Søerne

Søerne (dansk for «sjøene») er tre innsjøer i det sentrale København:

• Sankt Jørgens Sø består av to innsjøer skilt med en demning og strekker seg fra Gammel Kongevej ved Planetariet til Kampmannsgade og videre til Gyldenløvesgade.
• Peblinge Sø beliggende mellom Gyldenløvesgade og Dronning Louises bro som forbinder Nørrebrogade med Frederiksborggade.
• Sortedams Sø består også av to innsjøer skilt med en demning, og strekker seg fra Dronning Louises Bro til Fredensbro og videre til Østerbrogade.

Søernes beliggenhet

Søerne nevnes i 1619 med navnene Peffling Søe, Sankt Jørgen Søe og Sorte Damb i et dokument der Christian 4. bekrefter å ha mottatt dem i et makeskifte med Ordrup Sø og tre dammer. Dessuten fikk København en årlig avgift på 150 karper fra Søerne. Innsjøene har tidligere vært en del av Københavns festningsverk og har også fungert som vannreservoar. I dag er de et populært rekreasjonsområde. Spaserturen rundt innsjøene måler ca. 6.350 meter. Vest for Søerne ligger bydelen Nørrebro, og ved sjøsystemets søndre og nordre ender ligger henholdsvis Vesterbro og Østerbro.

Historie

Maleriet Udsigt over Sortedamssøen mod Nørrebro av Elias Meyer, før 1809.

Området som i dag utgjør Søerne, var opprinnelig et langt myrdrag som lå i en bue utenfor Københavns vollgraver. Det var et åpent landskap med enger og dyr på beite. I tidlig middelalder trengte man vassdrag til mølledrift, og derfor ble vannet i myrdraget oppdemmet. Slik ble Peblinge Sø til. «Pebling» var navnet på latinskolens elever, av gammeldansk pæpling, egentlig «lille prest».

Etter Københavns beleiring i 1523 ønsket man å utvide vollgravene for å befeste byen ytterligere. Demningen ved Peblinge Sø ble forhøyet, og en ny demning – Sortedam – ble anlagt. Dermed oppstod Sortedams Sø. I starten av 1600-tallet oppstod også Sankt Jørgens Sø pga flere demninger. Slik kunne vollgravene mellom vollene og Søerne oversvømmes ved fiendtlig angrep. På 1500-tallet ønsket man også å sikre festningsbyen Københavns vannforsyning. Da byen lå litt høyere enn omlandet, måtte de nærmeste vannløpene demmes opp. Søerne fikk demninger i begge ender, så vannstanden steg i takt med tilførselen av vann fra Harrestrup Å, Kagså og Lygteåen. Ved Emdrup Sø ble utløpet til Øresund sperret, så vannet trakk vestpå gjennom Lersøen. Harrestrup Å ble demmet opp i Langvaddam (nå Damhussøen), og søkte østover gjennom Grøndalen. De to hovedløpene rant sammen i Bispeengen og fortsatte langs rennen som var gravd (nå Ladegårdsåen) inn til Københavns vollgraver.

Sankt Jørgens Sø er 4-5 meter dyp med skrå sider. Demningen (og stien) på vestsiden angir kommunegrensen mellom Københavns og Frederiksberg kommune, og ligger så høyt at den kalles Svineryggen. De to andre sjøene er ca. 2,5 meter dype med loddrette granittkanter. I Sortedams Sø er anlagt to små øyer til glede for fuglelivet, Fiskeøen og Fugleøen. På Fugleøen har det i nyere tid vært en skarvekoloni. Den ble berømt i oktober 1967 da den ble «frigjort» av en gruppe aktivister, som utropte den til en selvstendig stat. De sendte også søknad om å bli opptatt i FN og erklærte krig mot USA som protest mot Vietnamkrigen.

Søerne får tilsig av vann fra de rørlagte vassdragene Grøndalsåen, Lygteåen og Ladegårdsåen, som fører vann fra Utterslev Mose, Emdrup Sø og i noen grad Damhussøen. Ladegårdsåen, som ble tildekket i 1925, renner under Ågade og Åboulevard og ender i Peblinge Sø ved Søpavillonen. Fra Søerne renner vannet videre gjennom rør fra nordenden av Sortedams Sø til søerne i Østre Anlæg og på Kastellet, samt ut i Øresund. Vannets oppholdstid i Søerne er omkring 1 år. For å forbedre vannkvaliteten i dammen i Ørstedsparken, ble det i 1994 skapt en underjordisk forbindelse til Peblinge Sø, så vannet kan sirkulere mellom de to sjøene, særlig om vinteren.

Nørrebrosiden med Peblinge Dossering, sett fra Peblinge Sø.

Stien langs Nørrebro-siden av Peblinge Sø heter Peblinge Dossering, og tilsvarende Sortedam Dossering langs Sortedams Sø. Ordet «dossering» betyr «skråning».

