Tübingen er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, administrasjonssete for Bezirk Tübingen, i det sydvestlige Tyskland. Byen med rundt 85 000 innbyggere er en av de klassiske universitetsbyene i Tyskland og har et nydelig gammelt sentrum (Altstadt). Gjennom byen renner elven Neckar.

Tübingen

Våpen

LandTysklands flagg Tyskland
DelstatBaden-Württembergs flagg Baden-Württemberg
DistriktRegierungsbezirk Tübingen
LandkretsLandkreis Tübingen
StatusBy
Ligger vedNeckar
Grunnlagt1078 (Julian)
Postnummer72070
Retningsnummer07071
Areal108,12 km²[1]
Befolkning92 811[2] (2022)
Bef.tetthet858,41 innb./km²
Høyde o.h.338 meter
Nettsidewww.tuebingen.de/
Kart
Tübingen
48°31′12″N 9°03′20″Ø

Historie

rediger
 
Oversiktsbilde over Tübingen tatt fra et kirketårn
 
Rådhuset ved torget

Bosettingshistorien i Tübingen strekker seg tilbake til 12000 f.Kr, men tross nærheten til den romerske grensen ved Neckar (Limes), var stedet uten betydning under romerne. Bynavnet Tübingen skriver seg fra folkevandringstiden, da tyske stedsnavn på -ing var svært vanlige. Byen fikk byrettigheter i 1231, mens Eberhart-karl-universitetet ble grunnlagt i 1477. Reformasjonen ble innført 1534, og i 1536 ble byen sete for et luthersk presteseminar.

I 1589 begynte astronomen Johannes Kepler sine studier ved universitetet i Tübingen. Byen gikk på 1600-tallet inn i en turbulent tid under tredveårskrigen, hvor katolikkene i løpet av 1620-årene gradvis gjenvant kontroll over Tübingen. I 1631 var området åsted for den konfesjonelle «kirsebærkrigen», og i det følgende var byen en kasteball mellom konfesjonelle, keiserlige og bayerske tropper, en kort tid også på svenske (1638) og franske (1647–49) hender.

I året 1789 grunnlaa Johann Friedrich Cotta den legendariske tyske avisen Allgemeine Zeitung, som var Tysklands ledende politiske avis på hele 1800-tallet. Poeten Friedrich Hölderlin bodde i Tübingen 1807-1843.

Universitetet og stiftene

rediger

ATTEMPTO («Jeg forsøker det!») Historien til Eberhard-Karls-Universität begynner i 1477 da greve Eberhard im Bart (senere hertug av Württemberg) grunnla Bursen (Alte Burse, 1478) – det som senere skulle utvikle seg til et stort universitet med mange fakulteter. I dag har universitetet om lag 22 200 studenter (2007), og befolkningen i Tübingen har den laveste gjennomsnittsalderen i hele Tyskland.

Blant annet var det her Philipp Melanchthon, Luthers nære medarbeider og opphavsmannen til den augsburgske konfesjon, som 16-åring innehadde sin første vitenskapelige undervisningsstilling som dosent i klassisk gresk.

Stiftene har vært nært knyttet til universitetet, og det eldste og mest kjente er Evangelisches Stift. Et stift er et i utgangspunktet et presteseminar, men i dag bor det alle slags studenter ved stiftene.

Evangelisches Stifts mest kjente studenter har vært astronomen Johannes Kepler, dikteren Friedrich Hölderlin, filosofen og teologen Georg Wilhelm Friedrich Hegel og filosofen Friedrich Wilhelm Joseph von Schelling. I moderne tid har betydningsfulle teologer som systematikeren og filosofen Eberhard Jüngel og nytestamentleren og hermeneutikeren Peter Stuhlmacher tilhørt stiftet.

Det finnes to andre stift som er mindre kjent, det katolske Wilhelmsstift og det pietistiske Albrecht-Bengel-Haus

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger