Wikipedia

Tina Turner

amerikanskfødt, sveitsisk sanger og danser

Tina Turner, også kjent som Little Ann, (født Anna Mae Bullock; 26. november 1939, død 24. mai 2023[22] i Küsnacht) var en amerikanskfødt sveitsisk[a][23][26] sanger, danser, låtskriver, skuespiller og forfatter. Hun blir regnet som en av verdens mest populære artister og blir ofte omtalt som «The Queen of Rock 'N' Roll».[22] Da hun døde hadde Turner solgt over 200 millioner plater og hun var da en av de mestselgende artister noengang. Turner er kjent for sin rå sangestemme, energi og utstråling på scenen, noe som gjorde hennes konserter populære. Turner inkluderte rockelåter av The Beatles og The Rolling Stones i repertoaret, og ble da kjent for et bredt publikum.[27][28][23]

Tina Turner
FødtAnna Mae Bullock
26. nov. 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brownsville (USA, Tennessee)[5][6][7][8]
Død24. mai 2023[9][10]Rediger på Wikidata (83 år)
Küsnacht (Sveits, Zürich)[11][12]
BeskjeftigelseSanger, danser, selvbiograf, låtskriver, plateartist, skuespiller, koreograf, musiker, filmregissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedSumner High School
EktefelleIke Turner (1962–1978) (bryllupssted: Tijuana, avslutningsårsak: skilsmisse)
Erwin Bach (2013–2023) (avslutningsårsak: personens død)[13]
Partner(e)Erwin Bach (1986–2013)
SøskenAlline Bullock (familierelasjon: eldre søster)
BarnRaymond Craig Turner (far: Raymond Hill)
Ronnie Turner (far: Ike Turner)
NasjonalitetUSA (1939–2013) (avslutningsårsak: relinquishment of United States nationality)[14]
Sveits (2013–2023) (avslutningsårsak: personens død, årsak: naturalisering)[15][12]
Medlem avIke & Tina Turner
Kings of Rhythm
Beyond
Utmerkelser
17 oppføringer
Kennedy Center Honors (2005)[16]
MOBO Awards (1999)[17]
American Music Award[18]
Grammy Award for Best R&B Performance by a Duo or Group with Vocals (1972) (for verk: Proud Mary, tema for: 1972 Grammy Awards)[19]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres[20]
Rock and Roll Hall of Fame (2021)[21]
Grammy Award for årets innspilling (1985) (for verk: What's Love Got to Do with It, tema for: 27th Annual Grammy Awards)[19]
Grammy Award for Best Country Collaboration with Vocals (1985) (for verk: What's Love Got to Do with It, tema for: 27th Annual Grammy Awards)[19]
Grammy Award for Best Female Rock Vocal Performance (1985) (for verk: Better Be Good to Me, tema for: 27th Annual Grammy Awards)[19]
Grammy Award for Best Female Rock Vocal Performance (1986) (for verk: One of the Living, tema for: 1986 Grammy Awards)[19]
Grammy Award for Best Female Rock Vocal Performance (1987) (for verk: Back Where You Started, tema for: 1987 Grammy Awards)[19]
Grammy Award for Best Female Rock Vocal Performance (1989) (for verk: Tina Live in Europe, tema for: 1989 Grammy Awards)[19]
Grammy Award for Album of the Year (2008) (for verk: River: The Joni Letters, tema for: 50th Annual Grammy Awards)[19]
Grammy Hall of Fame Award (1999) (for verk: River Deep – Mountain High)
Grammy Hall of Fame Award (2003) (for verk: Proud Mary)
Grammy Hall of Fame Award (2012) (for verk: What's Love Got to Do with It)
Musikalsk karriere
PseudonymTina Turner
SjangerRock, soulmusikk, popmusikk, countrymusikk, rock and roll, rhythm and blues, funk
InstrumentVokal
StemmetypeAlt
Aktive år1960–2020
PlateselskapCapitol Records, EMI, United Artists Records, Parlophone, Virgin
Nettstedhttps://www.tinaturnerofficial.com
IMDbIMDb
Notable verk
Private Dancer
Signatur
Tina Turners signatur
Tina Turner på Commons

