Trygve J. B. Hoff
Trygve Jacob Broch Hoff (født 12. november 1895, død 4. januar 1982 ) var en norsk økonom, forfatter og redaktør for tidsskriftet Farmand.
| Trygve J. B. Hoff Trygve Jacob Broch Hoff | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Trygve Jacob Broch Hoff 12. nov. 1895[1][2]  Kristiania | ||
| Død | 4. jan. 1982[1] (86 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Økonom, redaktør | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Utdannelse | Samfunnsøkonomi | ||
| Ektefelle | Astrid Henriette Gundersen, Aase Synnøve Bye | ||
| Foreldre | Alf Eidsen Rosenberg Hoff, Margrethe Jacobsen | ||
| Barn | Per R. Hoff, Ole-Jacob Hoff, Margrethe (Grethe) Hoff | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Medlem av | Mont Pelerin Society | ||
Hoff kjøpte Farmand i 1935, og drev det frem til å bli et av Norges ledende organ for samfunnsdebatt. Hans redaksjonelle linje var klar. Han kjempet for det frie næringsliv, og var en motstander av reguleringspolitikken som vokste frem i 1930-årene. I programartikkelen fra 1935 skrev han: «Vi ser ikke kun på denne kamp for næringslivets frihet fra et økonomisk standpunkt. Vi betrakter den som et ledd i kampen for den personlige frihet og talefriheten. Både i diktaturstatene og her hjemme går kampen mot næringslivets frihet hånd i hånd med kampen mot den personlige frihet og ytringsfriheten.»[3]
Hoff advarte tidlig mot såvel nazisme som kommunisme. Farmand ble også, som den første norske publikasjonen, stanset av okkupasjonsmyndighetene umiddelbart etter den tyske invasjonen 9. april 1940.[4]
I 1938 forsvarte Hoff doktorgradsavhandlingen sin ved Universitetet i Oslo. Temaet for avhandlingen var kalkulasjonsproblemet i en sosialistisk planøkonomi.[5] Spørsmålet han gjorde rede for, var om det var mulig å sikre effektiv ressursbruk når informasjonen som er gitt gjennom desentralisert prisfastsettelse, ikke produserer parametre for effektivitetsvurdering.
Hoffs konklusjon var entydig. Sosialistiske økonomier vil i det lange løp utnytte ressursene de har til rådighet på en ineffektiv måte. Det vil ikke være mulig å skape alternative måter å bringe til veie informasjonen som markedspriser gir.
Til tross for mye positiv omtale og publisitet fikk boken liten innflytelse blant norske fagøkonomer. Ifølge Tore Jørgen Hanisch og Arild Sæther skyldtes dette antagelig at professor Ragnar Frisch var sterkt uenig med Hoff både når det gjaldt politikk og metode.[6] Grunnen kan også ha vært at Hoff ikke var noen faglig pioner. Han var ingen godt teknisk skolert økonom, og holdt seg konsekvent til en litterær form i sitt forfatterskap. Ifølge Lars Peder Nordbakken bar boken om økonomisk kalkulasjon i sosialistiske samfunn i første rekke preg av å være en oversiktlig litteraturanalyse.[7]
I 1941 var det en brevveksling mellom Hoff og Frisch hvor de kom inn på både doktoravhandlingens tekniske spørsmål og de politiske konsekvensene, blant de sistnevnte hvorvidt åndsfriheten kan sikres i et samfunn som regulerer nærlingslivet. Frisch ga uttrykk for at målet etter hans mening burde være «et regulert næringsliv og et fritt åndsliv». Hoff mente derinot at dette var en umulighet. Dersom man ville regulere næringslivet, måtte man regulere åndslivet også.[8]
Mens han arbeidet med doktoravhandlingen, hadde Hoff kontakt med Friedrich von Hayek og Ludwig von Mises.[9] Kontakten og vennskapet med Hayek førte til at da sistnevnte tok initiativet til å danne Mont Pelerin Society. I 1948 ble Hoff bedt om å være med som en av stifterne.[10] Senere ble også hans sønn Ole Jacob Hoff medlem av Mont Pelerin Society. Kontakten med medlemmene av Mont Pelerin Society kom til å prege Trygve Hoff betydelig.[11] Mont Pelerin ble betegnet som et «åndehull» der det var mulig for likesinnede liberalistiske intellektuelle å diskutere, utveksle og utvikle ideer.
Hoffs største arbeidsinnsats ble likevel tidsskriftet, der han ukentlig leverte aktuelle innslag, dels i form av ledere og kommentarer og dels som småbetraktninger. Han var også tidlig ute som abonnent på det britiske bladet Punch, og fikk adgang til deres beste vitsetegninger ved å bevise at han eide hele første årgang, noe han selv fortalte.
Publikasjoner
redigerReferanser
rediger- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Trygve Jacob Broch Hoff, Norsk biografisk leksikon ID Trygve_J_B_Hoff, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Trygve Hoff, SNAC Ark-ID w6461fwj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Eid, Tord K. (2007). «Den glemte økonomen: Trygve J.B. Hoff – En motpol til Frisch». Observator (1). Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 23. september 2010.
- ^ Sørensen, Øystein (1991). «Liberalismens historie i Norge – noen hovedlinjer». Ideer om frihet (1-2). Arkivert fra originalen 25. mars 2015. Besøkt 22. september 2010.
- ^ Sandmo (2006, s. 282)
- ^ Hanisch, T. J. & Sæther, A. (2005). «Den glemte avhandling «Trygve J.B. Hoff: Økonomisk kalkulasjon i socialistiske samfund»». Praktisk økonomi og finans (2).
- ^ Nordbakken, Lars P. (25. oktober 2007). «Mer enn en samfunnsøkonom». Minerva.
- ^ Bakke, Egil (12. november 1995). «Trygve J.B. Hoff – et hundreårsminne». Aftenposten. Arkivert fra originalen 25. september 2011.
- ^ «(no) Trygve J. B. Hoff» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Kaza, Greg (juni 1997). «The Mont Pelerin Society’s 50th Anniversary». The Freeman (på engelsk) (47 utg.) (6). Arkivert fra originalen 14. mai 2010. Besøkt 24. september 2010.
- ^ Garmann Johnsen, H. C. (1984). «'Østerrikerne' i Norge». Ideer om frihet (4).
Litteratur
rediger- Løvhaug, Johannes W. (2007). Politikk som idékamp. Oslo: Pax forlag. ISBN 978-82-530-3046-3.
- Sandmo, Agnar (2006). Samfunnsøkonomi – en idéhistorie. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-00851-6.
- Hartwell, Ronald M. (1995). A History of the Mont Pelerin Society (på engelsk). Indianapolis: Liberty Fund. ISBN 978-0865971363.
- (no) «Trygve J. B. Hoff» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
rediger- (en) Trygve J. B. Hoff – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Hoff, Trygve J.B. på Arkivportalen