baser på flere av de oversjøiske territoriene og i andre land, som Italia og Japan.
Fartøyer i tjeneste
redigerSkip som er i aktiv tjeneste i US Navy har navn som begynner med USS, United States Ship. Skip som ikke er satt i aktiv tjeneste eller er bemannet med sivilt personell har navn som begynner med USNS, United States Naval Ship.
Hangarskip
redigerUSAs hangarskip opererer med jagerfly av typen Boeing F/A-18C/D og den nyere Boeing F/A-18E/F/G Super Hornet – som er en videreutviklet og større versjon. Jagerfly av typen Grumman F-14 Tomcat er nå blitt faset ut av marinens tjeneste. Dette skjedde høsten 2006, da de siste ble erstattet av en leveranse med Super Hornet. Hangarskipet USS «George Washington» var det siste skipet i USAs marine som opererte med denne flytypen.
USAs hangarskip opererer i Carrier Strike Group med et hangarskip i hver hangarskipgruppe. USA opererer idag med 11 hangarskipgrupper.
- USS «Nimitz»
- USS «Dwight D. Eisenhower»
- USS «Carl Vinson»
- USS «Theodore Roosevelt»
- USS «Abraham Lincoln»
- USS «George Washington»
- USS «John C. Stennis»
- USS «Harry S. Truman»
- USS «Ronald Reagan»
- USS «George H.W. Bush»
- USS «Gerald R. Ford» (CVN-78) byggingen startet i 2009, ferdig i 2017, fullt operativ i 2023.
- USS «John F. Kennedy» (CVN-79) byggingen starter i 2013, planlagt ferdig 2020 og skal erstatte USS «Nimitz» (CVN-68).
- USS «Enterprise» (CVN-80) byggingen starter i 2018, planlagt ferdig i 2025 og skal erstatte USS «Dwight D. Eisenhower» (CVN-69).
Kryssere
redigerUS Navy opererer i 2009 én klasse kryssere:
Jagere
redigerUS Navy opererer i 2009 én klasse jagere:
- Arleigh Burke-klassen
- Zumwalt-klassen (under bygging)
Undervannsbåter
redigerUS Navy opererer med følgende typer undervannsbåter:
- Angrepsubåter (SSN):
- Ballistiske-missilubåter (SSBN)
- Missilubåter (SSGN)
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Jane's Fighting Ships 1946-47, side(r) 329[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Dagssituasjonen, www.navy.mil». Arkivert fra originalen 21. desember 2010. Besøkt 14. september 2011.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) United States Navy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons