Bergsund

Bergsund er en gammel storgård og et sundsted i Ytre Ådal i Ringerike kommune. Gården ble delt i to før den rakk å bli matrikkelført. Akkurat når delingen skjedde er ukjent.

Østre Bergsund (gnr. 276 i Ringerike, gnr. 6 i tidligere Ådal herredskommune, opprinnelig matrikkelnummer 144). Gården ligger langs E16 mot Valdres, på østbredden av Ådalselva, mellom Ringmoen og Somdalen.

Vestre Bergsund (gnr. 277 i Ringerike, gnr. 7 i tidligere Ådal herredskommune, opprinnelig matrikkelnummer 172). Gården nevnes først i norske kilder som westre Bærgha sundhe (Vestre Bergsund) i et diplom (DN. IX 251, 1436) datert 11. mars 1436. Gården ligger på ei halvøya langs vestbredden av elva, et stykke sør for Killingstrømmen. Vestre Bergsund og halvøya har bare tilkomst med bil via Vestre Ådal (lokalt kalt Vestsideveien).

Bergsundet

Før 1868 var sundet ver Bergsund kun et naturlig sundsted mellom øst og vest i dalføret Ådal. Fra 1868 ble imidlertid sundstedet et av anløpsstedene for DS «Bægna», en dampbåt som trafikkerte Ådalselva fra Hen og opp gjennom Sperillen fram til 1929, da en motorbåt tok over trafikkeringen. Dette fortsatte fram til 1933, da båttrafikken ble nedlagt for godt. På elva ble imidlertid trafikken nedlagt alt i 1926, da Sperillbanen ble åpnet. Langs østsiden av elva, ved Bergsund, lå også Bergsund skysstasjon, i en bygningsmasse som opprinnelig het Kjerstistua. Senere fikk skysstasjonen navnet Bergsund gjestgiveri.

Strømstøa målestasjon

Strømstøa 12.15.0 er en hydroelektrisk målestasjon som måler vannivåene i Ådalselva (Drammensvassdraget) og har vært kontinuerlig drift siden 2009, men stasjonen ble først initiert alt i 1968. I perioden fram til 1983 og i 1989 hadde stasjonen flere lange observasjonsbrudd, men den har siden blitt benyttet som den primære målestasjon nedstrøms Sperillen, men daglig fra 2009. Strømstøa ligger 159 moh og måler vannmassene i et nedbørsfelt på 4 649,8 km². Stasjonen leverer tre forskjellige daglig målinger. Tidligere har elva hatt målestasjoner ved det lille tettstedet Hen (1864–1905) og ved Killingstryken (1905–1968).

Se også

• Liste over gårder i Ringerike

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata