Wikipedia

Paul Celan

Paul Celan (uttales på tysk: [paʊl ˈtselan]; født 23. november 1920 i Tsjernivtsi, død 20. april 1970 i Paris) var en tyskspråklig poet og oversetter av rumensk og jødisk opphav. Han ble født som Paul Antschel med jødisk herkomst i tidligere Kongedømmet Romania (nå Ukraina), og skiftet navn til «Paul Celan» (hvor Celan i rumensk vil uttales Chelan, avledet fra Ancel, uttales Antshel),[13]

Paul Celan
FødtPaul Antschel
23. nov. 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tsjernivtsi (Cernăuți County, Kongedømmet Romania)
DødAntagelig 20. apr. 1970[5]Rediger på Wikidata (49 år)
Paris (Frankrike)[6][7]
BeskjeftigelseLyriker,[8] sangtekstforfatter, essayist, oversetter
Utdannet vedUniversitetet i Tsjernivtsi
EktefelleGisèle Lestrange
Partner(e)Ingeborg Bachmann[9]
NasjonalitetFrankrike (1955–) (årsak: naturalisering)
Romania[10]
GravlagtCimetière parisien de Thiais
SpråkTysk,[11] rumensk,[12] fransk[11]
UtmerkelserGeorg Büchner-prisen (1960)
Bremen litteraturpris (1958)
SjangerPoesi
Viktige verkTodesfuge, Language Mesh
Nettstedhttps://www.celan-projekt.de
IMDbIMDb
Signatur
Paul Celans signatur
Paul Celan på Commons

Han ble en av de mest betydelige tyskspråklige poeter i tiårene etter den andre verdenskrig.[14] Han er kanskje mest kjent for sitt dikt «Todesfuge» som skildrer jødiske erfaringer fra nazitiden. Celan var påvirket av symbolismen, ekspresjonismen og surrealismen.

Liv og virke

rediger

Celans mor, Fritzi, var en ivrig leser av tysk litteratur og insisterte på tysk som dagligspråk i hjemmet. I tenårene ble Celan aktiv i jødiske sosialistorganisasjoner, og han var tilhenger av den republikanske siden i den spanske borgerkrigen. Hans tidligste kjente dikt heter «Muttertag 1938» (Morsdag 1938). Han gikk på skolen Liceul Marele Voievod Mihai (i dag skolen Chernivtsi nr. 5) hvor han studerte fra 1934 og fram til eksamen i 1938. På denne tiden begynte han i hemmelighet å skrive dikt.[15]

Etter endt gymnas i 1938 begynte han på medisinstudier i Tours, Frankrike, men reiste tilbake til Romania etter ett år for å studere romanistikk.[16]

Begge foreldrene døde i Nazi-Tysklands dødsleire. Selv var han i arbeidsleir i 18 måneder før han klarte å rømme til Den røde armé i 1944. Etter krigen arbeidet han i forlag, og publiserte etter hvert sine egne dikt og oversettelser under en rekke pseudonymer. En stund levde han i Wien (der han ble venner med Ingeborg Bachmann), før han reiste til Paris i juli 1948, der han slo seg ned.[16] Han studerte og senere underviste i tysk språk og litteratur ved prestisjetunge École normale supérieure. Etter at han ble beskyldt for plagiat av en fremstående tysk dikter, ble Celans psykiske problemer forverret.

I november 1951 ble han kjent med kunstneren Gisèle de Lestrange, som han giftet seg med året etter.[16] I 1955 ble deres sønn Eric født.[16]

Omstendighetene rundt og datoen for Celans død er ikke kjent. Liket hans ble funnet i Seinen 1. mai 1970 ved Courbevoie, ti kilometer nedenfor Paris. Mest sannsynlig begikk han selvmord 20. april ved å hoppe fra Pont Mirabeau. Han ble bisatt på gravplassen Thiais i Val-de-Marne den 12. mai 1970.

Celan ble nær venn av den tysk-jødiske lyrikeren Nelly Sachs, som hadde klart å flykte til Sverige i 1940. De brevvekslet, men møttes også. Dessverre var han forhindret i å komme til Sverige da hun mottok Nobelprisen i 1966. Nelly Sachs døde i Stockholm den dagen Celan ble gravlagt.[17]

 
Celan i 1945.

