Skylla
- Se også Scylla for flere betydninger
Skylla (gresk: Σκύλλα, Skylla) var i henhold til gresk mytologi et monster av hunkjønn som levde på den ene siden av et trangt sund, stred eller vannkanal, på motsatt side av motparten Kharybdis. De to sidene av sundet var innenfor rekkevidden av pilskudd av hverandre — så nært at skip som forsøkte å unngå Kharybdis kunne komme for nært Skylla, og motsatt.
Tradisjonelt har dette stredet blitt assosiert med Messinastredet mellom Italia og Sicilia, men i nyere tid har denne teorien blitt utfordret og det alternative stedet er Kapp Skilla i nordvestlige Hellas blitt foreslått av forfatteren Tim Severin.[1] Talemåten «mellom Skylla og Kharybdis» henviser til å være mellom to vonde ting, tilsvarende som ordtaket «mellom barken og veden», uansett hva man velger går det dårlig.
Skylla er også navnet på en gresk prinsesse, se nedenfor.
Skylla og Kharybdis
redigerI Homers Odysseen er Skylla et sjøuhyre som lever på den ene sida av et trangt sund. På den andre sida lever det enda frykteligere Kharybdis.
Skylla er beskrevet som et forferdelig sjøuhyre med fire øyne, seks lange nakker med uhyggelige hoder, hver av dem hadde tre rekker med skarpe tenner. Hennes kropp besto av tolv føtter som lignet på tentakler og hadde fiskehale og med fire til seks hundhoder som var vokst ut ved midjen. Hun var en av barna til Forkys og Keto. En del kilder, inkludert Stesichoros (500-tallet f.Kr.), oppgir hennes foreldre som havguddommene Triton og Lamia.
Kharybdis suger inn vatnet i sundet tre ganger om dagen og spyr det ut igjen, og på den måten skaper det en sterk malstrøm.
I tolvte sang av Odysseen blir Odyssevs råda av Kirke å seile nærmest Skylla, fordi Kharybdis kan knuse hele skipet hans. Han greier å navigere seg forbi Skylla, men hun snapper seks av mennene hans og sluker dem levende.
Prinsesse Skylla
redigerSkylla var ifølge et gresk sagn datter av kong Nisos og prinsesse av Megara. Nisos var usårbar så lenge han hadde noe rødt hår i behold blant det hvite. Kong Minos av Kreta angrep Megara, men Nisos hadde stadig én lokk med rødt hår og hadde ingenting å frykte. Skylla forelska seg imidlertid i Minos, og beviste sin kjærlighet veg å skjære av farens røde hårlokk. Nisos ble drept, og Megara tilfalt Kreta. Som straff for at hun hadde sveket faren, tok Minos livet av Skylla. Hun ble forvandla til en sjøfugl, evig forfulgt av faren, som var blitt til en havørn.
Referanser
rediger- ^ Severin, Tim (1987): The Ulysses Voyage. ISBN 0-525-24614-2.
