Rod Steiger
Rodney Stephen «Rod» Steiger (født 14. april 1925 i Westhampton i New York, død 9. juli 2002 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller. Han spilte i over hundre filmer og vant Oscar for beste mannlige hovedrolle for rolletolkningen sin i filmen Natten var het (1967). Steiger spilte også i filmer som Storbyhavnen (1954), Den lengste dagen (1962), Doctor Zhivago (1965), A Fistful of Dynamite (1971) og Mars Attacks! (1996).
| Rod Steiger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Rodney Stephen Steiger 14. apr. 1925[1][2][3][4]  Westhampton | ||
| Død | 9. juli 2002[1][2][3][4] (77 år) Los Angeles (USA)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller | ||
| Utdannet ved | Actors Studio West Side High School HB Studio The New School | ||
| Ektefelle | Sally Gracie (1952–1958) (avslutningsårsak: skilsmisse) Claire Bloom (1959–1969) (avslutningsårsak: skilsmisse) Sherry Nelson (1973–1979) (avslutningsårsak: skilsmisse) Paula Ellis (1986–1997) (avslutningsårsak: skilsmisse) Joan Benedict Steiger (2000–2002) (avslutningsårsak: personens død) | ||
| Barn | Anna Steiger[6] | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Forest Lawn Memorial Park | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en dramafilm (1967) (for verk: Natten var het)
Sølvbjørnen for beste mannlige hovedrolle (1964) (for verk: Pantelåneren) David di Donatello-prisen for beste utenlandske mannlige skuespiller (1969) Oscar for beste mannlige hovedrolle (1967) (for verk: Natten var het, tema for: 40th Academy Awards) Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1997) Mary Pickford Award (1996) | ||
| Aktive år | 1950–2002 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Karriere
redigerSteiger begynte skuespillerkarrieren på teater og på direktesendt TV på begynnelsen av 1950-tallet. Steiger ble nominert til Oscar for beste mannlige birolle for sin rolle i filmen Storbyhavnen (1954), der han spilte broren til rollefiguren som ble spilt av Marlon Brando. Han vant Oscar for beste mannlige hovedrolle for rollen som politimester Bill Gillespie i filmen Natten var het (1967), der han spilte mot Sidney Poitier.
Steiger spilte flere kjente personer, som Napoléon Bonaparte i Waterloo (1970) og diktatoren Benito Mussolini i The Last Four Days (1974) og i Lion of the Desert (1981). Han hadde rollen som Pontius Pilatus i regissør Franco Zeffirellis miniserie Jesus fra Nasaret (1977) og mafiabossen Sam Giancana i miniserien Sinatra (1992). Han spilte også i flere italienske filmer, inkludert Bolighaien (1963), Lucky Luciano (1973) og i regissør Sergio Leones film Dukk, din tosk (1971).
Steiger hadde hovedrollen i filmversjonen av Kurt Vonneguts skuespill Happy Birthday, Wanda June (1971). I 1969 spilte Steiger i filmatiseringen av Ray Bradburys The Illustrated Man sammen med sin daværende kone, Claire Bloom. Steiger ble tilbudt hovedrollen som general George S. Patton i Patton – menneske og soldat, men han takket nei fordi han syntes den glorifiserte krig.[7] Rollen gikk til George C. Scott, som vant en Oscar for den. Steiger kalte avgjørelsen sin for den største tabben han hadde gjort i sin karriere.[8]
Steiger har en stjerne på Hollywood Walk of Fame, som ligger på 7080 Hollywood Boulevard.
Privatliv
redigerSteiger var gift fem ganger. De fire første ekteskapene endte med skilsmisse og det siste varte frem til hans død. Steiger giftet seg med Sally Gracie i 1952. Forholdet tok slutt noen måneder senere, men de ble ikke skilt før i 1958. Han var deretter gift med skuespillerinnen Claire Bloom fra 1959 til 1969, Sherry Nelson fra 1973 til 1979 og sangerinnen Paula Ellis fra 1986 til 1997. Steigers femte og siste ekteskap var med skuespillerinnen Joan Benedict, som han giftet seg med i 2000. Han fikk datteren Anna, som senere ble operasangerinne, med sin andre kone og sønnen Michael med sin fjerde kone.[7]
Etter å ha gjennomgått en hjerteoperasjon på 1970-tallet, fikk Steiger en alvorlig depresjon som varte i åtte år.[9] Han engasjerte seg senere for økt forskning og åpenhet rundt psykiske lidelser.[10]
Rod Steiger døde 9. juli 2002 i Los Angeles, etter å ha blitt innlagt på sykehus med lungebetennelse og nyresvikt.[7]
Filmografi (utvalg)
redigerReferanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, «Rod Steiger», GND-ID 120900424, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018113, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 57965[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064097[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Severo, Richard (10. juli 2002). «Rod Steiger, Oscar-Winning Character Actor, Dies at 77». The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 27. oktober 2015. Besøkt 22. mars 2015.
- ^ Nason, Pat (9. juli 2002). «Actor Rod Steiger dies at 77» (på engelsk). United Press International. Arkivert fra originalen 2. juni 2015.
- ^ «Rod Steiger on surviving Hollywood» (på engelsk). BBC News. 25. mai 1999. Arkivert fra originalen 29. september 2015.
- ^ Muñoz, Lorenza; King, Susan (10. juli 2002). «Method Actor Infused His Roles With Raw Intensity». Los Angeles Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 22. mars 2015.
Eksterne lenker
rediger- (en) Rod Steiger på Internet Movie Database
- (sv) Rod Steiger i Svensk Filmdatabas
- (da) Rod Steiger på Filmdatabasen
- (da) Rod Steiger på Scope
- (fr) Rod Steiger på Allociné
- (en) Rod Steiger på AllMovie
- (en) Rod Steiger hos Turner Classic Movies
- (en) Rod Steiger hos Rotten Tomatoes
- (en) Rod Steiger hos The Movie Database
- (en) Rod Steiger hos Internet Broadway Database