Selvtillit
individets tiltro til sin evne til å prestere
Må ikke forveksles med Selvfølelse.
Selvtillit er individets tiltro til sin evne til å prestere. Det kan handle om arbeid, skole eller sosiale sammenhenger. Selvtillit kan variere fra dag til dag og kan endres gjennom bekreftelse utenfra, eller også endres under for eksempel ruspåvirket tilstand. Selvtilliten kan trenes opp.
I 2019 sliter 7,2% i Europa med kronisk depresjon. De økonomiske og menneskelige kostnadene er store, som er årsaken til at EU-kommisjonen har satt av 1,23 milliarder euro til mental helse. Ifølge studier viser det at selvtilliten er viktig med psykiske lidelser, spesielt engstelig personlighetsforstyrrelse og depresjon.[1]
Måter å bygge opp selvtilliten på
rediger- Spise sunt og ernæringsrikt
- Trening eller yoga
- God søvn
- Positiv selvsnakk
- Slutte å sammenligne seg med andre
- Meditere
- Egenomsorg
- Vit når du skal si nei
- Sette realistiske mål
God og dårlig selvtillit
redigerDe med god selvtillit | De med dårlig selvtillit |
---|---|
Feirer andres suksess | Dømmer og er misunnelig på andre |
Åpent sinn | Trangsynt |
Optimistisk | Pessimistisk |
Villig til å ta risiko | Redd for forandring |
Kan le av seg selv | Oppfører seg som en som vet alt |
Fokus på utvikling | Ubesluttsom |
Kan innrømme feil | Kommer med unnskyldinger |
Ansvarlig | Skylder på andre |
Referanser
rediger- ^ Rouault, Marion (9. oktober 2023) Hemmeligheten med selvtillit, ifølge kognitiv vitenskap. theconversation.com. Besøkt 26. juni 2024