Self Portrait

Self Portrait
	Studioalbum med Bob Dylan
Utgitt	8. juni 1970
Innspilt	24. april 1969–; 30. mars 1970
Sjanger	Countryrock, rock
Lengde	01:13:15
Lengde	73:15
Språk	Engelsk
Plateselskap	Columbia
Produsent(er)	Bob Johnston
	Anmeldelse(r)
	Allmusic lenke;
	Plass i kronologi

Self Portrait er Bob Dylans tiende studioalbum, utgitt i juni 1970. Det er hans andre dobbeltalbum, og inneholder mest coverlåter av pop og folksanger. Her finnes også en håndfull instrumentallåter, originale komposisjoner, og konsertopptak sammen med The Band. Mesteparten av albumet er sunget med påvirkning fra country crooning-stemmen som Dylan hadde introdusert et år tidligere på Nashville Skyline.

Mottagelse og kritikk

Albumet ble sett på som surrealistisk og til og med satirisk til tider, og Self Portrait ble mottatt med ekstremt dårlige anmeldelser. Den mest bemerkelsesverdige var Greil Marcus' som åpnet anmeldelsen sin i Rolling Stone med: «What is this shit?»

Dylan hevdet senere i intervjuer at Self Portrait delvis var en spøk, langt under standarden han hadde satt på 1960-tallet, enkelt nok for å få folk til å slutte med «talsmann for en generasjon»-stemplet han hadde fått på 1960-tallet; men han har også gitt andre forklaringer om hva hensikten med albumet var. Til tross for all den negative responsen, solgte albumet til gull i USA, og nådde nummer 4 på listene og ga Dylan nok en nummer 1 hit på de britiske listene.

Spinner.com ga den førsteplassen på sin liste over «Most Monumental Album Flops».^[1] Motivene bak Self Portrait hadde vært emne for vill spekulasjon og stor debatt. Gjennom årene har flere teorier oppstått fra dem som har vært kjent med prosjektet. Kritiker Robert Shelton hadde inntrykket av at Self Portrait var en seriøs utgivelse. «Jeg fortalte Dylan at Self Portrait gjorde meg litt forvirret,» skrev Shelton i 1986.

Self Portrait ble tungt kritisert for både fremføringene og hele produksjonen, og mange av kritikere mente mange av låtene var dårlige valg av låter å covre. En av låtene klarte å få god omtale, «Copper Kettle» – en låt skrevet av Alfred Frank Beddoe, som ble oppdaget av Pete Seeger etter å ha søkt etter arbeid på People’s Songs, Inc. i 1946). «Copper Kettle» ble også spilt inn av Joan Baez og dukket opp på hennes bestselgende LP fra 1962, Joan Baez in Concert.

Blant de sangene han skrev selv på albumet, ble «Wigwam» senere kjent for å være med i Wes Anderson-filmen The Royal Tenenbaums fra 2001. «Living the Blues» ble senere covret av Leon Redbone, og av Jamie Saft Trio med Antony Hegarty på albumet Trouble: The Jamie Saft Trio Plays Bob Dylan fra 2006.

Den eneste sangen på albumet som blir sett på som psykedelisk er «The Mighty Quinn (Quinn the Eskimo)», en sang fra The Basement Tapes-innspillingene. Versjonen på dette albumet er fra opptredenen sammen med The Band på Isle of Wight Festival. Denne låten ble spilt inn av Manfred Mann i 1968, og under konserter med blant annet The Grateful Dead og Phish.

Outtakes

Self Portrait har, som de fleste Dylan-album, også et stort antall outtakes innspilt for albumet, men som ikke ble brukt. Flertallet av disse sangene er aldri blitt utgitt eller sirkulert blant fans. To bemerkelsesverdige sanger er, «Went to See the Gypsy» og «Time Passes Slowly», begge innspilt som potensielle låter for albumet, men tatt med på New Morning i stedet.

«A Fool Such As I» (Bill Trader)
«Annie's Going To Sing Her Song» (Tom Paxton)
«Come A Little Bit Closer»
«Come All You Fair And Tender Ladies» (Tradisjonell)
«Folsom Prison Blues» (Johnny Cash)
«House Carpenter» (Tradisjonell)
«Little Moses» (Bert A. Williams, Earle C. Jones)
«My Previous Life»
«Pretty Saro»
«Railroad Bill» (Tradisjonell)
«Ring Of Fire» (June Carter, Merle Kilgore)
«Running» (?)
«Sitting On The Dock Of The Bay» (Steve Cropper, Otis Redding)
«Spanish Is The Loving Tongue» (Charles Badger Clark)
«Tattle O-Day» (Eric Andersen)
«These Hands»
«Time Passes Slowly»
«Thirsty Boots» (Eric Andersen)
«This Evening So Soon»
«Went To See The Gypsy»
«When A Fellow's Out Of A Job»
Uidentifisert låt
«Universal Soldier» (Buffy Sainte-Marie)

Ettertid

Self Portrait fikk mye negativ kritikk, men også litt positiv. På det beste, mente et par journalister, blant annet Robert Christgau, at det var et konsept bak Self Portrait som var verdt noe. Offentligheten visste det ikke på den tiden, men Dylans neste album, New Morning, var nesten ferdig da Self Portrait ble utgitt.

