Sari er en tradisjonell klesdrakt som blir båret av kvinner fra Sør-Asia, særlig i India, men også i Bangladesh, Nepal, Pakistan, Thailand, Burma, Afghanistan, Sri Lanka og Indonesia. Sarien består av et 5–6 meter langt tøystykke som vikles rundt kroppen. Måten en sari bæres på kan variere fra kultur til kultur. Til klesdrakten bruker en i dag gjerne en tettsittende bluse, tsjoli (choli på engelsk), og et underskjørt, men det er også mulig å gå uten. Sari er både et fest- og hverdagsplagg, og finnes i en rekke forskjellige tekstiltyper og prisklasser.

Eksempler på forskjellige sarier 1928

Utforming, typer og bruk

rediger
 
«Mahaviras fødsel», illustrasjon fra 1300-tallet til Kalpasutra, en hellig tekst i jainismen. Tegningen viser kvinnedrakter med sari og tsjoli (trang bluse) med lange ermer.
 
Dansere i Mysore iført bukseaktige sarier 2007.
 
Nyvaskede sarier lagt ut til tørk.

Selve sarien er et tøystykke som vanligvis er mellom 1 og 1,25 meter bredt og rundt 5,5 meter (6 yards) eller 8,2 meter (9 yards) langt. Tradisjonelt ble sarier laget av silke eller bomull. I dag finnes de også i en rekke kunststoff, særlig lette stoff som chiffon og viskose. Mange former for mønster er vanlig, både vevd inn i stoffet, påtrykt og brodert. Ofte vil tsjolien være av samme stoff som sarien, eller i en farge som matcher.

En tar på seg sarien ved å feste den rundt livet, enten i et underskjørt eller med en knute. Deretter blir tøystykket viklet en gang rundt livet og som oftest brettet i folder som en fester, gjerne foran i livet. Resten av tøyet fører en over den ene skuldren slik at brystet og deler av ryggen blir dekt. Endestykket blir kalt pallu, og blir noen ganger brukt til å dekke hodet. Palluen kan også føres ned igjen til livet og festes der, eller brukes over den andre skulderen. I noen draperingsmåter, for eksempel i forbindelse med arbeid eller dansing, fører en også en del av sarien mellom beina og fester den, slik at nederdelen blir mer bukseaktig.

Stiler og draperingsmåter

rediger

Det har utviklet seg et utall ulike måter å feste sarien på i ulike regioner, folkegrupper og kaster i Sør-Asia. Den vanligste stilen i moderne tid er kjent som nivi, og fester nederdelen som et skjørt med folder framme ved livet og har palluen hengende nedover ryggen.

Gujarat-stilen skiller seg fra nivi-stilen ved at en fører palluen opp bak ryggen og deretter lar den henge ned over brystet. Bengal-stilen ender også med palluen foran, men har færre, større folder. Den gamle Mysore-stilen har derimot iøynefallende folder foran som rekker forbi føttene. I den tamilske sarien fester en gjerne palluen nede igjen i livet.

For mange sørasiatiske kvinner er sari hverdagsantrekk, og blir brukt som arbeidsklær. For andre blir den bare brukt ved spesielle anledninger. Slike kan være bryllup, høytider, seremonier og fester.

Eksterne lenker

rediger