Pinocchio
Pinocchio (italiensk: Le avventure di Pinocchio. Storia di un burattino; «Pinocchios eventyr, fortellingen om en dukkemann»), er en barnebok fra 1883 av den italienske forfatteren Carlo Collodi (1826–1890). Boka er særlig kjent fra Walt Disneys tegnefilmversjon Pinocchio fra 1940.
Pinocchio | |||
---|---|---|---|
orig. Le avventure di Pinocchio | |||
Forfatter(e) | Carlo Collodi | ||
Språk | Italiensk | ||
Tilblivelse | 7. juli 1881 | ||
Sjanger | Eventyr, barnefortelling | ||
Utgitt | 1883 | ||
Illustratør(er) | Enrico Mazzanti, Attilio Mussino, Carlo Chiostri | ||
Tredukken Pinocchio får oppfylt sitt høyeste ønske når han blir levende. En oppdragende fe veileder ham om gode dyder. Som straff for dårlig oppførsel blir han forvandlet til et esel og en fisk, og nesen hans vokser når han lyver.
Bakgrunn
redigerPinocchio ble først publisert i det ukentlige barnebladet Giornale per i Bambini 1881–83 – første gang 7. juli 1881[2], og utkom i bokform i 1883.[3] Hovedpersonen er inspirert av det italienske marionetteteateret, og kan beskrives som «en commedia dell'arte-figur.».[3]
Da boken utkom hadde Collodi allerede utgitt noen andre barnebøker: en samling eventyr oversatt fra fransk, og de første av åtte bøker om Giannettino («Lille Gianni», 1877–90), en slags kombinerte skolebøker og fortellinger for barn.[4]
Opprinnelig hadde ikke Collodi tenkt å utvikle fortellingene om Pinocchio til en hel roman. Han satte opprinnelig strek etter at det femtende kapitlet sto på trykk 10. november 1881.[1] I denne samlingen av femten fortellinger skulle hovedpersonen først og fremst tjene som et skrekkeksempel på hva som skjer når et barn får mulighetene åpnet opp for seg, men velger å la seg styre av lystprinsippet.[1] På lesernes oppfordring vendte imidlertid Pinnochio tilbake til bladets sider fra og med 16. februar 1882.[1]
Boka ble en umiddelbar suksess, og utkom i fire utgaver før forfatterens død i 1890. Den første engelske utgaven utkom i 1892.[1]
Innhold
redigerKjernefamilien i historien er Pinocchio, en marionettdokke som blir levende; faren hans, den fattige treskjæreren Geppetto som ønsker seg en sønn; og den gode feen som gir gutten moralsk veiledning. Som straff for dårlig oppførsel blir han blant annet forvandlet til et esel og en fisk, og nesen hans vokser når han lyver.[5][6] Hvert kapittel begynner med en merkelig hendelse som utvikler seg til en nesten-katastrofe.[1]
I tillegg til de oppdragende elementene har boka også trekk av nonsenskomikk: når Pinocchio føres fram for dommeren er dette en gorilla med gullbriller.[6] Samtidig er det et tragisk element over Pinnochios liv; han er skapt for å oppfylle Gepettos drøm om en sønn, og blir straks kastet inn i en serie strenge oppdragelsesprosjekt.[1] Det er også et element av grotesk komikk i de ulike straffemetodene Pinnochio utsettes for.[1] Boka kan også tolkes som en allegori om inhuman rettspraksis i samtidens Italia.[2]
Boken har blitt tolket på mange ulike måter. «From Gerard Genot's structuralist reading, to Emilio Servadio's psychoanalytic, to Elémire Zolla's mythopoetic interpretation up to Cardinal Giacomo Biffi's theological christological reading, Collodi's puppet has been compared with heroes and anti-heroes of the great epics of the Western tradition such as Odysseus, Aeneas, Christ, Dante the Voyager, Don Quixote, Candide, Renzo Tramaglino»[7] På samme måte som i den samtidige boka Tom Sawyer (1884) stiller boka spørsmålet om det er brytet verdt å bli veloppdragen og sivilisert.[1] Pinocchio svinger mellom to impulser: på den ene siden å bli sivilisert og være sin far til ære, og på den annen side å følge utforskertrangen og lystimpulsene.[1] Boka kan også sees som en historie om det grunnleggende godhjertede og velmenende barnet.[1] Det er også mulig å oppfatte historien som en fabel om Collodis egne vansker med å finne innpass i sosieteten i Firenze i sine oppvekst- og etableringsår.[1]
Boka kan oppfattes som en dannelsesroman.[1] Den amerikanske psykoanlytikeren Willard Gaylin peker i en bok på at romanen skildrer et barns reise fra ubevisst narsisisme til moden etisk bevissthet.[8] Som dannelsesroman sees den ikke bare som en historie om å bli et veloppdragent barn, men også som en historie om å bli et sant menneske.[7]