Ike og Tina Turner fikk sin første topp 10-hit med «Proud Mary» av Creedence Clearwater Revival, og Tina Turner nådde med det ut til det ut til et bredt publikum. På 1980-tallet var hun en av de ledende rockevokalistene.[28][23][27] Tina Turner medvirket i kirkekor som ung.[29] Tina Turner var et artistnavn som Ike Turner ga henne.[27] Hun var relativt liten av vekst (163 cm) og brukte som regel høyhælte sko eller platåsko på scenen.[30][31] Tina Turner gjorde suksess særlig som konsertartist.[32]

Hun trakk seg offisielt tilbake i 2009, nær 70 år gammel og over 50 år som artist.[33] Tina – The Tina Turner Musical (2018) omhandler hennes liv og musikk, og har blitt satt opp i flere storbyer. Turner medvirket selv til utforming av musikalen.[33]

Liv og familie

rediger

Tina Turner ble født Anna Mae Bullock 26. november 1939 på Haywood Memorial Hospital i Brownsville. Kjelleren på sykehuset var forbeholdt svarte. Faren Floyd Richard Bullock var arbeidsformann på Poindexter-godset og førte oppsyn med driften på vegne av de hvite eierne; han var kirketjener i Woodlawn baptistkirke. Moren Zelma Bullock hadde delvis opphav i USAs urbefolkning (cherokee) og morens familie var kjent for sine høye kinnben.[34] Hun var også kjent som Little Ann. Hun vokste opp i Nutbush, et jordbruksdistrikt i Tennessee, der hun hjalp foreldrene på bomullsåkrene. Familien var etter forholdene velstående. Tina Turner sang som ung i koret i Spring Hill Baptist Church.[22][23][34][35]

Hun var gift med Ike Turner fra 1962 til 1978. Ekteskapet fikk i oppløsning blant annet på grunn av Ikes brutalitet, voldsomme sjalusi og kokainmisbruk. Etter skilsmissen var hun pengelens og med mye gjeld. Hun giftet seg i 2013 med tyske Erwin Bach (født 1956) etter å ha vært i et forhold til ham siden 1985 og sa samme år fra seg sitt statsborgerskap i USA. Bryllupet ble avholdt i Sveits og blant gjestene var David Bowie, Oprah Winfrey og Giorgio Armani. Hun flyttet sammen med ham til Sveits i 1995, hun lærte seg tysk og ble sveitsisk statsborger i april 2013. Bach hadde en ledende stilling i plateselskapet EMI som distribuerte Turners utgivelser utenfor USA. De ble kjent da Bach fikk ansvar for å ta i mot Turner da hun kom til Düsseldorf i 1985. Sønnene Craig og Ronnie døde før henne; hun adopterte og tok seg av Ikes to sønner. Hun døde 24. mai 2023 hjemme i Küsnacht nær Zürich, Sveits, etter noen års sykdom.[35][22][23][36][25][26][37][38]

The Ike & Tina Turner Revue

rediger

Anna Mae (Tina Turner) startet sin karriere i 1956 (mens hun fortsatt var på high school)[23] sammen med Ike Turner og The Kings of Rhythm. I St. Louis gikk hun for å høre Ike Turner med band på en klubb og han ble forbløffet over stemmen han hørte da hun tok mikrofonen og fremføre B.B. Kings «You Know I Love You». Han beskrev henne som Little Richard med kvinnestemme.[23] Ike Turner begynte å bruke henne som backing-sanger og ble kalt Little Ann i 1958 på den første singel, «Boxtop».[23]

Gjennombruddet kom i 1960 med sangen «A Fool in Love» der Tina Turner tok over som vokalist etter at Art Lassiter, bandets sanger, ikke dukket opp i lydstudio.[23] Ike Turner ga henne artistnavnet Tina Turner[35] i forbindelse med utgivelse av singelen, og bandet ble da hetende The Ike & Tina Turner Revue.[35] Hun skal ikke ha vært klar over at Ike ga henne dette artistnavnet som hun heller ikke likte noe særlig.[27]

