Wikipedia

Klaudios Ptolemaios

(Omdirigert fra «Ptolemeus»)

Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος Πτολεμαίος Klaudios Ptolemaios; latin: Claudius Ptolemaeus) (født ca. 100, død 168) var en gresk-romersk borger av Egypt som skrev på gresk.[1] Han var astronom, geograf og matematiker, og som mange andre lærde i antikken også poet, skjønt kun ett enkelt epigram er bevart i Gresk antologi,[2] hvor han ynket seg over sin egen dødelighet.[3] Han var den som i antikken beskrev det geosentriske verdensbildet mest utfyllende, det kalles derfor også ofte for det ptolemeiske verdensbilde. Dette synet forble det rådende fram til 1600-tallet.

Klaudios Ptolemaios
Tenkt portrett av Ptolemaios fra tidlig barokk
FødtΚλαύδιος Πτολεμαῖος
ca. 90 e.Kr.
Ptolemais Hermiou, Egypt
Dødca. 168 e.Kr. (ca. 77–78 gammel)
Alexandria, Egypt
BeskjeftigelseMatematiker, geograf, astronom, astrolog, musikkteoretiker, filosof, musikkforsker, epigrammatist, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetRomerriket
EtnisitetGreker
FagfeltAstronomi, astrologi, geografi, matematikk
Kjent forDet geosentriske verdensbildet
Klaudios Ptolemaios på Commons

Han levde i Alexandria under romersk styre, og det er antatt at han ble født i byen Ptolemais Hermiou i den egyptiske provinsen Thebais. Denne teorien, fremmet av Theodore Meliteniotes, kan være riktig, men den er av sen opprinnelse (ca. 1360) og har ingen annen bekreftelse.[4] Det er ingen grunn til å anta at han noen gang levde andre steder enn i Alexandria,[4] hvor han døde en gang rundt 168 e.Kr.[5]

Fremste verk

rediger

Klaudios Ptolemaios var forfatter av flere vitenskapelige avhandlinger, minst tre av dem av vedvarende viktighet for senere islamsk og europeisk vitenskap. Den første var en astronomisk avhandling i dag kjent som Almagest (gresk: Ἡ Μεγάλη Σύνταξις, «Den store avhandling», opprinnelig Μαθηματικὴ Σύνταξις, «Matematisk avhandling»). Her framsetter han teorien om at nattehimmelen utgjør en perfekt halvkule med jorda i sentrum. Stjernene er festet til ulike sfærer som roterer omkring jorda. Planetene beveger seg i episykler, sirkelformede baner omkring et sentrum, som i sin tur tegner en perfekt sirkel rundt jorda. Han utviklet kompliserte matematiske formler for å forklare de observerte planetbevegelsenes avvik fra teorien. Ifølge Ptolemaios var jorda i ro. Om den ikke var det, ville skyer og fugler forsvinne. Som den vanlige antagelsen i gresk kosmologi skilte også Ptolemaios mellom en ufullkommen og foranderlig verden under månens bane, og en fullkommen og uforanderlig verden fra månens bane og utover. Jorda hadde dermed lavest verdi. Ptolemaios gjorde nye beregninger av avstanden fra jorda til sola og månen. Almagest inneholder også en stjernekatalog. Mange av de kjente stjernebildene, som Orion og Løven, har fått sine navn av Ptolemaios.

Den andre var Geographia (eller Geografike hyfegesis), som var en gjennomgående diskusjon av den geografiske kunnskapen i den gresk-romerske verden. Her innfører han mer presise kartprojeksjoner, men nøyaktigheten i kartene hans lider av at han opererte med feil mål på jorddiameteren.

Den tredje var en astrologisk avhandling tidvis kjent på gresk som Apotelesmatika (Ἀποτελεσματικά), mer vanlig på gresk Tetrabiblos (Τετράβιβλος, «Fire bøker»), og på latin som Quadripartitum (eller fire bøker). Her forsøkte han å tilpasse horoskopisk astrologi til samtidens aristoteliske fysikk og naturfilosofi. Han skrev også om optikk og musikk. Hans Harmonika er en av de viktigste kildene til antikkens musikkteori. Kanon basileion er en historisk kronologi fra Nabonassar til Antoninus Pius.

Bakgrunn

rediger
 
Episykler. En ekstra sirkelbevegelse, episykel, bidro til å forklare planetenes retrograde bevegelser.
 
Gravering av en bekronet Klaudios Ptolemaios som blir ledet av musen Astronomi, Margarita Philosophica by Gregor Reisch, 1508.[6]

Fornavnet Klaudios eller Claudius er et romersk navn. Det faktum at han bar det, indikerer at han levde under romersk styre i Egypt med de privilegier og politiske rettigheter som hørte til romersk statsborgerskap. Det ville ha vært en egnet skikk om den første i hans familie ble en borger (om han eller stamfar) som tok nomen fra en romer kalt Claudius som var ansvarlig for å innvilge statsborgerskap. Om, slik som det ofte var, dette var keiseren, ville borgerskap ha blitt gitt mellom 41 e.Kr. og 68 e.Kr. (da Claudius, og deretter Nero, var keisere). Astronomen vil også ha hatt et romersk praenomen, som i hans tilfelle har forblitt ukjent for ettertiden. Det kan ha vært Tiberius, som var vanlig blant de familier som ble gitt statsborgerskap av disse keiserne.

Ptolemaios (Πτολεμαῖος) er et gresk navn. Det opptrer en eneste gang i gresk mytologi, og er av homerisk form.[7] Det var vanlig i den makedonske adelen på tiden til Aleksander den store, og det var flere med dette navnet i Aleksanders hær; en av dem gjorde seg selv til konge av Egypt i 323 f.Kr.: Ptolemaios I av Egypt. Alle kongene etter ham, fram til Egypt ble en romersk provins i år 30 f.Kr., het også Ptolemaios.

