Reklamefilm
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Reklamefilm er en reklameform med levende bilder og som oftest også lyd. I likhet med annen reklame og markedskommunikasjon har den til hensikt å formidle et standardisert, kommersielt budskap til en gitt målgruppe. Avsenderen er normalt en kommersiell aktør som bruker reklamefilm som et element i sin markedspåvirkning. En reklamefilm varer vanligvis mellom 15 sek og 60 sek – som oftest 30 sekunder.
Reklamefilm kan brukes til å formidle budskap om et produkt, en idé, en tjeneste eller en visjon. Ikke-kommersielle filmer, propagandafilmer og informasjonsfilmer kan ha mange fellestrekk med reklamefilm.
Historikk
redigerDen første reklamefilm på TV ble sendt kl. 14.49 1. juli 1941 i USA da Bulova, en klokkeprodusent, betalte USD 9 for en 20 sekunders reklamefilm sendt i forkant av en baseballkamp mellom Brooklyn Dodgers og Philadelphia Phillies. Under Superbowl 2007 var prisen for å få vist en 30 sekunders reklamefilm nådd opp i rekordhøye USD 2,7 mill, i 2008 var prisen nesten USD 3 mill.
Reklamefilm på TV kom til Norge med TV3 i januar 1988, og TVNorge 5. desember 1988. TV2, som i dag er den største reklamefinansierte kanalen, startet sine sendinger i 1992.
Lover og regler
redigerI de fleste land, også Norge, finnes det lover som regulerer bruken av reklamefilm. Mye av dette er generelle lover som gjelder for reklame i alle medier, for eksempel angående reklame rettet mot barn, reklame for tobakk, alkohol osv. Den enkelte reklamekanal, kino eller TV-stasjon kan også ha egne regler som kan påvirke utformingen av en film eller tidspunktet for når den kan sendes. Dette kan gjelde både lyd- og billedsiden.
Politisk TV-reklame er forbudt i Norge, men lovlig i en rekke land, f.eks. USA.
Produksjon
redigerIdéer og konsepter til reklamefilmer blir gjerne utviklet av reklamebyråer sammen med øvrige reklametiltak for en virksomhet: radioreklame, annonser, brosjyrer, boards, osv. Selve produksjonen blir utført av et selskap som er spesialisert på produksjon av reklamefilm med en produsent som hovedansvarlig. Selskapene har i mange tilfeller kontakt med fiksjonsfilmregissører som påtar seg regi også av reklamefilm. De forberedende arbeidene er omfattende og mange forskjellige spesialister er involvert. En del er med gjennom hele produksjonen. I tillegg kreves det en full stab av produksjonsfolk under selve opptakene. Lyd, lys, kamera, manus, kulisser/dekorasjon/opptakssted, kostyme, sminke/hår, effekter, etterarbeid, musikk (komposisjon/innspilling/opptak/pålegg) er blant de vanligste. Reklamefilmer er derfor relativt kostbare å produsere, og internasjonale markedsførere produserer ofte film som kan brukes over landegrenser, f.eks pan-skandinaviske eller pan-europeiske filmer.
Distribusjon
redigerReklamefilmer vises på steder hvor fremvisning av levende bilder til et større publikum er mulig og gjennom kjente videodistribusjonsnett.
- På TV – TV-reklame
- På kino
- På internett
- På flyplasser
- På jernbanestasjoner
Konkurranser og priser
redigerGullblyanten er den viktigste, norske konkurransen for reklame og reklamefilm. Gullblyanten omfatter alle former for reklame samt samfunnsinformasjon, og arbeidene vurderes av fagjuryer. Konkurransen arrangeres hvert år i mars.
Gullfisken er en publikumspris for god reklamefilm vist på kommersielle TV-kanaler i Norge. Den deles ut i januar/februar etter en avstemning blant TV-seere.
De mest prestisjefylte, internasjonale prisene for gode reklamefilmer deles ut under Cannes Lions International Advertising Festival, også kalt Reklamefilmfestivalen i Cannes. Denne årlige festivalen arrangeres oftest 3. uke i juni. I 2007 ble festivalen avholdt for 54. gang.
Eksterne lenker
rediger- Reklamefilmfestivalen i Cannes
- Gullblyanten Arkivert 13. september 2010 hos Wayback Machine.
- Gullfisken
- En side med norske reklamefilmer Arkivert 9. april 2019 hos Wayback Machine.