I 1966 spilte hun inn sangen «River Deep – Mountain High» som ble produsert av Phil Spector[35] og regnes som en av rockemusikkens klassikere og et høydepunkt i Spectors karriere. Spector brukte over 100 musikere til å skape den karakteristiske Spector-lyden «wall of sound». Spector mente selv at det var hans beste produksjon og ble skuffet over lave salgstall.[39][40][41] Ike og Tina Turner var først kjent og populære hos et svart publikum i USA, og ble kjent for et hvitt publikum etter at de turnerte sammen med The Rolling Stones i 1966 i Storbritannia og særlig i 1969 i USA[23] og med låten «River Deep – Mountain High».[27] I 1970 ville Mick Jagger lage et dobbeltalbum der den ene platen skulle være konseropptak med Rolling Stones og den andre skulle være med bandets oppvarmere (Ike & Tina Turner og BB King). Plateselskapet Decca var ikke interessert i ha med disse ukjente artistene og Get Yer Ya-Ya’s Out! The Rolling Stones in Concert ble et vanlig enkeltalbum.[42] Suksessen var blant annet basert på Turners utstrålig på konsertscenen.[43]

Solokarrière

rediger

Hun ga ut sitt første soloalbum i 1974, Tina Turns the Country On!. Turner har gjort en del coverversjoner på låter av blant andre Kris Kristofferson, Bob Dylan, Olivia Newton-John, James Taylor og Dolly Parton. I 1975 spilte hun rollen som The Acid Queen i rockeoperaen Tommy og ga ut albumet Acid Queen senere. Albumet Rough ble gitt ut i 1978. Love Explosion ble gitt ut i 1979. Med bistand fra Newton-Johns manager, Roger Davies, gikk hun tilbake til den tøffe, rockete stilen som hadde gjort henne til stjerne. Karrieren fikk en ny giv på 1980-tallet med et nytt gjennombrudd i 1984.[23][41]

Våren 1984 gjorde Turner stor suksess med albumet Private Dancer (med tittellåten skrevet av Mark Knopfler) som solgte over 20 millioner kopier verden over [44]. Albumet fikk også tre Grammypriser i 1985. Senere samme år kom filmen Mad Max Beyond Thunderdome ut, der hun spilte rollen som Aunty Entity. Hun var også med på sangen «We Are the World» og spilte inn en egen sang på albumet We Are the World som het «Total Control». 13 juli sto hun på scenen på John F. Kennedy Stadium i Philadelphia under Live Aid. Selvbiografien I, Tina, ført i pennen av Kurt Loder, ble utgitt i 1986. Disney kjøpte rettighetene til boka som de i 1993 brukte for å lage filmen Tina, What's Love Got to Do with It. Senere samme år kom albumet Break Every Rule som ble tildelt en Grammy i 1987. 27. august 1986 fikk hun en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Albumet Foreign Affair ble gitt ut i 1989.

Filmmusikken til selvbiografien Tina, What's Love Got to Do with It spilte Turner inn selv og ga den ut som sitt åttende album, What's Love Got to Do with It, i 1993. I 1995 spilte hun inn «GoldenEye», tittellåten til James Bond-filmen med samme navn. Dette ble begynnelsen på Turners album Wildest Dreams som kom i 1996. Hennes siste album, Twenty Four Seven, ble spilt inn og gitt ut i 1999.

I mars 2000 la Turner ut på sin Twenty Four Seven Millennium Tour.