Kritikerne Jimmy Guterman og Owen O'Donnell, skriver i deres bok fra 1991, The Worst Rock and Roll Records of All Time, at Self Portrait er det tredje verste rock album noensinne, med bare Lou Reeds eksperimentelle Metal Machine Music og Elvis Presleys konsertalbum Having Fun With Elvis On Stage rangert som dårligere enn Self Portrait. «Oppløsningen av Beatles rett før denne utgivelsen markerte slutten av 1960-tallet. Self Portrait syntes å markere slutten på Bob Dylan», skrev de.

Sporliste

«All the Tired Horses» (Dylan) – 3:12
«Alberta #1» (Tradisjonell, arrangert av Dylan) – 2:57
«I Forgot More Than You'll Ever Know» (Cecil A. Null) – 2:23
«Days of '49» (Alan Lomax, John Lomax, Frank Warner) – 5:27
«Early Mornin' Rain» (Gordon Lightfoot) – 3:34
«In Search of Little Sadie» (Tradisjonell, arrangert av Dylan) – 2:27
«Let It Be Me» (Gilbert Bécaud, Mann Curtis, Pierre Delanoë) – 3:00
«Little Sadie» (Tradisjonell, arrangert av Dylan) – 2:00
«Woogie Boogie» (Dylan) – 2:06
«Belle Isle» (Tradisjonell, arrangert av Dylan) – 2:30
«Living the Blues» (Dylan) – 2:42
«Like a Rolling Stone» (Dylan) – 5:18
- Innspilt live 31. august, 1969 på Isle of Wight Festival.
«Copper Kettle» (The Pale Moonlight)» (Alfred Frank Beddoe) – 3:34
«Gotta Travel On» (Paul Clayton, Larry Ehrlich, David Lazar, Tom Six) – 3:08
«Blue Moon» (Lorenz Hart, Richard Rodgers) – 2:29
«The Boxer» (Paul Simon) – 2:48
«The Mighty Quinn (Quinn the Eskimo)» (Dylan) – 2:48
- Innspilt live 31. august, 1969 på Isle of Wight Festival.
«Take Me as I Am (Or Let Me Go)» (Boudleaux Bryant) – 3:03
«Take a Message to Mary» (Felice Bryant, Boudleaux Bryant) – 2:46
«It Hurts Me Too» (Tradisjonell, arrangert av Dylan) – 3:15
«Minstrel Boy» (Dylan) – 3:32
- Innspilt live 31. august, 1969 på Isle of Wight Festival.
«She Belongs to Me» (Dylan) – 2:43
- Innspilt live 31. august, 1969 på Isle of Wight Festival.
«Wigwam» (Dylan) – 3:09
«Alberta #2» (Tradisjonell, arrangert av Dylan) – 3:12

Personell

Byron Bach – Cello
Brenton Banks – Fiolin
George Binkley III – Fiolin
Norman Blake – Gitar
David Bromberg – Gitar, Dobro, Bass
Albert Wynn Butler – Klarinett, Saxofon
Kenneth A. Buttrey – Trommer, slagverk
Fred Carter Jr. – Gitar
Marvin Chantry – Bratsj
Ron Cornelius – Gitar
Charlie Daniels – Bass, Gitar
Rick Danko – Bass, Vokaler
Pete Drake – Steel Gitar
Bob Dylan – Gitar, Munnspill, Keyboard, Vokaler
Delores Edgin – Vokaler
Fred Foster – Gitar
Solie Fott – Fiolin, Bratsj
Bubba Fowler – Gitar
Dennis Good – Trombone
Emanuel Green – Fiolin
Hilda Harris – Vokaler
Levon Helm – Mandolin, Trommer, Vokaler
Freddie Hill – Trompet
Karl Himmel – Klarinett, Saxofon, Trombone
Garth Hudson – Keyboard
Lilian Hunt – Fiolin
Bob Johnston – Produser
Martin Katahn – Fiolin
Doug Kershaw – Fiolin
Al Kooper – Gitar, Horn, Keyboard
Sheldon Kurland – Fiolin
Richard Manuel – Piano, Vokaler
Martha McCrory – Cello
Charlie McCoy – Gitar, Bass, Munnspill, Vibes(?)
Barry McDonald – Fiolin
Ollie Mitchell – Trompet
Carol Montgomery – Vokaler
Bob Moore – Bass
Gene A. Mullins – Baryton
Joe Osborn – Gitar, Bass
June Page – Vokaler
Rex Peer – Trombone
Bill Pursell – Piano
Robbie Robertson – gitar, vokaler
Albertine Robinson – vokaler
Al Rogers – trommer
Frank Smith – trombone
Maretha Stewart – vokaler
Gary Van Osdale – bratsj
Bill Walker – arrangement
Bob Wilson – orgel, Piano
Stu Woods – bass

Referanser

^ Spinner.com: Most Monumental Album Flops

Kilder

Palacefamilysteakhouse.com – Diskusjon av albumet av Dylan fans
Guterman, Jimmy and O'Donnell, Owen, The Worst Rock and Roll Records of All Time, Citadel, 1991.

Eksterne lenker

[1] Spinner.com: Most Monumental Album Flops

[1]