Palestinske flyktninger
De palestinaarabiske flyktningene er innbyggerne av det britiske Palestinamandatet som ble drevet på flukt som følge av opprettelsen av staten Israel og krigen som fulgte i 1948–1949. Historikere mener mellom 760 000 og 810 000 palestinere ble drevet på flukt.[1] Palestinerne kaller serien av utdrivelser for Nakba (katastrofen).
Flyktningene dro hovedsakelig til nabolandene, Libanon, Syria, Jordan og Egypt, men også til andre arabiske land, der det ble opprettet flyktningleirer av telt, men som etter noen år ble erstattet med brakker og seinere betonghus.
FNs Generalforsamling vedtok 11.desember 1948 Resolusjon 194 (III) som understreker flyktningenes rett til å vende tilbake til sitt hjemland og til å motta kompensasjon for tap av eiendom, men resolusjonen har aldri blitt etterlevd eller anerkjent av staten Israel som i dag eksisterer på flyktningenes opprinnelige hjemland.
Med sine etterkommere teller de palestinske flyktningene i dag 7,25 millioner mennesker.[2] De fleste av dem lever fortsatt i flyktningleirer, der leveforholdene er dårlige og de ofte er avhengige av matvarehjelp fra FN.
Referanser
rediger- ^ ”Ruling Palestine. A history of the legally sanctioned Jewish-Israeli seizure of land and housing in Palestine.” Arkivert 27. november 2009 hos Wayback Machine. COHRE and BADIL Resource Center for Palestinian Residency & Refugee Rights. (May 2005) s. 33–34
- ^ «Total registered refugees per country and area» (PDF). United Nations. 2005. Besøkt 20. november 2007.
Eksterne lenker
rediger- (en) Palestinian refugees of the 1948 Arab-Israeli War – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
