Slaget ved Badr

Slaget ved Badr (arabisk: غزوة بدر‎) foregikk 17. mars 624 (17. Ramadan år 2 i den islamske kalenderen) på den vestlige siden av halvøyen Arabia (nåværende Saudi-Arabia).

Det var et viktig slag i de første dagene av islam og et vendepunkt for Muhammeds kamp mot Quraish-stammen fra Mekka. Selv om slaget er et av de få som er nevnt i Koranen, er stort sett all samtidig kunnskap om slaget skaffet fra tradisjonelle islamske kilder, både samlinger av hadith og tradisjonelle Muhammed-biografier, skrevet mange tiår etter slaget.

Før slaget hadde muslimene og mekkerne vært involvert i flere mindre trefninger og ved år 623 og år 624 hadde den muslimske ghazawāt (referanse til slag Muhammed deltok i) økt merkant. Badr, derimot, var det første store slaget mellom de to styrkene. Muhammed ledet et raid mot en Quraish-karavane, hvor han i stedet møtte den mye større Quraish-styrken. Muhammeds menn brøt ned mekkernes frontlinjer samtidig som de drepte flere viktige Quraish-ledere, inkludert den mest fiendtlige av Muhammeds fiender, 'Amr ibn Hishām.

For tidlige muslimer var slaget av stor betydning fordi det ble sett på som det første tegnet for at de kunne ha mulighet til å overmanne sine forfølgere i Mekka. Mekka var på denne tiden en av de rikeste og den mest mektige hedenske byer i Arabia, med en militær kapasitet tre ganger større enn det muslimene kunne måle.