Den 28. september 2002 ble en del av Tennessee State Route 19 døpt Tina Turner Highway.[trenger referanse]

I 2008 la hun ut på sin avskjedsturne 50th Anniversary Tour. Hun holdt sin siste konsert 5. mai 2009 på Sheffield Arena i Storbritannia.[trenger referanse]

I april 2013, i en alder av 73 år, var Turner på forsiden av den tyske utgaven av magasinet Vogue. Hun er den eldste personen i verden som har vært på forsiden av Vogue. 4. juli samme år giftet Turner seg med Erwin Bach, som hun hadde vært sammen med siden 1986.[trenger referanse]

Den 21. mars 2018 var det verdenspremiere på musikalen Tina – The Tina Turner Musical. Sommeren 2018 fikk hun Grammy Lifetime Achievement Award, og i oktober 2018 kom hennes selvbiografi My Love Story.[trenger referanse]

Den 17. juni 2020 ga Kygo og Turner ut singelen «What's Love Got to Do with It». Høsten 2020 kom det to bøker. Den første var en bilde-biografi med tittelen That's My Life, og den andre var en bok om Turners innstilling til livet og de problemene hun hadde opplevd i årenes løp, med tittelen Happiness Becomes You.[trenger referanse]

Den 27. mars 2021 hadde dokumentaren Tina premiere på HBO. Den 31. oktober ble hun innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame som soloartist.[trenger referanse]

Turner var tilhenger av den nye religiøse bevegelse Sōka Gakkai International.[45]

Hennes formue ble i 2020 anslått av det sveitsiske finansblad Bilanz til 225 millioner sveitserfranc.[46]

Film

rediger

Utdypende artikkel: Tina Turners filmografi

Turner medvirket i flere filmer blant annet Mad Max Thunderdome (1985).[28] I 1975 utmerket hun seg som sanger og skuespiller i The Whos rockeopera Tommy. Turner fremførte tittelmelodien GoldenEye til James Bond-filmen GoldenEye (1995).[47]

 
Adrienne Warren (født 1987) fremstilte Turner i oppsetninger av Tina – The Tina Turner Musical

Diskografi

rediger

Utdypende artikkel: Tina Turners diskografi

Videografi

rediger

Utdypende artikkel: Tina Turners videografi

Turneer

rediger

Opptredener sammen med andre artister

rediger

I Norge

rediger

Konserter

rediger

TV

rediger

Priser og nominasjoner

rediger

Bøker

rediger

Noter

rediger
  1. ^ Turner var født og oppvokst i USA. Hun flyttet i 1995 til Sveits sammen med sin partner Erwin Bach. De giftet seg i 2013 og hun ga samme år formelt avkall på statsborgerskap i USA.[23][24][25]

