Oljeskifer
Oljeskifer er en samlebetegnelse på finkornede sedimentære bergarter som vil frigjøre olje og gass ved hjelp av knusing og destillasjon. Det meste av denne oljen finnes i så lave konsentrasjoner at bare en liten del kan anses som utnyttbar under realistiske økonomiske betingelser. En tilsvarende type kalles "Tight oil", som finnes i sandstein.
Kommersiell utvinning har pågått i det østlige Estland siden 1925, der oljeskifer er energikilden til flere kraftverk. Narva-området i Estland har en anslått reserve på 1.137 billioner tonn.[trenger referanse] Senteret for skiferoljeindustrien i Estland ligger ellers i byen Kiviõli.[1]
Verdens største kjente forekomst er Green River Formation i statene Utah, Colorado og Wyoming vest i USA, og Eagle Ford i Texas. Nåværende teknologi muliggjør 10-15 % utvinningsgrad. Noe av oljen kan produseres til 25 dollar per fat. Årsaken til lav utvinningsgrad er lav permeabilitet.[2] Andre store kjente forekomster er i Australia, Brasil, Canada, Israel, Jordan, Kina og Russland.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 86.
- ^ «Verden spiller klimarulett: Billioner av kroner og klodens fremtid ligger i potten». Teknisk Ukeblad. 22. april 2017. Besøkt 25. april 2017.
Eksterne lenker
rediger- Artikkel om oljeskifer hos SNL