Nisibisskolen
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Skolen i Nisibis (mellom 363 og 489 kjent som skolen i Edessa) var en senantikk forsknings- og utdanningsinstitusjon og det åndelige senteret for den arameiske kristendommen. Skolen underviste i teologi, filosofi og medisin og var sin tids viktigste kunnskapssenter ved siden av akademiet i Gundishapur.
Skolen ble grunnlagt av Jakob av Nisibis i 350 etter den antiokenske skolens forbilde. Nisibis (dagens Nusaybin) ble valgt som sete fordi byen lå midt i den arameiske kulturkretsen, men samtidig i Romerriket (som siden 313 tolererte kristendommen). Da Nisibis i 363 falt til det sasanidiske Perserriket, ble skolen flyttet til Edessa (dagens Şanlıurfa). På grunn av beskyldninger om nestoriansk vranglære ga keiser Zenon ordre om å stenge skolen i 489, men den flyttet tilbake til Nisibis, der den opplevde en ny blomstringstid. I begynnelsen av 600-tallet begynte skolens betydning å avta. Dens bibliotek ble brent under korstogene på 1100-tallet.
Skolens mest kjente lærer var Efraim Syreren. Teodor av Mopsvestias skrifter var viktige ved skolen, og også Nestorios' skrifter var pensum. Skolen hadde stor betydning spesielt for Østens kirke og Den syrisk-ortodokse kirke, men også for bevaringen av antikkens kunnskap generelt.