Kanskje for ingen annen grunn enn navnets assosiasjoner, antok en persisk muslimske astronom fra 800-tallet, Abu Ma'shar, at Klaudios Ptolemaios var et medlem av Egypts kongeslekt, og hevdet at de ti kongene i Egypt som fulgte Aleksander den store var kloke «og inkludert Ptolemaios den kloke som skrev boken Almagest». Abu Ma'shar nedtegnet forestillingen om at et annet medlem av denne kongeslekten «skrev boken om astrologi og tilskrev den til Ptolemaios». Det er beviselig historisk forvirring om dette punktet fra Abu Ma'shars følgende bemerkning: «Det er noen ganger sagt at den meget lærde mannen som skrev boken om astrologi også skrev boken Almagest. Det korrekte svaret er ikke kjent.» [8] Om hans avstamning er det få tilgjengelige bevis, bortsett fra hva som kan bli avledet ut fra hans navn (se over). Imidlertid har moderne forskere referert til Abu Ma’shars redegjørelse som feilaktig,[9] og det er ikke lenger betvilt at astronomen som skrev Almagest også skrev Tetrabiblos som dens astrologiske motpart. [10]

Bortsett fra at han ble betraktet som et medlem av Alexandrias greske samfunn, er det få detaljer om Ptolemaios’ liv som det finnes sikker kunnskap om. Han skrev på gresk, og det er kjent at han benyttet seg av babylonske astronomiske data.[11][12] Han var en romersk borger, men de fleste forskere betrakter ham som etnisk greker,[13][14] skjønt endel antyder at han muligens var hellenisert egypter.[13][15][16] Han var ofte kjent i senere arabiske kilder som en fra Øvre Egypt, noe som antyder at han hadde sin opprinnelse i sørlige Egypt.[17] Senere arabiske astronomer, geografer og fysikere refererte til ham ved hans arabiske navn, بطليموس, Batlaymus.[18]

Verker

rediger
 
Quadripartitum, 1622
  • Megale syntaxis (ΗμεγάληΣύνταξις, «Den store avhandling»), arabisk: Almagest – ca. 140
  • Geografike hyfegesis
  • Optik
  • Analemma
  • Harmonika
  • Planisphaerium
  • Tetrabiblos
  • Kanon basileion
  • Apotelesmatika

Referanser

rediger
  1. ^ Se seksjon Bakgrunn om hans status som romersk borger
  2. ^ Mackail, John William: Select Epigrams from the Greek Anthology, s. 246. ISBN 14069229432007
  3. ^ Mortal am I, the creature of a day.
  4. ^ a b «Ptolemy (or Claudius Ptolemaeus)» i: Complete Dictionary of Scientific Biography. 2008. Encyclopedia.com. 11. september 2011.
  5. ^ Pecker, Jean Claude (2001): Understanding the Heavens: Thirty Centuries of Astronomical Ideas from Ancient Thinking to Modern Cosmology, Springer, ISBN 3-540-63198-4. s. 311
  6. ^ Selv om Abu Ma'shar trodde Ptolemaios var en av fra det kongelige Ptolemeerdynastiet som styrte Egypt etter Aleksander den stores død, er tittelen «kong Ptolemaios» generelt sett på som en markering av respekt for ham som en opphøyd størrelse i vitenskapen.
  7. ^ Πτολεμαῖος, Georg Autenrieth, A Homeric Dictionary, hos Perseus
  8. ^ Abu Ma’shar: De magnis coniunctionibus, red. og overs. K. Yamamoto, Ch. Burnett, Leiden, 2000, 2 bind (arabisk & latin tekst); 4.1.4.
  9. ^ Heilen, Stephan (2010): «Ptolemy’s Doctrine of the Terms and Its Reception» i: Jones, Alexander: Ptolemy in Perspective, s. 68.
  10. ^ Robbins, Frank E. (red.) 1940): Ptolemy Tetrabiblos, ‘Introduction’; s. x.
  11. ^ Aaboe, Asger (2001): Episodes from the Early History of Astronomy, New York: Springer, s. 62–65.
  12. ^ Jones, Alexander: "The Adaptation of Babylonian Methods in Greek Numerical Astronomy," i: The Scientific Enterprise in Antiquity and the Middle Ages, s. 99.
  13. ^ a b Katz, Victor J. (1998): A History of Mathematics: An Introduction, Addison Wesley, ISBN 0-321-01618-1. s. 184.
  14. ^ "Ptolemy." Britannica Concise Encyclopedia. Encyclopædia Britannica, Inc., 2006. Answers.com 20. juli 2008.
  15. ^ Sarton, George (1936): «The Unity and Diversity of the Mediterranean World» i: Osiris 2, s. 406–463 [429].
  16. ^ Parry, John Horace (1981): The Age of Reconnaissance, University of California Press. ISBN 0-520-04235-2. s. 10.
  17. ^ Bernal, Martin (1992): «Animadversions on the Origins of Western Science» i: Isis 83 (4), s. 596–607 [602, 606].
  18. ^ Rahman, Shahid; Street, Tony; Tahiri, Hassan (red.) (2008): «The Birth of Scientific Controversies, The Dynamics of the Arabic Tradition and Its Impact on the Development of Science: Ibn al-Haytham’s Challenge of Ptolemy’s Almagest» i: The Unity of Science in the Arabic Tradition. 11. Springer Netherlandsdoi=10.1007/978-1-4020-8405-8. s. 183–225 [183]. DOI:10.1007/978-1-4020-8405-8. ISBN 978-1-4020-8404-1.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Klaudios_Ptolemaios&oldid=24604576»