Ptolemaios III Euergetes

Ptolemaios III Euergetes (gresk: Πτολεμαῖος Εὐεργέτης, Ptolemaĩos Euergétēs, styrte 246–222 f.Kr.) var den tredje herskeren i ptolemeerdynastiet i det ptolomeiske rike i Egypt.

Ptolemaios III Euergetes Konge av Egypt
Født		Ukjent Kyrene
Død		222 f.Kr. Egypt
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Farao
Ektefelle		1) Arsinoe I 2) Berenike av Kyrene
Far		Ptolemaios II Filadelfos
Mor		Arsinoe I av Egypt
Søsken		Berenike Syra Lysimachus
Barn		Med Berenike: Arsinoe III Lysimakos Aleksander Magas Berenike Ptolemaios IV Filopator
Nasjonalitet		Oldtidens Egypt
Annet navn		Πτολεμαῖος Εὐεργέτης
Regjeringstid		246-222 f.Kr.
Ptolemaios III Euergetes på Commons

Bakgrunn

Euergetes («velgjører») var den eldste sønnen til Ptolemaios II Filadelfos og hans første hustru Arsinoe I, og kom på tronen i 246 f.Kr. da hans far døde. Han giftet seg med Berenike av Kyrene i det året som tilsvarer med 244/243 f.Kr. og de fikk følgende barn: Arsinoe III, født ca. 246/245 f.Kr. og ble senere gift med sin bror Ptolemaios; muligens Lysimakos, navnet på sønnen er ikke kjent, men skal ha vært født ca. 243 f.Kr.; Aleksander, født ca. 242 f.Kr.; Magas, antagelig født ca. 241 f.Kr. og brent til døde i sitt bad av Theogos eller Theodotos på ordre av broren Ptolemaios IV Filopator; Berenike, antagelig født ca. 239 f.Kr. og døde et år senere; Ptolemaios IV Filopator, født ca. 238 f.Kr. og gift med nevnte Arsinoe III;

Lederskap

Noe redusert statue av Ptolemaios III i drakten til den greske guden Hermes som bærer en khlamys, en knelang mannskappe.

Ptolemaios III Euergetes var ansvarlig for det første eksempelet på en rekke med forordninger som ble utgitt som tospråklige inskripsjoner på massive steinblokker i tre skriftsystem. Hans stele er Kanopossteinen fra 238 f.Kr. Andre velkjente eksempler er Memfisstelen eller Memfissteinen som har inskripsjonen av forordningene i Memfis, en gang rundt 218 f.Kr., utgitt av hans sønn Ptolemaios IV, og den mest berømte av dem alle, Rosettasteinen som ble reist av Ptolemaios V Epifanes, hans sønnesønn, i 196 f.Kr.

Ptolemaios IIIs stein inneholdt forordninger om prestelige påbud, og er samtidig en minnesmerke over hans datter Berenike. Men to av de 26 tekstlinjene er forordningene med egyptiske hieroglyfer ble benyttet for en skuddårsdag som ble lagt til den egyptiske kalenderen på 365 dager, og de tilsvarende endringer i festivaldager.

Han er også kreditert med opprettelsen/grunnleggelsen av de første serapistempel (serapeion, gresk: Σεραπεῖον; latin: serapeum), avledet fra egyptisk «seh-rah-peh-um», templer eller andre religiøse institusjoner som var dedikert til den synkretiske hellenistisk-egyptiske guden Serapis.

Krig med Selevkideriket

Mynt i bronse utstedt av Ptolemaios III som avbildet Zevs-Amon (forside) og den tradisjonelle ptolomeiske ørn (motsatt). Ptolemaios III preget ikke mynter med sitt eget bilde.

På grunn av strid i hoffet i Selevkideriket, ble hans eldre søster Berenike Syra, også kalt Ferneforos(= «medgiftbærer»), myrdet sammen med sin mindreårig sønn. Som reaksjon på dette invaderte Ptolemaios III Syria. I løpet av den tredje syriske krig okkuperte han hovedstaden Antiokia og hans soldater nådd så langt inn i Selevkideriket som Babylon. I bytte for fred i 241 f.Kr. ble Ptolemaios III gitt nye områder langs nordkysten av Syria, inkludert selveste Selevkia Pieria, havnebyen til Antiokia. På dette tidsrommet hadde det ptolemeiske kongedømme nådd høyden av sin makt.

Denne krigen er på kryptisk vis henvist i Daniels bok i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente).

Litteratur

• Clayton, Peter A. (2006): Chronicles of the Pharaohs: the reign-by-reign record of the rulers and dynasties of ancient Egypt. Thames & Hudson. ISBN 0-500-28628-0.

Eksterne lenker

• Ptolemy III Euergetes, oppslag i historisk kildebok av Mahlon H. Smith
• Bevan, E. R. (1927): The House of Ptolemy, Kapittel VI «Ptolemy III, Euergetes I», Methuen Publishing, London,