Presens

Presens er en grammatisk tid som på norsk vanligvis brukes til å uttrykke at handlingen skjer i nåtid, eller noe som er en generell sannhet. Den brukes også for å beskrive en spesifikk tilstand, noe som skjer regelmessig, og til en viss grad også til å beskrive en handling som vil skje i nær fremtid.

Eksempler:

• Jeg sitter på bussen. (Nåtid)
• Mennesker behøver mat for å overleve. (Generell sannhet)
• Jeg er sulten. (Tilstand)
• Jeg er snart hjemme. Han kommer om ti minutter. (Nær fremtid)

På bokmål og riksmål dannes presens hovedsakelig med suffikset -er i aktiv og -es i passiv. Dette gjelder bare for regelrette verb, og unntak finnes, for eksempel de preterito-presentiske verbene.

I de fleste norske dialekter og nynorsk varierer presensformen med hvilken bøyningsklasse verbet tilhører. Presens av sterke verb dannes ved at en bruker verbstammen med omlyd, men uten endelse. En kan sammenligne bokmål kommer, sover, farer med nynorsk kjem, søv, fer. Tysk har en lignende bøyning i 3. person entall: kommt, schläft, fährt.

Historisk presens er et litterært virkemiddel som brukes der man ønsker å bringe fortiden nærmere leseren.