Christian 4. holdt et våkent øye med Søernes tilstand, og skrev en gang et brev om å få stengt et hull i Peblingesøen, så vannet ikke lenger kunne renne ut av Sortedamssøen, slik det hadde gjort i en årrekke. Da han fikk bygd Rosenborg slott, la han en renne fra Søerne inn til vollgraven rundt slottet. Rennen ble senere ombygd til en steinsatt tunnel som finnes fremdeles. En stikkledning herfra forsynte Nyboder med vann. I 1637 tilkjente kongen også garverne utenfor Østerport en stikkledning, men under oppsyn av «vandkikkeren» (dvs. vannmesteren). Vanskeligst var det å føre vann fra Søerne ut til Christianshavn. Omkring 1634 ble en vannledning ført fra Peblingesøen gjennom København, under havneløpet ved Knippelsbro og videre til Torvegade på hjørnet av Strandgade. Herfra kunne hver enkelt grunneier legge stikkrenner. Det gikk med bortimot 400 uthulte trestammer mellom Vesterport og Christianshavn, og de måtte være tette der de krysset havneløpet, så det ikke kom saltvann inn i rørene.

Peblingebroen over Søerne.

Peblinge Sø med Søpavillonen.

Drikkevann ble ikke hentet fra vannet i vollgravene, men fra nedgravde rør - hule trerør føyd sammen med blymuffer - fra Søerne ført under vollsystemet direkte inn i byen. Her ble de spredd i et fint forgreinet ledningsnett med pumper og vannposter. Her hentet københavnerne vann hjem i bøtter inntil det første vannverket ble tatt i bruk rundt 1850. Systemet ble kalt «pumpevann» motsatt «springvann», som vannet fra Emdrup Sø. Denne lå 14 m.o.h., en høydeforskjell stor nok til at vannet kunne føres under trykk helt inn i byen, hvor rennen munnet ut på Gammeltorv og løp videre til Amagertorv. På disse torgplassene var det springvannsbrønner. Vannet fra Emdrup var godt og friskt, og en del av borgerne fikk tillatelse til stikkledninger hjem, slik at de fikk rennende vann som eller var ukjent den gangen. Dette oppmuntret folk til å fylle igjen byens gamle brønner. Dette forferdet Christian 4. I tilfelle beleiring ville det jo bli bruk for brønnene. Han forlangte straks at de igjenfylte brønnene skulle graves frem igen. Og under Københavns beleiring 1658-60 ti år etter hans død avskar svenskene straks vannforsyningen inn til København. Da ble det ganske riktig bruk for brønnene igjen.

Ved siden av å være en del av Københavns befestning, inngikk Peblinge og Sortedams Søer også i byens vannforsyning. I årene 1705–27 ble de renset og gravd dypere, og kantene ble rettet til, så de fikk sin nåværende form. Men vannets lange ferd i utette trerør var et problem. En tid ble det klaget på vannet i det fornemme kvarteret rundt Amalienborg, der vannet smakte fælt. Man fant da ut at vannledningen var utett, akkurat der den krysset en kloakkledning med blant annet avløpet fra likhuset på Frederiks Hospital.

Vannet fra Søerne inneholdt mange planterester og smådyr, og ved kraftig vind ble bunnsølen virvlet opp, så vannet ble uklart og av københavnerne omtalt som «lunken ålesuppe». Men om en fingertykk ål kom seg opp gjennom rørene og inn i pumpen, måtte «vandkikkeren» tilkalles. Han tok pumpen fra hverandre og fjernet ålen før den gikk i forråtnelse og gjorde vannet helt udrikkelig. Vannet i København var så dårlig at det ble planlagt å frakte vann i tønner fra Roskilde da jernbanen åpnet i 1847, men dette ble det ikke noe av. Friskt godt vann fantes i København bare i brønnen i Gothersgade. Tilstrømningen her var stor, og køen lang.

Midt på 1800-tallet ble Peblinge og Sortedams Søer avviklet som vannreservoar pga. dårlig vannkvalitet. I stedet ble Sankt Jørgens Sø tatt i bruk, og gravd ut til den fikk sin nåværende form. Den var sentral i Københavns vannforsyning frem til andre verdenskrig og fungerte som reservereservoar helt til 1959. Langs østsiden - mellom Gammel Kongevej og Kampmannsgade – lå en serie vannrensingsbasseng (et sandfilteranlegg) med en rørforbindelse ind til vannverket fra 1857 ved Axeltorv/Studiestræde. Området ble kalt Vandfiltergrunden, og er nå bebygd.

Sankt Jørgens Sø var fra gammelt oppdelt i to av en demning. Kampmannsgade ble i 1933 ført over demningen, men veistrekningen mellom de to delene av sjøen ble i mange år fremdeles kalt Demningen. Den fikk navn etter et hospital for spedalske, en Sankt Jørgensgård, som senest fra 1261 og frem til 1524 lå i nærheten. Det er planer om å lage en park rundt Sankt Jørgens Sø, som samtidig skal fungere som et forsinkelsesbasseng for å ta unna store vannmasser under skybrudd.

De loddrette sidene av granitt rundt Peblinge Sø og Sortedams Sø stammer fra 1929, da også gangstiene ble anlagt. På 1960-tallet ble det foreslått å inndra en fjerdedel av Søernes østside til en firefelts motorvei, Sjøringen, men generalplansjefen Kai Lemberg fikk hindret dette. I stedet ble Søerne fredet i 1966.

Under den tyske okkupasjonen fløy et vannfly, omtalt som «Anders And», en daglig runde over København. En nødlanding mislyktes i Sortedamssøen den 12. mai 1944. Det kostet to tyske besetningsmedlemmer livet, samt en københavnsk forbipasserende.

Eksterne lenker

• Skøytemesterskap på Peblinge sø fra 1949 Arkivert 27. august 2019 hos Wayback Machine. på www.euscreen.eu (en filmsnutt på 42 sekunder)