Randers

Randers
Land	Danmark
Region	Region Midtjylland
Kommune	Randers kommune
Grunnlagt	11. århundre (Julian)
Postnummer	8900
Retningsnummer	8
Areal	800,14 km²
Befolkning	64 057 (2023)
Bef.tetthet	78,19 innb./km²
Høyde o.h.	56 meter
Nettside	www.randers.dk
	; Randers; 56°27′25″N 10°02′21″Ø
	Randers på Commons

Randers er en by på Jylland i Danmark. Den har 64 057 innbyggere (2023) og ligger i Randers kommune i Region Midtjylland, hvor den er kommunens administrasjonssenter. Den ligger ved Gudenåens utløp i Randers fjord.^[2]

Stedsnavnet

Stedet nevnes som møteplass mellom Erling Skakke og Valdemar 1. «Randers bro» (latin: Randrusii pons) er nevnt i krigen mellom kong Valdemar og Svend Grathe. Det nåværende navnet er en sammentrekning av norrønt Randarós (munningen av elven Rand). Andre forklarer stedsnavnet med det jyske dialektordet «rand» eller «rann» (= et fiskerhus). I Kong Valdemars jordebok kalles stedet Randros.^[3]

Randers' kjøpstadssegl.

Historie

Randers ble grunnlagt på 1000-tallet. Knut den hellige preget motivet på myntene fra byen, og opprørere mot ham samlet seg der i 1086.

Byen var befestet under det meste av middelalderen og var sikret av en voll. Der er ingen spor av vollen i dag. Ved å følge gatenavnene kan man imidlertid følge en sirkel rundt bykjernen. Denne sirkelen viser antagelig vollens plassering. En årbok skrevet på Essenbæk kloster kan bl.a. fortelle om flere bybranner i Randers. Byen ble utslettet hele tre ganger på 1200-tallet, som i 1246 da byen ble satt fyr på av Abels tropper, i borgerkrigen mot Erik Plogpenning.

Da Valdemar Atterdag i 1350 prøvde å samle riket etter pantsettingen til holstenerne, ble byen ytterligere befestet og ofte omtalt som Randershus. Denne festningen ble erobret av misnøyde adelsfolk i 1357. I 1359 angrep Valdemar byen på nytt.

I 1534 var det en bondeoppstand hvor opprørerne forsøkte å storme byen. De ble imidlertid slått tilbake fra vollene, som var blitt utbedret i all hast.

Under Christian 3. (regjeringstid 1536–59) ble det bygget store festningsanlegg som var sikret hele veien med vollgraver.

Langs Gudenåen ligger ruiner etter Danmarks største konsentrasjon av klostre.^[4] Gråbrødre kloster i Randers ble stiftet af franciskanske tiggermunker i 1236. Klosteret var et stort bygg med fire fløyer som dekket hele det nåværende Slotcentret og Slotspladsen, men fløyen ut mot Brødregade ble snart revet.^[5] Etter reformasjonen ble klosteret ombygd til Dronningborg slott etter ordre fra Christian 3. til bruk for hans dronning, Dorothea av Sachsen-Lauenburg. Det ble derfor kalt Dronningborg, og ble utstyrt med en altertavle fjernet fra Voer («Ore») kloster.^[6]

Christian 3. ville også bygge en slottsmølle utenfor byens Østerport (omtrent der Slotsgade og Østervold møtes i dag), men manglet byggemateriale som han da like godt hentet ved å rive kirkene i Vorup, Bjergby og Enslev. For at få vann til å drive møllen, fikk han laget en kanal som ledet vann fra Nørreåen (= Nordbekken) til møllen. Dette var i lengden ingen brukbar løsning som ble oppgitt rundt 1600, og møllen forfalt snart. På slottet bodde lensmannen over Dronningborg len. Flere ganger ble slottet plyndret av svenske og tyske tropper,^[7] og tidlig på 1660-tallet ble Dronningborg og jordene rundt solgt til en rik familie fra Hamburg, von Spreckelsen, der hadde lånt kongen store summer. I 1683 fikk Peter von Spreckelsen overdradd siste del av oppgjøret, Dronningborg ladegård. Han levde sammen med sin husholderske Bodil Andersdatter Steens som flere ganger ble tiltalt for grov voldsutøvelse. I 1711 ble hun arrestert og dømt for majestetsfornærmelse. I 1716 døde hun i fengselet Hammershus på Bornholm.^[8] Men i århundrene etterpå ble det sagt at Bodil Steens aldri fant ro i graven, men kjører gjennom Randers hver natt som et ondt varsel.^[9]

Peter von Spreckelsen døde barnløs, men slottet ble i familiens eie frem til slutten av 1720 da det ble krongods igjen. I 1721 ble det revet. Slottskirken hadde ikke vært sognekirke siden 1698. Kongen var i stedet opptatt av å utbedre Clausholm med to fløyer, og hentet byggemateriale fra Dronningborg i 1722-23. I 1725 solgte han tomten og bygningsrestene til kjøpmann Peder Biering fra Randers. Han lot bygge et bolighus til seg selv på tomten. Etter Bierings død i 1740 ble det solgt videre til justisråd Folsach. Fra 1756 heter det at slottet var revet, og i dag finnes ingen synlige rester etter det.^[10]

13 landeveier møttes i Randers, og det sies derfor om byen som man sier om Roma, at «Alle veier fører til Randers», og tallet 13 går igjen i Randers, blant annet på Slotspladsen der 13 kuler utgjør Per Nebles skulptur Et Randersspill.^[11]

Byen var kjent for blant annet Randers repslageri, startet i 1840 som Randers Rebslaaeri som produserte «Randers-rep» («Hæng Dem ikke i bagateller, brug Randers-reb»).^[12]

Statsminister Jens Otto Krag var født og oppvokst i Randers, og bodde der fra 1914 til 1932. Han var byens folketingsmann gjennom storparten av sin aktive folketingskarriere.

Sport

Fotballklubben Randers FC kommer fra byen, og spiller sine hjemmekamper på Essex Park Randers. De har spilt fast i SAS-ligaen siden sommeren 2006, og den beste plasseringen de har oppnådd er en femteplass i 2008/09-sesongen.