Tangenssetningen
I trigonometrien er tangenssetningen[1] en setning om forbindelsen mellom tangens til to vinkler av en trekant og lengdene av de motstående sidene.
Trigonometri |
Referanse |
Setninger |
Matematisk analyse |
I figur 1 er a, b og c lengdene av tre sider av trekanten, og α, β og γ er henholdsvis vinklene motstående disse sidene. Tangenssetningen sier at
Tangenssetningen er, selv om den ikke er så vidt kjent som sinussetningen eller cosinussetningen, like nyttig, og kan brukes i alle tilfeller der to sider og en vinkel, eller to vinkler og en side, er kjent.
Tangenssetningen for sfæriske trekanter ble beskrevet i det 13. århundre av den persiske matematikeren Nasir al-Din al-Tusi (1201–74), som også presenterte sinussetningen for trekanter i planet i sitt fembinds verk Treatise on the Quadrilateral.[2][3]
Bevis
redigerFor å bevise tangenssetningen kan vi starte med sinussetningen:
La
slik at
Det følger at
Ved å bruke trigonometriske identiteter, er faktorformelen for sinus
vi får
Som et alternativ til å bruke identiteten for summen og differansen av to sinusverdier, kan man sitere den trigonometriske identiteten
Se også
redigerFotnoter
rediger- ^ Se Eli Maor, Trigonometric Delights, Princeton University Press, 2002.
- ^ Marie-Thérèse Debarnot (1996). «Trigonometry». I Rushdī Rāshid, Régis Morelon. Encyclopedia of the history of Arabic science, Volume 2. Routledge. s. 182. ISBN 0415124115.
- ^ Q. Mushtaq, JL Berggren (2002). «Trigonometry». I C. E. Bosworth, M.S.Asimov. History of Civilizations of Central Asia, Volume 4, Part 2. Motilal Banarsidass Publ. s. 190. ISBN 8120815963.