Senepoken i det gamle Egypt dekker tiden mellom den siste oppblomstringen av innfødte egyptiske herskere etter den tredje mellomepoke og før de persiske erobringer. Epoken varte fra 664 f.Kr. til 332 f.Kr.

Dynastiene i senepoken

rediger

Det 26. dynasti, også kjent som saite-epoken. Områdene ved Memfis og Nildeltaet ble gjenstand for gjentatte angrep fra assyrerne frem til Psammetikhos forente Nedre og Midtre Egypt og skapte det 26. dynasti, som markerer begynnelsen på den siste epoken i egyptisk oldtid. Med tiden utvidet han sin makt til å omfatte hele Egypt, i 656 f.Kr. Han anså seg mektig nok til å bryte alle bånd med Assyria, og assyrerne mistet all kontroll over Egypt. Dette dynastiet, som også kalles Saite-epoken, var en tid med gjenvunnet storhet for Egypt. Farao Apries sendte hjelpetropper til Libya for å ødelegge den greske kolonien Kyrene, som led et knusende nederlag, fulgt av borgerkrig og Apries avgang. Den nye faraoen, Amasis II, var ifølge greske samtidige tekster mest opptatt av innenrikspolitikk og gode forhold til sine naboer. Han døde i 525 f.Kr.

Det 27. dynasti kunne mer presist kalles den første persiske okkupasjon, for på denne tiden var Egypt en del av det store persiske rike under Kambyses II.

Det 28. dynasti hadde bare én konge, fyrst Amyrteaus av Sais, som gjorde opprør mot perserne.

Det 29. dynasti, regjert fra Mendes.

Det 30. dynasti var preget av den 26. dynastis konstneriske stil. Det varte fra 380-343 f.Kr., og var det siste innfødte dynasti i Egypt. Under farao Nektanebos foregikk det en hektisk byggevirksomhet i hele landet, men da perserne på nytt invaderte, klarte ikke egypterne å holde stand. Nektanebos flyktet til Nubia, og med hans avgang slutter den egyptiske oldtidshistorien.

Det 31. dynasti er dermed den andre persiske okkupasjon, en periode som også kalles Akemenide-dynastiet.