Otto Gilbert David Aubert
Otto Gilbert David Aubert (født 9. januar 1809 i Kronborg i Danmark, død 29. mars 1838 i Napoli i Italia) var en norsk realfagslærer og matematiker.[1]
| Otto Gilbert David Aubert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. jan. 1809 | ||
| Død | 29. mars 1838 (29 år) | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Benoni Aubert | ||
| Søsken | Henrik Arnold Thaulow Aubert Ludvig Cæsar Martin Aubert Emil Aubert Frantz Henrik d'Aubert | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan var sønn av Benoni Aubert (1768–1832) og Jakobine Henriette Thaulow (1776–1833). Faren var ingeniør og offiser med kart og oppmåling som spesialitet. Han var på oppdrag på Kronborg i Danmark da Otto ble født. Otto var deres åttende barn (ottende) og var bror til blant andre latinprofessor Ludvig Cæsar Martin Aubert (1807–1887) og politikeren Michael Conrad Sophus Emil Aubert (1811–1872).
Sammen med Ludvig gikk Otto på Kristiania katedralskole under rektor Jacob Rosted (1750–1833). I 1824 fikk han lov å begynne på Det Kongelige Frederiks Universitet, bare femten år gammel. Han var kompis med matematikeren Niels Henrik Abel (1802–1829) som hjalp Otto med å få publisert en artikkel i Crelles Journal (etablert 1826) som ble drevet av den tyske August Leopold Crelle (1780–1855).[2]
Karriere
redigerFra 1829 til 1834 var Otto Aubert lærer i historie og geografi ved samme katedralskole, der forøvrig broren Johan Aubert (1800–1832) var viserektor inntil han døde av tuberkulose i 1832.[3] Året før han ga seg ved katedralskolen fikk han trykket avhandlingen Echantillon d'une analyse sphérique som handlet om geometri. Dette ble av matematikeren Elling Holst (1849–1915) beskrevet som det eneste norsk-geometriske bidrag i matematikken frem til Sophus Lie (1842–1899) kom i gang.[4]
Etter brorens, farens og morens død, fikk Otto i 1834 utenlandsopphold og reiste litt i Europa, før han fikk i Stockholm oppgaven med å være privallærer for den senere kong Oscar I (1799–1859) sine sønner, de senere konger Karl IV (1826–1872) og Oscar II (1829–1907). Hans brev fra Stockholm, som vitner om hans mangesidige interesser og dannelse, ble offentliggjort av Sofie Aubert Lindbæk i Landflygtige. Af Aubert’ske Papirer, I (Kristiania 1910).
Også Otto fikk tuberkulose og reiste med en militærkonvoi til Italia i 1837 for å bli frisk, der han døde i Napoli i mars 1838.
Søskenbarnet Henrik Wergeland (1808–1845) skrev et nekrologisk dikt i «Den Constitutionelle» (utgitt 1836–1847).[3] Senere utga familie-biografen Sofie Aubert Lindbæk (1875–1953) flere bøker som gjengir Otto sine brev, mange derav til broren Ludvig.
Utgivelser
rediger- Aubert, Otto G.D. (1833). Échantillon d'une analyse sphérique. Christiania: Kristiania katedralskole. [23 sider]
Referanser
rediger- ^ Johan F. Aarnes, Otto Gilbert David Aubert i Store norske leksikon.
- ^ Arild Stubhaug (2000). Et foranskutt lyn: Niels Henrik Abel og hans tid. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203225969.
- ^ a b Einar Aas (1935). Kristiania katedralskole i det nittende århundre. Oslo: I kommisjon: Jacob Dybwad.
- ^ Henrik Jæger (1896). Illustreret norsk literaturhistorie. Kristiania: Bigler. s. 97.
Litteratur
rediger- Sofie Aubert Lindbæk (1910). Landflygtige: af Aubert'ske papirer. Kristiania: Aschehoug.
- Sofie Aubert Lindbæk (1939). Hjemmet på Akershus: Aubertske papirer. Oslo: Aschehoug.