Storflaumen i 1860 eller ofsen som den også ble kalt, var en ekstremflom som fant sted på Østlandet og hadde en flomtopp mellom 15. og 18. juni i 1860. Flommen var ikke like ødeleggende som Storofsen i 1789, men vannstanden var mange steder større eller tett opp mot den. Ifølge NVE hadde flommen et volum på 3-4 ganger Storofsen i deler av Glomma. Minst tolv personer skal ha mistet livet.[1] Flommen kan ha vært på nivå med en 500-årsflom.

Flommen kom som følge av at det var uvanlig mye snø i fjellet vinteren 1859/1860. Da snøsmeltingen sto på som verst, falt det også store mengder regn, noe som førte til ekstremflom og store oversvømmelser mange steder på Østlandet. På den måten minnet den om Vesleofsen i 1995, mens Storofsen i større grad var en regnflom. Buskerud var spesielt ille utsatt, og menneskeliv gikk tapt, sammen med husdyr og bruer.

Også deler av Sverige hadde storflom. Faluån ødela en stor del av bebyggelsen langs elvebredden, og vannstanden i Siljan steg til 3 m over det normale[2].

Se også

rediger

Referanser

rediger