Ski- og Fotballklubben Trygg
Ski- og Fotballklubben Trygg (stiftet 9. september 1907) var et norsk idrettslag fra Oslo. Klubben holdt til på Oslo vest og spilte en viktig rolle innen bandy, ishockey og fotball i tiden fra stiftelsen til andre verdenskrig. Trygg var med på å stifte både Norges Bandyforbund og Norges Ishockeyforbund. Klubben ble norgesmester i bandy i 1921 og i ishockey i 1935 og 1938.
| Trygg | |||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ski- og Fotballklubben Trygg | |||||||||||||||||||||||||||||
| Stiftet | 1907 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Idrettsgren(er) | bandy, fotball, ishockey og skisport | ||||||||||||||||||||||||||||
| Land | Norge | ||||||||||||||||||||||||||||
| By/kommune | Oslo kommune | ||||||||||||||||||||||||||||
| Sted | Oslo | ||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
I 1947 gikk Trygg sammen med en annen vestkantklubb, Mercantile, og sammenslutningen gikk under navnet Mercantile/Trygg fram til laget gradvis forsvant på 1950-tallet. Da Mercantile gjenoppsto i 1969 var Trygg-navnet borte.[1]
Stiftelsen
rediger9. september 1907 møttes ni gutter, alle under 15 år gamle, i Skovveien 12 i Kristiania og stiftet en fotball- og skiklubb. Disse var Bjarne og Haakon Holmsen, Ragnar og Thorvald E. Johnsen, Aage og Leif Tandberg, Thor Siegwarth, Rudolf Bøhme og Jacob Krefting. Det 10. medlemmet, Erling Aarberg, ga klubben navnet Trygg. Klubbens stiftere holdt til i strøket omkring Bondejordet på Frogner, vestkantens store friareal på denne tiden.[2]
Idrettsgrener
redigerFotball
redigerTrygg ble grunnlagt som en fotballklubb, og klubben vant C-klassen i Oslo da den i 1910 debuterte i seriesystemet på seniornivå. Klubben spilte i B-serien fram til 1915 og holdt seg deretter i A-serien helt til 1932, da den tapte kvalifiseringskampen mot B.14.[3] Trygg spilte seg etter hvert opp igjen i det øverste selskap men rykket endelig ned i 1936.[4]
Sin beste cupprestasjon gjorde klubben i 1920 da den spilte seg til åttendedelsfinalen. Trygg hadde dessuten flere landslagsspillere i fotball, viktigst var Jacob Berner som spilte 25 landskamper i perioden 1923–1930.[5]
Bandy
redigerTrygg var en av pionérklubbene i norsk bandy. Klubben debuterte i norgesmesterskapet i 1915 og vant NM i bandy i 1921. I tillegg tapte Trygg hele ti NM-finaler i perioden 1915–1930, de fleste mot Ready. Fra 1920 til 1932 ble klubben Oslo-mester seks ganger, men etter at nasjonalt seriespill ble innført høsten 1932 levde Trygg en heistilværelse mellom de to øverste divisjonene.
Trygg var blant de ni klubbene som stiftet Norges Bandyforbund 17. oktober 1920. Rolf Gjertsen var formann i forbundet fra 1928 til 1930.[6]
Ishockey
redigerDet var Trygg som innførte ishockey til Norge, etter et initiativ fra Rolf Gjertsen.[7] 12. november 1932 startet klubben ishockeygruppe med Gjertsen som formann. Opprinnelig ønsket Trygg at bandy- og ishockeysporten skulle legges under felles ledelse, men da bandyforbundet ikke var interessert i dette tok klubben initiativ til å opprette et eget ishockeyforbund.[6] Norges ishockeyforbund ble stiftet 18. september 1934 med Rolf Gjertsen som formann og Ludvig Christiansen som nestformann. I 1935 vant Trygg det første norgesmesterskapet som ble arrangert, og klubben vant også i 1938. Senere samme år meldte store deler av klubbens ishockeylag overgang til Ready,[8] og Trygg rykket ned den påfølgende sesongen.
