Ole Anton Owren
Ole Anton Owren (1816–1894) var en norsk jurist født i Molde. Han ble utnevnt til fogd i Ringerike fogderi[5] den 22. september 1856, en stilling han besatte like fram til han gikk av med pensjon fra 1. juli 1889.[5] I sitt virke var Owren også politimester og magistrat i Hønefoss.[6]
| Ole Anton Owren | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. apr. 1816[1][2] Molde[1][2] | ||
| Død | 26. okt. 1894[3][2] (78 år) Hønefoss[1] | ||
| Beskjeftigelse | Fogd (1856–1889), politimester, magistrat | ||
| Embete | Ringerike fogderi | ||
| Utdannelse | Cand.jur. (1839) | ||
| Ektefelle | Irvine Martine Hauland | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden (1881)[4] | ||
Liv og virke
redigerDet fortelles om Owren at han måtte ut og tjene alt som 13-åring.[5] Han ble ansatt ved Romsdals sorenskriverkontor (tilsvarende Møre og Romsdal tingrett) og var der i fem år, siden også 1,5 år ved Romsdal fogderi.[5] Han ønsket imidlertid å utdanne seg til jurist, og søkte derfor ansettelse i Revisjonsdepartementet i Christiania, hvor han fikk en kopistpost i 1836.[5] I løpet av 1838–1839 tok han juridisk eksamen og fikk en stilling som kongelig fullmektig, som fra 1843 ble til konstituert fullmektig, og fra 1845 til full fullmektig i departementet.[5] I tillegg fikk han en rekke kommunale og andre verv, fram til han i 1856 ble utnevnte til fogd over Ringerike fogderi.[5]
Ole Anton Owren var gift med Irvine Martine Hauland (1817–1900). De fikk sju barn sammen, hvorav datteren Antonie Marie ektet boktrykker Fredrik Krohn den 2. april i 1873.[7] Han hadde overtatt Ringeriges Ugeblad etter sin far i 1859, og dette ukebladet byttet i 1880 navn til Ringerikes Blad. Krohn ble senere også ordfører i Hønefoss (1879–1884). Det sies at fogden, som var en mektig person på den tiden, hadde fire tjenestejenter og én tjenestekar i sitt hushold.[8]
Owren ble en betydningsfull mann for Hønefoss og Ringeriksregionen. Hønefoss fikk bystatus i 1852 og bystyret hadde i noen år jobbet med planer om å reise ei kirke på Sørsiden av byen, men de hadde ikke klart å bli enige. Fogd Owren la derfor fram et forslag til kirkebygget og et utkast av den kjente kirkearkitekten Christian Heinrich Grosch den 9. september 1858.[9] Bystyret besluttet alt den 12. mars året etter å reise kirken etter disse planene.[9] Hønefoss kirke ble reist av lafteverk og innviet 10. desember i 1862, men kirkebygget gikk tapt i en brann 26. januar 2010.
Ole Anton Owren ble i 1881 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, for fortjenestfull embetsførsel.[5] Han besatte flere verv gjennom karrieren. Det hevdes også at det aldri hadde vært en feil i hans offentlige regnskaper. I så måte mottok han en skrivelse via amtmannen i Buskerud, datert 29. november 1883, der han ble tilkjent Finansdepartementets «særdeles tilfredshet med den mønstergyldige orden i Deres regnskapsførsel».[5]
Død
redigerOle Anton Owren døde av et hjerneslag, 78 år gammel, og ble gravlagt for bykommunens regning.[5] Owrens gate i Hønefoss er oppkalt etter fogden.[10]
Referanser
rediger- ^ a b c www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Ringerike by- og bygdeleksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ringerike by- og bygdeleksikon, www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j Norderhov. Hønefoss: I kommision hos Joh. Bye. 1914. s. 396–398.
- ^ Norges statskalender: Buskerud Amt. Oslo. 1858. s. 72.
- ^ Hønefoss kirkebøker, AV/SAKO-A-609/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. 1, 1870-1887, s. 163
- ^ Telste, Kari (2023). Helga Helgesen - portrett av en skolekjøkkenpioner. Heftet Ringerike. Hønefoss. s. 30.
- ^ a b Østlund, Jan Helge (2002). Med Hønefoss i sentrum. Hønefoss: Kolltopp forl. s. 38–39. ISBN 8299381053.
- ^ Borgen, Per Otto (2000). Ringerike by- og bygdeleksikon. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie. s. 149. ISBN 8291649065.