Tristan Tzara (født Sami Rosenstock 4. apriljul./ 16. april 1896greg., død 24. desember 1963) var en rumenskfødt poet og essayist. Tzara bodde mesteparten av livet i Frankrike, og er kjent som en av grunnleggerne av dada-bevegelsen i Zürich i 1916.

Tristan Tzara
FødtSamuel Rosenstock
16. apr. 1896[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Moinești[5]
Bacău[6]
Død24. des. 1963[5][7][8][9]Rediger på Wikidata (67 år)
7. arrondissement[5]
Paris[6]
BeskjeftigelseKunstsamler, lyriker,[10] skribent,[11][10][12] diplomat, filmregissør, oversetter, dramatiker, essayist, komponist, performancekunstner, litteraturkritiker, fransk motstandskjemper, tegner, fotograf, aktivist
EktefelleGreta Knutson (19251942) (avslutningsårsak: skilsmisse)
BarnChristophe Tzara
PartiParti communiste français[13]
NasjonalitetRomania
Frankrike (1947–)[14][15]
GravlagtCimetière du Montparnasse
SpråkFransk,[16] rumensk, jiddisch
PeriodeDadaisme, surrealisme
SjangerPoesi, pamflett
Debuterte1912
Aktive år1912
Viktige verkHandkerchief of Clouds
Påvirket avJules Laforgue
IMDbIMDb
Signatur
Tristan Tzaras signatur

Mens han bodde i Paris engasjerte Tzara og hans ektefelle, den svenske kunstneren Greta Knutson[17], arkitekten Adolf Loos til å tegne en villa for seg. Villaen stod ferdig i 1925 på adressen Avenue Junot 15 på Montmartre.

Under andre verdenskrig var Tzara en av 44 rumenske jøder hvis verker Ion Antonescus regjering nedla forbud mot å selge i bokhandlene i Romania.[18]

Bildegalleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ SIKART, oppført som Tzara, Tristan, SIKART ID 13161760, besøkt 18. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Roglo, Roglo person ID p=samuel;n=rosenstock, oppført som Samuel Rosenstock[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0068110[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Tzara, Tristan[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c dødsattest, archives.paris.fr, besøkt 17. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000605372, besøkt 22. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 17898, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ HDS ID 046853, besøkt 25. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ BNF-ID 119273045, besøkt 25. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b https://cs.isabart.org/person/17898; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 17898.
  11. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  12. ^ https://www.boijmans.nl/en/collection/artworks/168574/l-aventure-dada-1916-1922; Collectie Boijmans Online; besøksdato: 19. april 2024.
  13. ^ books.google.co.jp[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Journal officiel de la République française, gallica.bnf.fr, utgitt 20. april 1947[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 13398, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 119273045, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  17. ^ Carponen, Claire. «A $2.8 Million Paris Flat In An Adolf Loos-Designed Building Hits The Market». Forbes (på engelsk). Besøkt 16. august 2024. «In the mid-1920s, Romanian-born French avant-garde poet Tristan Tzara commissioned Loos to build a home in Paris for him and his wife Greta Knutson, a Swedish visual artist, art critic, writer, and poet. The result was the Maison Tristan Tzara. The home is the only built project by Loos in France.» 
  18. ^ Radu Ioanid, "The Romanian Press: Preparing the Ground for the Holocaust and Reporting on Its Implementation", in Robert Moses Shapiro, Why Didn't the Press Shout?: American and International Journalism during the Holocaust, Ktav, Hoboken, 2003, p.404. ISBN 0-88125-775-3; Liviu Rotman (ed.), Demnitate în vremuri de restriște, Editura Hasefer, Federation of Jewish Communities of Romania & Elie Wiesel National Institute for Studying the Holocaust in Romania, Bucharest, 2008, p.174-175. ISBN 978-973-630-189-6

Eksterne lenker

rediger