Sandrev

pattedyrart

Sandrev (Vulpes ferrilata) kalles også tibetansk rev og tibetansk sandrev og er en monotypisk art i reveslekten, en slekt med små rovpattedyr i hundefamilien. Arten ble tidligere regnet som en underart av stepperev (Vulpes corsac), men nå regnes disse artene som søstertaxoner.[2]

Sandrev
Nomenklatur
Vulpes ferrilata
Hodgson, 1842
Synonymi
V. corsac ferrilata
Populærnavn
sandrev,
tibetansk rev,
tibetansk sandrev
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieHundefamilien
SlektVulpes
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: alpine stepper og halvørken
Utbredelse:

Beskrivelse

rediger

Sandreven er liten og kompakt, og godt tilpasset sitt alpine miljø. Den har myk, tett pels som isolerer godt mot ær og vind. Hodet er trekantet og snuten spiss, noe lang og smal. Blikket er stirrende og øynene virker ekstra store og smale. Ørene er relativ små. Fargen er gyllenbrun til rødbrun snuten, hodet, halsen, ryggen og den nedre delene av lemmene. Kinnene, sidene, den øvre delen av lemmene og halen er grå. Haletippen er hvit. Baksiden av ørene er gråbrune og innsiden nærmest hvite. Undersiden av kroppen er nesten hvit eller lys gråhvit i fargen.

Sandreven blir omkring 3–4,6 kg tung og kroppslengden er normalt ca. 57,5–70 cm, hodet inkludert. Halen måler omkring 38–47 cm. Arten har spesielt godt utviklede tenner og spesielt lange rovtenner.

Utbredelse og habitat

rediger

Sandreven er utbredt på Den tibetanske høyslette, fra Ladakh området i India i vest, østover gjennom deler av Kina (inkludert Xinjiang, Gansu, Qinghai og Sichuan), og sørover til Tibet, Nepal (nord for Himalaya, også kalt Mustangområdet) og deler av Bhutan.

Sandreven trives i alpine områder med stepper, semiørken og skråninger, i høyder mellom 2 500 og 5 200 moh. Dette er i den temperert klimasonen, der temperaturen kan variere mellom +30°C om sommerene og -40°C om vinterene.

Atferd

rediger

Alvspar er monogame livet ut. Det er ukjent om maken søker en ny partner dersom den ene dør. De er ikke spesielt territoriale. Flere par er observert sammen når de jakter og hviler. Størrelsen på territoriet er ikke kjent.

Paringstiden er sent i februar til tidlig i mars. Tispene går drektige i 50–60 dager, hvoretter de føder et kull som består av 2–5 valper. Hiet ligger gjerne ved basen av steinblokkansamlinger, langs gamle strandlinjer, eller lavt i skråninger og lignende[3]. Det kan ha én eller flere ut/innganger på 25–35 cm[3]. Begge foreldrene deltar i valpestellet. Valpene forlater ikke hiet på flere uker, så nøyaktig drektighetstid er ikke kjent. De blir sammen med foreldrene til de er omkring 8–10 måneder gamle, da de forlater gruppen og danner egne parforhold og territorier. Forventet levetid er 8–10 år under ideelle forhold, men de fleste lever ikke lenger enn til de blir omkring 5 år gamle.

Sandreven lever solitær, men kan også jakte i par eller små familiegrupper. I så fall deles byttet mellom dem. Arten er mest aktiv i skumringen morgen og kveld, men den kan også observeres på dagtid. Den er altetende, men kosten består som regel av pipeharer (Ochotona curzoniae), smågnagere (Pitymus, Alticola og Cricetelus) og fugler.[3]

Referanser

rediger
  1. ^ Harris, R. 2014. Vulpes ferrilata. The IUCN Red List of Threatened Species 2014: e.T23061A46179412. Besøkt 3. februar 2018.
  2. ^ Zhao, C., Zhang, H., Liu, G., Yang, X., & Zhang, J. (2016). The complete mitochondrial genome of the Tibetan fox (Vulpes ferrilata) and implications for the phylogeny of Canidae. Comptes rendus biologies, 339(2), 68-77. DOI:10.1016/j.crvi.2015.11.005
  3. ^ a b c Andrew T. Smith, Yan Xie, Robert S. Hoffmann, Darrin Lunde, John MacKinnon, Don E. Wilson, W. Chris Wozencraft (2010) A Guide to the Mammals of China. Princeton University Press, 2010. ISBN 978-1400834112

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger