Nyíregyháza
Nyíregyháza lytt (tysk Birkenkirchen, slovakisk Níreďháza, rumensk Mestecăneşti) er en by nordøst i Ungarn, og hovedstad i fylket Szabolcs-Szatmár-Bereg.
Nyíregyháza | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Ungarn | ||||
Region | Észak-Alföld (Den nordlige sletten) | ||||
Fylke | Szabolcs-Szatmár-Bereg | ||||
Tidssone | CET | ||||
Postnummer | 4400 | ||||
Retningsnummer | 42 | ||||
Areal | 274,54 km² | ||||
Befolkning | 118 164 (2014[1]) | ||||
Bef.tetthet | 430,41 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 111 meter | ||||
Nettside | www | ||||
Politikk | |||||
Ordfører | Kovács Ferenc (Fidesz) | ||||
Nyíregyháza 47°57′00″N 21°43′00″Ø | |||||
Per 1. januar 2021 hadde byen om lag 116 500 innbyggere.[2] Den er den syvende største byen i landet, og en av de største byene i Nord-Ungarn.
Historie
redigerDen eldste skriftlige kilden som omtaler Nyíregyháza er fra 1209, men der brukes bare betegnelsen Nyír (som betyr «bjørk»). En kilde fra 1326 nevner at byen da hadde en kirke, og hadde fått det andre navnet, «egyház» (som betyr «kirke», eller bokstavelig 'et hus'). På midten av 1400-tallet hadde byen 400 innbyggere. Under den osmanske okkupasjonen på 1500-tallet var Nyíregyháza forlatt, og byen ble først bosatt igjen i 1630- og 1640-årene.
Etter den ungarske selvstendighetskrigen ledet av prins Frans Rákóczi II vokste folketallet i byen. De fleste nybyggerne kom fra Slovakia. I 1786 fikk Nyíregyháza retten til å holde fire markedsdager årlig, og på denne tiden var byen den største i fylket med 7 500 innbyggere. Tidlig på 1800-tallet var Nyíregyháza rik nok til å kjøpe seg fri fra sine føydale herrer, familiene Dessewffy og Károlyi. I løpet av disse velstående årene fikk byen et nytt rådhus, et sjukehus, flere skoler og en restaurant nær innsjøen Sóstó («Saltsjøen»).
Innbyggerne i byen tok aktivt del i den ungarske revolusjonen og selvstendighetskrigen i 1848–1849, og etter at revolusjonen var slått ned ble mange av innbyggerne fengslet, blant annet borgermesteren Márton Hatzel.
I andre halvdel av 1800-tallet ble Nyíregyháza mer og mer urbanisert, og i 1876 var byen fylkessete i fylket Szabolcs (som i dag er en del av det større fylket Szabolcs-Szatmár-Bereg). I 1858 fikk Nyíregyháza jernbaneforbindelse. Det ble bygget flere nye bygninger, blant annet fikk byen telegrafkontor, hovedpostkontor og et teater. I 1911 sto også sporvognsnettet ferdig.
Etter første verdenskrig var Nyíregyháza under rumensk okkupasjon i ti måneder. Mellom de to verdenskrigene feiret byen 100-årsjubileum for frigjøringen fra føydalherrene.
Under andre verdenskrig påla ungarske myndigheter de jødiske innbyggerne tvangsarbeid. Da de tyske invasjonsstyrkene hadde kommet til makten ble mer enn 6 000 av jødene i byen deportert, og 2 000 andre innbyggere ble sendt til russiske arbeidsleirer («malenky robot»). Flere bygninger i byen ble ødelagt, deriblant Status Quo-synagogen. Synagogens fasadevegg ble imidlertid stående, og i dag står den som et minnesmerke på den jødiske gravplassen i Nyíregyháza. Her ligger blant annet overrabbiner Joseph Leifer gravlagt. Han var sønn av den verdenskjente rabbineren Mordechai av Nadvorna, og flyttet til i Nyíregyháza etter første verdenskrig. I dag valfarter tusenvis av hasidiske jøder til hans grav hvert år.
Fra 1960-tallet utviklet byen seg raskt, og i dag er Nyíregyháza en av de mest velstående byene i Ungarn. Den er både et utdanningssenter og en populær turistdestinasjon. Mange kommer til de musikalske begivenhetene og festivalene i byen, særlig høstfestivalen «Nyírségi Ősz».
Vennskapsbyer
redigerReferanser
redigerEksterne lenker
rediger- (hu) Offisielt nettsted
- (en) Nyíregyháza – kategori av bilder, video eller lyd på Commons