Wikipedia

Provence

Provence (provençalsk: Provença)[1] er geografisk region og en historisk provins i sørøstlige Frankrike, som strekker seg fra venstre bredden avden nedre delen av elven Rhône og østover til den italiensk grensen i øst, grenser i sør av Middelhavet og mot Alpene i nord. Provence inngår i dag i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur, og inkluderer departementene Var, Bouches-du-Rhône, Alpes-de-Haute-Provence og deler av Alpes-Maritimes og Vaucluse.[2] Den største byen i regionen er Marseille.

Den moderne regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur
Den historiske provinsen Provence (oransje) innenfor den moderne regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur i sørøstlige Frankrike,

Romerne gjorde regionen til den første romerske provinsen bortenfor Alpene og kalte den Provincia Romana, noe som utviklet seg til dagens navn Provence. Den ble styrt av grevene av Provence fra deres hovedstad i Aix-en-Provence, omtrent 30 km nord for Marseille, fram til 1481.[3] Da ble den en provins under kongene av Frankrike.[2] Selv om den har vært en del av Frankrike for mer enn fem hundre år, har den fortsatt beholdt sin særegne kulturelle og språklige identitet, hovedsakelig i regionens indre.[4]

Provence er kjent for sin mat, vin og parfyme, dens vakre og ville natur og ikke minst dens lys som har tiltrukket seg mange billedkunstnere i årenes løp. Provence er et velkjent feriested ikke minst for solen, men også for opplevelser som steinalderens grottemalerier, romerske ruiner og mange andre bygningsverker. Innbyggerne i Provence, provensalere, har en særegen kultur med en egen litteratur og snakker et eget språk som har sin opprinnelse i det latinske folkespråket (som også fransk utgikk fra), provençalsk eller oksitansk.

Historie

rediger
 
Den moderne regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur

Den eldste kjente befolkningen i disse områdene var oldtidsfolket iberere, som siden ble trengt vest for Rhône av ligurere, som i sin tur på 200-tallet f.Kr. begynte å vike for gallere. Ved kysten hadde fønikere og grekere anlagt kolonier. Massilia (Marseille) ble en av de fremste handelssteder ved Middelhavet.

I løpet av 200-tallet f.Kr. gjorde romerne sørlige Gallia til en romersk provins som omfattet Languedoc, Dauphiné og Provence, og som ble kalt for Provincia gallica. Etter at hele Gallia var erobret kalte romerne det for Provincia eller Gallia narbonensis. Da mesteparten av Languedoc på begynnelsen av 400-tallet e.Kr. ble erobret av vestgotere, og Dauphiné på midten av samme århundre av burgundere, ble navnet Provincia innskrenket til å gjelde området mellom Rhône, Durance, Alpene og Middelhavet, og som tilhørte romerne fram til 470-tallet da det også ble erobret av vestgotere.

Provence tilhørte så østgotere og etter år 536 ble det en del av Frankerriket. I løpet av denne kaotiske tiden ble Provence styrt av frankerkonger fra merovingeres dynasti, deretter de karolingernes dynasti med konger som nedstammet fra Karl Martell, og ble deretter en del av riket til Karl den store (742-814). Etter at Karl den skallete døde i 879, brøt dennes svoger, Boso av Provence, ut av det karolingske kongedømme og ble valgt som den første hersker av Provence som en uavhengig stat. Fra 933 ble det en del av kongeriket Burgund, og fra 1032 Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. På 900-tallet ble landet stadig utsatt fra plyndringer av arabere og berbere.

Grevene av Arles, som eide større deler av Provence, og derfor også kalles for grever av Provence, sto i svak forbindelse med de tyske kongene. Da deres ætt døde ut på mannssiden i 1093 gikk Provence ved ekteskap i 1112 til greve Raimund Berengar I av Barcelona fra huset Aragonia. Hans ætt døde ut på mannssiden i 1245 med Raimund Berengar IV, og Provence gikk videre gjennom hans datters ekteskap med Karl av Anjou, bror av den franske kongen. Karl ble siden konge av Napoli og Sicilia. Dennes arvinger eide Provence fram til 1382 da Johanna I av Napoli innsatte Ludvig I av Anjou, bror av kong Karl V av Frankrike, som sin arving. Hans siste slektning, Karl III av Anjou, var barnløs, og innsatte den franske kronprinsen Karl VIII som arvtager, og denne forente Provence med den franske kronen.

Senere ble Provence opprettet som en provins i Frankrike og et guvernement som holdt seg fram til 1789 da inndelingen av departementer ble fordelt på nytt som Provence-Alpes-Côte d'Azur.

Bilder fra Provence

rediger

Før musen over bildene for forklaring

Referanser

rediger
  1. ^ Provença i klassisk provençalsk, Prouvènço i mistraliansk provençalsk
  2. ^ a b Le Petit Robert, Dictionnaire Universel des Noms Propres (1988).
  3. ^ Provence, histoire, Encyclopædia Universalis France
  4. ^ Baratier, Eduouard, red. (1990): Histoire de la Provence, Editions Privat, Toulouse, Introduction.

Litteratur

rediger
  • André, Jean-Louis; Mallet, Jean-François; Sudres, Jean Daniel (2001): Cuisines des pays de France, Paris: Éditions du Chêne, Hachette Livre.
  • Auzas, Pierre-Marie, red. (1971): Prosper Mérimée, Notes de voyages.
  • Baratier, Edouard, red. (1990): Histoire de la Provence, Toulouse: Editions Privat, ISBN 2-7089-1649-1
  • Bastié, Aldo (2001): Histoire de la Provence, Editions Ouest-France, .
  • Bastié, Aldo (2001): Histoire de la Provence, Editions Ouest-France.
  • Denizeau, Gerard (2003): Histoire Visuelle des Monuments de France, Larousse,
  • Foyot, Marco; Dupuy, Alain; Dalmas, Louis (1984): Pétanque – Technique, Tactique, Entrainement, Paris: Robert Laffont.
  • Garrett, Martin (2006): Provence: a Cultural History
  • LeMoine, Bertrand (2000): Guide d'architecture, France, 20e siecle, Paris: Picard.
  • Pope-Hennessy, James (1988): Aspects of Provence
  • Raison, Laura, red. (1985): The South of France: an Anthology
  • Ring, Jim (2004): Riviera, The Rise and Fall of the Côte d'Azur, London: John Murray Publishers.
  • Roumagnac, Cyrille (2001): L'Arsenal de Toulon et la Royale, Editions Alan Sutton.
  • Vergé-Franceschi, Michel (2002): Toulon – Port Royal (1481–1789), Paris: Tallandier.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Provence&oldid=17677913»