Skistav
En skistav er håndholdt utstyr som brukes sammen med ski til både langrenn og alpint.
Skiløperen har to staver som bidrar til fremdrift og gir støtte ved renning unnabakke. Skistaven har en trinse nederst som skal hindre eller begrense staven i å trenge ned i snøen. Helt nederst er en spiss som gir feste i snøen. Øverst har staven et håndtak og en håndreim som skal gi et godt grep, på nyere staver er denne justerbar.
Opprinnelig benyttet man kun en lang stav laget av tre, for å holde balansen, svinge og bremse, når man gikk på ski. Samer og kvener brukte to staver og dette ble etter hvert også brukt av andre i Norge. Man gikk over til å lage skistaven av bambus, spesielt egnet var en hard type bambus fra Tonkin. I 1933 kom en stålstav og aluminium staven kom i 1959, men bambusstaven holdt seg til langt ut på 1960-tallet.
Nå brukes syntetiske materialer som glassfiber eller karbonfiber eller lettmetall som aluminium. Trinsene var en tvinnet kvist-ring festet med lær men ble senere laget i andre moderne materialer og fås nå i en rekke størrelser og fassonger.[1][2][3]
Langrennsstaver
redigerI langrenn brukes forskjellige staver i klassisk stil og fristil, staver i klassisk stil er kortere enn i fristil.
Til rulleski brukes mer robuste staver med en kraftig pigg i hardmettall, ofte har de også litt dempeeffekt.
| Voksne | Junior | Barn | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Løper | Staver | Staver | Løper | Staver | Staver | Løper | Staver | |
| cm | klassisk | skøyte | cm | klassisk | skøyte | cm | OBS SKI | |
| 150 | 120 | 130 | 140 | 110 | 120 | 110 | 110 | 080 |
| 155 | 125 | 135 | 150 | 120 | 130 | 115 | 120 | 085 |
| 160 | 130 | 140 | 155 | 125 | 135 | 120 | 130 | 090 |
| 165 | 135 | 145 | 160 | 130 | 140 | 125 | 140 | 095 |
| 170 | 140 | 150 | 130 | 150 | 100 | |||
| 175 | 145 | 155 | 135 | 150/160 | 105 | |||
| 180 | 150 | 160 | 140 | 160 | 110 | |||
| 185 | 155 | 165 | 145 | 160/170 | 115 | |||
| 190 | 160 | 170 | ||||||
| 195 | 165 | 175 |
Alpinstaver
redigerTidligere ble langrennsstaver også brukt til alpint, men nå er alpinstavene mer spesialisert. Lengden er kortere og håndtaket er kraftigere. De kan også være bøyde slik som stavene som benyttes til utfor er, disse er designet for å bøye seg rundt skiløperens kropp mens man sitter i hocke. I slalåm brukes rette staver på grunn av reduserte hastigheter og økt bruk av stavene. Slalåmstaver vil ofte komme med en beskyttelse festet til håndtaket. I storslalom benyttes både rette og bøyde staver.[4]
Freestyle-staver er vanligvis enda kortere enn vanlige alpinstaver.
Randonnéestaver
redigerTil randonnée og skiturer utenfor løyper trenger man en solid stav med lang pigg, stor trinse og justerbar lengde.
Outriggers
redigerI paraalpint benytter man spesialtilpassede staver som kalles outriggers, disse har små ski på enden, som gir ekstra stabilitet og kontroll på snøen. Outriggers hjelper utøverne med å balansere og styre monoski, spesielt i svinger og på ujevnt terreng.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Samene først ute med to staver | UiT». uit.no. Besøkt 27. september 2024.
- ^ Gotaas
- ^ Formenti, Federico; Ardigò, Luca P.; Minetti, Alberto E. (8. august 2005). «Human locomotion on snow: determinants of economy and speed of skiing across the ages». Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences. 1572 (på engelsk). 272: 1561. PMID 16048771. doi:10.1098/rspb.2005.3121. Besøkt 27. september 2024.
- ^ «Aerodynamic Drag Modeling of Alpine Skiers Performing Giant Slalom Turns».
Litteratur
rediger- Gotaas, Thor (2003). Først i løypa: Historien om langrenn i Norge. Oslo: Andresen og Butenschøn. ISBN 82-7694-139-7.
- Karin Berg Fra første stavtak — Skistavens historie Kagge 2015 ISBN 9788248916888