Skisport
redigerTrygg ble medlem av Kristiania skikrets i januar 1909. Av skiidrettene var det i hopp klubbens medlemmer utmerket seg mest. Kaare Gletisch (1919) og Per Østern (1922) vant begge yngste klasse i Holmenkollrennet. Skiidrett fikk aldri en dominerende stilling i klubben.[2] Dette har sammenheng med klubbens store satsing på bandy og ishockey.[9]
Sammenslutning med Mercantile
redigerSelv om Trygg i 1932 hadde 200 medlemmer i junioravdelingen,[9] gikk det nedover med rekrutteringen utover 1930-tallet. Da aktiviteten skulle tas opp igjen etter frigjøringen i 1945, slet klubben dessuten med dårlig økonomi og manglende tilgang på treningsbane. De samme problemene gjorde seg gjeldende også i en annen vestkantklubb, Mercantile Ski- og Fotballklubb, så de to klubbene valgte å slå seg sammen i 1947.[10][11] Det viste seg imidlertid at vanskelighetene vedvarte for sammenslutningen, så Mercantile/Trygg hensov gradvis på 1950-tallet. I 1954 la klubben ned fotballavdelingen og endret navn til kun Mercantile.[1][2] Klubbens avdelinger for ishockey og ski levde videre noen år, men også disse forsvant.
Klubbens aldermannsliga i fotball opprettholdt imidlertid et passivt medlemskap i Norges Fotballforbund. Dette gjorde det mulig å gjenoppta aktiviteten i 1969.[1] Ved omstarten ble kun Mercantile-navnet tatt i bruk. Klubben har senere blitt lagt ned og gjenopptatt enda en gang.[12]
Landslagsspillere fra Trygg
redigerBandy
rediger- Jacob Berner, 4 landskamper, debut 1927.
- Ludvig «Lullu» Christiansen, 4 landskamper, debut 1928.
- Ole Engh, 1 landskamp, debut 1930.
- Helge Thoresen, 1 landskamp, debut 1932.
- Anders Wiig, 1 landskamp, debut 1930.
Fotball
rediger- Jacob Berner, 25 landskamper, debut 1923.
- Harald Halvorsen, 1 landskamp, debut 1925.
- Olaf Hegnander, 1 landskamp, debut 1918.
- Wilhelm Rønning, 1 landskamp som Trygg-spiller, i 1917, totalt 2 landskamper.
Ishockey
redigerReferanser
rediger- ^ a b c «Historie. 1950-2006». mercantile.no. Besøkt 19. september 2011.[død lenke]
- ^ a b c Jakob Vaage, red. (1956). Norske skiløpere: skihistorisk oppslagsverk i 5 bind. Østlandet Sør. Oslo: Skiforlaget – Erling Ranheim. s. 451–453.
- ^ Aftenposten 12. september 1932.
- ^ Aftenposten 28. august 1936.
- ^ «A-landslagsspillere menn 1908-2009» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. juli 2011. Besøkt 5. juli 2010.
- ^ a b Arne Riis (red.) (1970). Norges Bandyforbund 1920–1970. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 12.
- ^ Per Hauge-Moe (1959). Norges ishockeyforbund: 18. 9. 1934: 25 år. Oslo.
- ^ Torvald Greve og Lauritz Stang, red. (1957). Ready 1907-1957. Oslo.
- ^ a b Aftenposten 9. september 1932.
- ^ Aftenposten 20. juni 1953.
- ^ Lejo (9. mai 1952). «Klubblederne går trette - spillerne forsvinner og kassa forblir tom». Verdens Gang.
- ^ Aslân W.A. Farschian (24. mai 2008). «Hvor er dommer'n?». Aftenposten Aften.
- ^ a b «Internasjonale spillere menn» (PDF). Norges Ishockeyforbund. Arkivert fra originalen (pdf) 4. januar 2015. Besøkt 14. september 2014.
- ^ «Landslagspillere menn senior 1937/38». Norges Ishockeyforbund. 5. mai 2003. Arkivert fra originalen 14. september 2014. Besøkt 14. september 2014.