Olav Tjønnstaul
Olav Tjønnstaul (født 1848, død 1910) var en fremtredende tradisjonsbærer og formidler i Seljord.
| Olav Tjønnstaul | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1848 | ||
| Død | 1910 | ||
| Beskjeftigelse | Musiker | ||
| Barn | Jørgen Tjønnstaul | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Olav Sondreson Tjønnstoul| var født i Seljord, men bodde det meste av livet sitt i Kviteseid på Ramskeid under Heggtveit, og på plassen Tjønnstoul under Kolltveit i Åsgrend. Moren hans var datter til den kjente tradisjonsbæreren Anne Golid fra Seljordshei.
Tjønnstaul satt inne med et stort forråd av fortellinger, og var svært etterspurt. Han var kvalitetsbevisst og slo ofte ned på andre fortellere hvis han mente de ikke gjenga historiene riktig. Av de 53 eventyrene som står i Knut Loupedalens «Eventyr og segnir frå Telemarki» er ikke mindre enn 37 etter Olav Tjønnstaul, i tillegg 6 sagn.
Men, det var ikke alt Tjønnstaul satt inne med. Det Loupedalen ikke rakk å skrive ned, har nok Rikard Berge skrevet ned. I tillegg har Lavrants Rui skrevet ned en del.
Rikard Berge fortalte at Tjønnstaul var svært skapende, og levde seg inn i fortellingene sine. Ofte måtte han stanse for å lufte meninger om dem han fortalte om. I sin tid var han etterspurt til festligheter og lag, og var også en god spelemann. Til gjengjeld kunne han ikke lese, og hadde en svært mangelfull skolegang. Olav Tjønnstaul gikk også for å være synsk, og folk kom til ham for å få hjelp med å finne igjen ting de hadde glemt eller mistet.
Tjønnstaul hadde godt minne, og satt inne med en umåtelig stor fortellerskatt. Rikard Berge oppsøkte ham på Seljordshei, og ble sittende hos Tjønnstaul i tre hele dager. Han fikk skrevet hundre sider om dagen. Han skrev til fingrene verket, og Tjønnstaul hadde stadig mer å komme med.
På slutten av livet var Tjønnstaul svært opptatt av å få fortellingene skrevet ned, fordi han visste det var den beste muligheten til å få dem bevart for ettertiden. Da Tjønnstaul skjønte han lå på det siste, sendte han bud på Rikard Berge, som satt hos ham og skrev ned to eventyr, etterhvert ett eventyr om dagen, så lenge Tjønnstaul orket å snakke. På denne tida var Tjønnstaul sterkt plaget av tæring. Rikard Berge undret seg svært over at han heller sendte bud etter folkeminnesamleren enn presten. Han undret seg på om han kunne komme på noen andre som hadde "elska si kunst til ho vart tru".
Da Tjønnstaul ikke orket mer, sa han til Rikard Berge: "No hev du det beste etter best`mor (Anne Golid), det hev du. No hev du og Knut ivi hundre, Rikard. Det bli bra bok, det." Det siste han sa til Rikard Berge var: "Du hev vore ein snill gut, ög nå må du hels`n Knut, det må du. D`æ kvitt med meg, ser du, det er nok endestavnen, det". Olav Tjønnstaul døde på Kviteseid gamlehjem 19. januar 1910.
Mye av fortellergleden og replikk-kunsten gikk i arv til sønnen, spelemannen Jørgen Tjønnstaul.
Kilder
rediger- Rikard Berge: Norsk Sogukunst, 1924.
- Knut Buen: Jørgen Tjønnstaul, 1984 (Buen Kulturverkstad).