Historien om Pinocchios løsrivelse fra marionett-trådene og utvikling av en selvstendig identitet har også blitt oppfattet som en fabel om Italias samling og frigjøring.[7]
Sammenlignet med Disneys film, som er den versjonen flest kjenner, er Collodis originale roman villere i svingene. Innfallene er villere og oppdragelsestemaet er strengere.[1][9] Disneys Pinocchio er troskyldig og rund i formene, mens Collodis original er mer arrogant.[2]
Filmatiseringer
rediger- 1911: Pinocchio – regi: Giulio Antamoro[10]
- 1936: Le Avventure di Pinocchio – tapt italiensk tegnefilmversjon[11]
- 1940: Pinocchio – Walt Disney[12]
- 1947: Pinocchios eventyr – regi ved Gianni Guardone[13]
- 1972: Pinocchio – regi ved Luigi Comencini)[14]
- 1976: Pinocchio – Nippon Animation[15]
- 1984: Pinocchios eventyr – regi ved Jim Terry og Ippei Kuri[16]
- 1996: Legenden om Pinocchio – regi ved Steve Barron[17]
- 2002: Pinocchio – regi ved Roberto Benigni[18]
- 2004: Pinocchio 3000 – dataanimasjon[19]
- 2019: Pinocchio (2019) – regi ved Matteo Garrone
- 2022: Guillermo del Toro’s Pinocchio - regi ved Guillermo del Toro
Pinocchio i Norge
redigerDen første norske utgaven var Pinockio og hans forunderlige eventyr (1921), oversatt av Margrethe Munthe. En ny oversettelse av Anne Margrethe Konow Lund kom i 1956: Pinocchio – en tredukkes merkelige opplevelser med illustrasjoner av Patrick Mathews. Roberto Innocentis bilder ble brukt med en ny oversettelse av Anne Lømo i 1988; Lømos oversettelse er også brukt med den tysk-norske illustratøren Werner Grossmann bilder i 2002.
Ingvar Danielssons dramatisering av boken ble først satt opp på Rogaland teater sesongen 1970/71. Runar Borge og Tor Hultin musikalversjon ble satt opp på Det norske teatret i 1978. En dramatisering av Inger-Margrethe Lunde ble satt opp på Det norske teatret i 1992. Klaus Hagerup dramatiserte for Rogaland teater i 1996. Hanne Tømta og Kristian Lykkeslet Strømskag dramatiserte for Nationaltheatret i 2009.
Se også
rediger- Buratino, russisk gjendiktning av Pinocchio
- Zäpfel Kern, tysk variant av Pinocchio
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h i j k l m n Jack Zines. «Introduction». I: Carlo Collordi. Pinnochio. Penguin Books 2002. ISBN 0-14-243706-9
- ^ a b c Alessandra Chiappori. «From Tuscany to Hollywood with Carlo Collodi’s Pinocchio». Italianamericana 2011
- ^ a b Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
- ^ Carlo Collodi: other works; pinocchio.it
- ^ Verdens litteraturhistorie. B. 5 : 1830-1914. Oslo: Gyldendal. 1989. s. 60. ISBN 8205154074.
- ^ a b Klingberg, Göte (1970). Barn- och ungdomslitteraturen. Stockholm: Natur och kultur. s. 105.
- ^ a b c Patrizia Bettella. «Pinocchio and Children Literature». Quaderni d'italianistica, No. 1, 2004
- ^ Willard Gaylin. Adam and Eve and Pinocchio, on being and becoming human. New York, 1990. Her sitert etter Jack Zipes.
- ^ Richard Wunderlich, Thomas J. Morrissey. «The Desecration of Pinocchio in the United States». Children's Literature Association Quarterly 1981
- ^ Internet Movie Database om filmen Pinocchio (1911)
- ^ Internet Movie Database om filmen Pinocchio (1936)
- ^ Internet Movie Database om filmen Pinocchio (1940)
- ^ Internet Movie Database om filmen Le Avventure di Pinocchio (1947)
- ^ Internet Movie Database om filmen Pinocchio (1972)
- ^ Internet Movie Database om filmen Pinocchio (1976)
- ^ Internet Movie Database om filmen The Adventures of Pinocchio (1984)
- ^ Internet Movie Database om filmen The Adventures of Pinocchio (1996)
- ^ Internet Movie Database om filmen Pinocchio (2002)
- ^ Internet Movie Database om filmen Pinocchio 3000
Eksterne lenker
rediger- (en) Le avventure di Pinocchio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Carlo Collodi-stiftelsens Pinocchio-nettsted
- Engelskspråklig versjon fra 1916 illustrert av Alice Carsey
- Nina Goga. «I begynnelsen var treet. Økokritisk lesning av omformingen fra et stykke tre til gutt i Carlo Collodis Le avventure di Pinocchio. Storia di un burattino (1883)[død lenke]». Barnelitterært Forskningstidsskrift; Nordic Journal of ChildLit Aesthetics. Volume 8, 2017; hefte 1.