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tina-Turner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0010294, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id turner-tina, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 27432, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, «Tina Turner», verkets språk engelsk, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tina-Turner, utgitt 26. mai 2023, besøkt 26. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Tina Turner», besøkt 26. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Ben Fong-Torres, «Tales of Ike and Tina Turner», verkets språk engelsk, utgitt 14. oktober 1971, besøkt 26. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Biographical Dictionary of Afro-American and African Musicians[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Tina Turner er død - TV 2», verkets språk dansk, utgitt 24. mai 2023, besøkt 24. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Tina Turner, 'Queen of Rock 'n' Roll', dies aged 83 in Switzerland», verkets språk engelsk, besøkt 24. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Sky News, «Tina Turner, 'Queen of Rock 'n' Roll', dies aged 83 in Switzerland», verkets språk engelsk, utgitt 24. mai 2023, besøkt 26. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118763237, besøkt 6. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Courtney Young, «Who Is Tina Turner's Husband? All About Erwin Bach», publisert i People, verkets språk engelsk, utgitt 31. mai 2023, besøkt 21. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Al Kamen, «Tina Turner formally ‘relinquishes’ U.S. citizenship», verkets språk engelsk, utgitt 12. november 2013, besøkt 27. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ William Grimes, «Tina Turner, Magnetic Singer of Explosive Power, Is Dead at 83», verkets språk engelsk, ISSN 0362-4331, utgitt 24. mai 2023, besøkt 25. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ John F. Kennedy Center for the Performing Arts, «Tina Turner», besøkt 12. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «1999 MOBO Awards», besøkt 12. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «Winners Database: Tina Turner», besøkt 12. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ a b c d e f g h Grammy Award, Grammy Awards artist-ID tina-turner/7641, besøkt 24. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ «FRANCE: PARIS: US SINGER TINA TURNER AWARDED ARTS HONOUR», utgitt 22. november 2007, besøkt 25. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID tina-turner[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ a b c d Browne, Brittany Spanos,David; Spanos, Brittany; Browne, David (24. mai 2023). «Tina Turner, Queen of Rock & Roll, Dead at 83». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 25. mai 2023. 
  23. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Grimes, William (24. mai 2023). «Tina Turner, Magnetic Singer of Explosive Power, Is Dead at 83». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 25. mai 2023. 
  24. ^ «Tina Turner formally ‘relinquishes’ U.S. citizenship». Washington Post. 12. november 2013. 
  25. ^ a b «Who Is Tina Turner's Husband? All About Erwin Bach». Peoplemag (på engelsk). 24. mai 2023. Besøkt 27. mai 2023. «The couple moved to Switzerland in 1995, per a 2019 profile for the New York Times, and Turner relinquished her American citizenship in 2013.» 
  26. ^ a b «Tina Turner formally ‘relinquishes’ U.S. citizenship». Washington Post. 12. november 2013. 
  27. ^ a b c d e Ose, Bård (1995). Rockens giganter. Norge: Telemarksavisa. ISBN 8299372402. 
  28. ^ a b c Damms store leksikon. Oslo: Damm. 1990. ISBN 8251773040. 
  29. ^ Berg, Anne Kari (1998). Heltinner. Oslo: Spartacus. ISBN 8243001220. 
  30. ^ Historien om rock. Norge: Den norske bokklubben. 1988. ISBN 8252518125. 
  31. ^ «Tina Turner». IMDb (på engelsk). Besøkt 27. mai 2023. 
  32. ^ Elgklou, Lars (1987). Kvinner. no: Cappelen. ISBN 8202109280. 
  33. ^ a b Hess, Amanda (9. september 2019). «Tina Turner Is Having the Time of Her Life». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 27. mai 2023. 
  34. ^ a b Turner, Tina (1987). Jeg, Tina. no#: Dreyer. ISBN 8209104209. 
  35. ^ a b c d e Snapes, Laura (24. mai 2023). «Tina Turner: legendary rock’n’roll singer dies aged 83». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 25. mai 2023. 
  36. ^ «Musikikone – Tina Turner ist im Alter von 83 Jahren gestorben». SRF.ch. 24. mai 2023. Besøkt 24. mai 2023. 
  37. ^ Hess, Amanda (9. september 2019). «Tina Turner Is Having the Time of Her Life». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 27. mai 2023. 
  38. ^ «Tina Turner spent her final decades in Switzerland: What we know about her life abroad». USA TODAY (på engelsk). 26. mai 2023. Besøkt 27. mai 2023. «Turner, who was able to speak fluent German according a report from the U.S. Embassy in Bern, Switzerland cited by The Washington Post, Turner was at the embassy on Oct. 24, 2013 to sign a "Statement of Voluntary Relinquishment of U.S. Citizenship under Section 349 (a)(1) of the INA." She had previously taken an oath of Swedish citizenship on April 10, 2013.» 
  39. ^ Musikken og vi. Oslo: Cappelen. 1983. s. 191. ISBN 8202049997. 
  40. ^ Sandblad, Håkan (1971). Popmusikk. Oslo: Cappelen. 
  41. ^ a b Blokhus, Yngve (1996). Wow! Populærmusikkens historie. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200227472. 
  42. ^ Ose, Bård (1993). 30 år med Rolling Stones. Norge: Eide. ISBN 8251404266. 
  43. ^ Cappelens musikkleksikon. Oslo: Cappelen. 1980. ISBN 8202036909. 
  44. ^ Biography.com
  45. ^ «The Queen of Hope: Tina Turner» (på engelsk). 20. juli 2018. Besøkt 3. mars 2021. 
  46. ^ Tina Turner. I: Bilanz, november 2020, lest 10. juni 2021.
  47. ^ Bean, Travis (24. mai 2023). «In Memoriam: Celebrating Tina Turner's Best On-Screen Moments». Forbes (på engelsk). Besøkt 27. mai 2023. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tina_Turner&oldid=23873502»