Temaer og teknikk

rediger

Paul Celan var påvirket av symbolismen, ekspresjonismen og surrealismen, og hans erfaringer fra nazitiden satte dype spor i diktningen. I sitt mest berømte dikt, «Todesfuge» (Dødsfuge), beskrives nettopp den jødiske erfaringen av nazitiden. Diktet kombinerer en fast og harmonisk rytme med tung Holocaust-symbolikk og et gruvekkende tema.

På 1950-tallet ble Celans poesi kjent for sin brudne syntaks og radikale minimalisme, som uttrykte hans oppfatning av en knust livsverden. Lyrikken hans var på denne tiden fortsatt sosialt engasjert, og inneholdt elementer av både ekspresjonisme og surrealisme. I tillegg til diktningen var han aktiv som oversetter av fransk, engelsk og russisk litteratur. Fra 1960-tallet av kom hans eget turbulente følelsesliv til å dominere diktningen, hvilket resulterte i et nærmest hermetisk lukket språk bygd opp av et privat system av allusjoner som mange fant vanskelig å tolke. Med «Die Niemandsrose» (1963) gjenopptok Celan refleksjonen over det meningsløse ved menneskets lidelser.

Bibliografi

rediger
  • Der Sand aus den Urnen, 1948
  • Edgar Jené und der Traum vom Traume, 1948
  • Mohn und Gedächnis, 1952
  • Von Schwelle zu Schwelle, 1955
  • Sprachgitter, 1959
  • Der Meridian, 1961
  • Gedichte, 1962
  • Die Niemandsrose, 1963
  • Atemwende, 1967
  • Fadensonnen, 1968
  • Lichtzwang, 1970
  • Scheepart, 1970
  • Gedichte II, 1975
  • Zeitgehöft, 1976
  • Gedichte 1938-1944 II, 1985
  • Selected Poems and Prose of Paul Celan, 2000 (overs. av John Felstiner)

Norske oversettelser

rediger
  • Språkgitter: utvalgte dikt (1983), oversettelse og etterord ved Øyvind Berg (les fulltekst).
  • Etterlatt (1996), dikt og prosa i utvalg [og gjendiktning] ved Øyvind Berg.
  • Snøpart (2012). Fullstendig gjendiktning av Schneepart ved Anders Bærheim og Cornelia Simon

Priser

rediger
  • Bremen Litteraturpris, 1958[18]

Litteratur

rediger
Biografier
  • Chalfen, Israel (1991): Paul Celan: A Biography of His Youth, innledning ved John Felstiner, oversetter Maximilian Bleyleben, New York: Persea Books.
  • Felstiner, John (1995): Paul Celan: Poet, Survivor, Jew, Yale Univ. Press

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Celan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 14815[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Babelio, oppført som Celan, Babelio forfatter-ID 310998[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20030827047, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ https://cs.isabart.org/person/26449; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 26449.
  9. ^ www.jstor.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.observatorcultural.ro[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b CONOR.SI, CONOR.SI-ID 13652835, Wikidata Q16744133 
  12. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11895717d; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11895717d.
  13. ^ Celan er et anagram av den rumenske skrivemåten av etternavnet hans, Ancel. Det har blitt spekulert (blant annet av Rachel Blau DuPlessis i hennes Statement for Pores) om at Celan når han skiftet navn fra Antschel, den tyske skrivemåten, kastet han ut bokstavene : H for Adolf Hitler og ST for Josef Stalin
  14. ^ «A Poet at War With His Language». archive.nytimes.com. Besøkt 6. oktober 2019. 
  15. ^ «The Schools of Czernowitz Graduating Class of 1938». Antschel, P., 2nd row from top. MuseumOfFamilyHistory.com.
  16. ^ a b c d «Paul Celan - Suhrkamp Insel Autoren Autorendetail». www.suhrkamp.de. Besøkt 6. oktober 2019. 
  17. ^ Astrid Nordang: «Nelly Sachs - dikt i utvalg» (s. 212), ISBN 978-82-04-36074-9
  18. ^ «Bremer Literaturpreis | Literaturpreis Gewinner» (på tysk). Besøkt 6. oktober 2019. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Paul_Celan&oldid=24736706»