Seksuell orientering

Seksuell orientering, eller seksuell legning,^[a] er en persons seksuelle og romantiske tiltrekning^[1] til det motsatte, det samme eller flere kjønn.^[2] Disse deles vanligvis opp i heterofili, homofili/lesbisk og bifili,^[2] og til tider aseksualitet (mangel på seksuell tiltrekning) som en fjerde kategori.

Noen forskere påstår at det er glidende overganger mellom ytterpunktene på en skala mellom heterofili og homofili, snarere enn at de står som fastlåste motpoler.^[2]^[3] Forskjellige forskere har foreslått skalaer og skjemaer for seksuelle orienteringer. Ett par av disse er Kinsey-skalaen og Klein Sexual Orientation Grid, som begge har heterofili og homofili som motsatte poler.

Se også

Fotnoter

Type nummerering

^ også bare orientering eller legning, romantisk orientering/legning brukes også spesifikt om romantisk tiltrekning

Referanser

^ «Sentrale begreper om lhbt+». Bufdir (på norsk). Besøkt 18. januar 2023. «Seksuell orientering handler om hvem vi blir forelsket i, seksuelt tiltrukket av og ønsker å være sammen med. De vanligste seksuelle orienteringene er heterofil, homofil, bifil og lesbisk.»
^ ^a ^b ^c «Sexual Orientation & Homosexuality». www.apa.org (på engelsk). Besøkt 18. januar 2023. «Sexual orientation refers to an enduring pattern of emotional, romantic and/or sexual attractions to men, women or both sexes. [...] However, sexual orientation is usually discussed in terms of three categories: heterosexual (having emotional, romantic or sexual attractions to members of the other sex), gay/lesbian (having emotional, romantic or sexual attractions to members of one's own sex) and bisexual (having emotional, romantic or sexual attractions to both men and women).»
^ Barne- og familiedepartementet (9. mars 2001). «St.meld. nr. 25 (2000-2001); Innleiing». 004001-040003 (på norsk nynorsk). Besøkt 18. januar 2023. «Både homofili og heterofili er i meldinga tidvis omtalte som emosjonelle og seksuelle orienteringar. Ordet orientering er valt med vilje i staden for ordet legning. Forskinga tyder på at det er ein glidande overgang mellom homofili og heterofili, snarare enn at dei to orienteringane står som fastlåste og motsette polar. Ordet legning viser til ei biologisk, determinert oppfatning av kjensler og seksualitet, noko som forskinga i stadig større grad reserverer seg mot. Ordet legning blir derfor berre brukt når vi siterer direkte frå til dømes lovtekster.»

Eksterne lenker

(en) Sexual orientation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] så bare orientering eller legning, romantisk orientering/legning brukes også spesifikt om romantisk tiltrekning

[2] «Sentrale begreper om lhbt+». Bufdir (på norsk). Besøkt 18. januar 2023. «Seksuell orientering handler om hvem vi blir forelsket i, seksuelt tiltrukket av og ønsker å være sammen med. De vanligste seksuelle orienteringene er heterofil, homofil, bifil og lesbisk.»

[:0-3] «Sexual Orientation & Homosexuality». www.apa.org (på engelsk). Besøkt 18. januar 2023. «Sexual orientation refers to an enduring pattern of emotional, romantic and/or sexual attractions to men, women or both sexes. [...] However, sexual orientation is usually discussed in terms of three categories: heterosexual (having emotional, romantic or sexual attractions to members of the other sex), gay/lesbian (having emotional, romantic or sexual attractions to members of one's own sex) and bisexual (having emotional, romantic or sexual attractions to both men and women).»

[4] Barne- og familiedepartementet (9. mars 2001). «St.meld. nr. 25 (2000-2001); Innleiing». 004001-040003 (på norsk nynorsk). Besøkt 18. januar 2023. «Både homofili og heterofili er i meldinga tidvis omtalte som emosjonelle og seksuelle orienteringar. Ordet orientering er valt med vilje i staden for ordet legning. Forskinga tyder på at det er ein glidande overgang mellom homofili og heterofili, snarare enn at dei to orienteringane står som fastlåste og motsette polar. Ordet legning viser til ei biologisk, determinert oppfatning av kjensler og seksualitet, noko som forskinga i stadig større grad reserverer seg mot. Ordet legning blir derfor berre brukt når vi siterer direkte frå til dømes lovtekster.»

[a]

[1]

[2]

[3]