Nome
Nome er en kommune i Telemark fylke, og ligger i det tradisjonelle distriktet Midt-Telemark. Nome ble etablert ved kommunesammenslåingen mellom Lunde og Holla i 1964, og fikk navn etter Nomevatnet ved den tidligere kommunegrensen.[6] Kommunen ligger på vestsiden av Norsjø og omfatter tettstedene Ulefoss og Lunde.
| Nome | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Telemark | ||||
| Status | kommune | ||||
| Grunnlagt | 1. januar 1964 | ||||
| Adm. senter | Ulefoss | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 429,68 km²[4] 385,41 km²[3] 44,27 km²[3] | ||||
| Befolkning | 6 559[5] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 17,02 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 3 047 | ||||
| Kommunenr. | 4018 | ||||
| Nettside | nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Linda Thorstensen[1] (Ap) (2023) | ||||
| Varaordfører | Stig Halfdan Kjeldal[2] (H) (2023) | ||||
 Nome 59°17′05″N 9°07′26″Ø | |||||
Kommunen grenser i nord til bygdene Sauherad og Bø i nåværende Midt-Telemark kommune, i øst og sør til Skien, i sør til Drangedal og i vest til Kviteseid. Lunde var selv en del av Bø frem til 1867. Høyeste punkt er Knarren, 748 moh.
Historie
redigerUlefoss er et av landets eldste industristeder med sagbruk fra 1500-tallet og gruvedrift fra 1600-tallet. Her finnes blant annet nedlagte Søve gruver. Ulefos Jærnverk, som fortsatt er i drift, ble grunnlagt i 1657. Det eies av en gren av familien Cappelen som fra 1835 har holdt til på Ulefoss, i det store huset Holden hovedgård, og som også eier Holla gård, kraftverk og skogeiendommer.
På en høyde nord for Ulefoss sluser ligger Ulefos Hovedgaard, Norges fremste arkitektoniske verk fra napoleonstiden. Eiendommen har fra 1700-tallet vært eid av en gren av familien Aall. Ulefoss er ett av få steder i Norge med to familier som eier hver sin herregård ganske nær hverandre.
Massemedier
redigerMediebildet i Nome er preget av lokalavisa Kanalen som dekker både Holla og Lunde. Den ble etablert i 2002.
Natur og geografi
rediger
Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[7] I sør og vest dominerer strukturer med 1 250 - 1 000 mill år gammel granitt og granodioritt, stedvis også granittisk gneis og gabbro, amfibolitt. Helt i vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt. I nord og øst finnes det større lag med kvartsitt og amfibolitt, som strekker seg nordover og inn i Buskerud. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i nordvest-sørøst retning.[8]
Fensfeltet med drivverdige og økonomisk interessante gruveforekomster rundt Ulefoss skriver seg fra Fenvulkanen, noe så sjeldent som en kalksteinsvulkan av 580 millioner års alder.[9] Vulkanen var en av flere som oppstod da Baltika og tilstøtende kontinenter ble brukket opp. Bare et tverrsnitt av en tilførselsgang til vulkanen er synlig, det meste av strukturene er erodert bort. Den norske geologen W. C. Brøgger forsto allerede i 1921 at magmatisk kalkstein var en geologisk mulighet, og fant en rekke ukjente bergarter i Fensfeltet. Etter gårdene Søve, Melteig, Vipeto og Damtjern oppkalte han søvitt, melteigitt, vipetoitt og damtjernitt, sistnevnte med struktur av store flak av glimmer.
Gjennom eksplosiv oppstigning av magmatiske kalksteinsarter (karbonatitter) ble gammel gneis i høyere lag omdannet, til en bergartsgruppe som Brøgger kalte fenitt etter området. I alt foregikk «fenittiseringen» ved at ulike lag av lava helt fra jordas mantel på 100 km dyp, trengte oppover og dannet mange metamorfe bergarter.[10] Ved slutten av vulkanperioden seg vann inn i karbonatittene og oksiderte jerninnholdet til rød hematitt. Dette såkalte rødberget har Norges største forekomst av thorium (Th), samt stoffene lantan (La) og niob (Nb).
Det ble brutt jern i Fensfeltet fra 1650-årene til 1927, og leveransen gikk til Ulefos Jernverk. Fra 1950-tallet ble det også brutt søvitt for raffinering av niob på Herøya.
Politikk
redigerSe utfyllende artikkel - Nome - tidligere kommunestyrevalg
Kommunestyrevalget 2023
rediger| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 29,4 | −7,3 | 912 | −297 | 7 | −1 | 2 |
| Senterpartiet | 21,8 | −11,6 | 676 | −423 | 5 | −2 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 15,1 | +6,3 | 467 | +177 | 3 | +1 | 1 |
| Høyre | 14,8 | +5,7 | 459 | +158 | 3 | +1 | 2 |
| Miljøpartiet De Grønne | 5,8 | −1,7 | 180 | −45 | 1 | ||
| Sosialistisk Venstreparti | 5,0 | +1,1 | 156 | +29 | 1 | ||
| Norgesdemokratene | 3,8 | +3,8 | 117 | +117 | 1 | +1 | |
| Kristelig Folkeparti | 3,0 | +0,1 | 94 | −2 | |||
| Venstre | 1,2 | +1,2 | 36 | +36 | |||
| Andre | −1,0 | −33 | |||||
| Valgdeltakelse/Total | 60,2 % | 3 151 | 21 | 7 | |||
| Ordfører: Linda Thorstensen (Ap) | Varaordfører: Stig Halfdan Kjeldal (H) | ||||||
| Merknader: Kilde: [11] og [12] | |||||||
Folkeavstemning om kommunesammenslåing 2016
redigerDet ble avholdt en rådgivende folkeavstemning i Nome den 10. april 2016 om ja eller nei til en intensjonsavtale om sammenslåing av kommunene Nome, Bø og Sauherad til én kommune. Frammøte var 56,2 prosent. Av disse sa 55,6 prosent nei til sammenslåing og 43,3 prosent stemte ja.[13] [14]
Kjente personer fra Nome
rediger- Niels Aall (1769–1854), statsråd, brukseier/eier av Ulefos Hovedgaard
- Diderik von Cappelen (1795-1866), jernverkseier
- Hans Aall (1805–1863), kammerherre hos kong Karl Johan og eier av Ulefos Hovedgaard
- August Cappelen (1827-1852), kunstmaler
- Hans Østerholt (1873-1958), grunnlegger og redaktør av vittighetsbladet Hvepsen
- Gisle Straume (1917-1988), skuespiller
- Martin Gunnar Knutsen (1918-2001) politiker og motstandsmann, formann i NKP 1975–1982
- Sverre Fehn (1924-2009), arkitekt
- Alf Haugland (1924-2012), dikter
- Synnøve Strigen (1934-2020), skuespiller
- Inge Grødum (1943-) avistegner (Aftenposten) og illustratør
- Atle Skårdal (1966-), alpinis
- Linn-Jeanethe Kyed (1981-), dramatiker og serieskaper
Tusenårssted
redigerKommunens tusenårssted er Nomestranda. Dette er et bade- og friområde som ligger «midt» i kommunen og er en del av vassdraget Telemarkskanalen.
Referanser
rediger- ^ «Ordfører». Nome kommune. Besøkt 7. november 2023.
- ^ «Linda Therese Thorstensen blir ny ordfører i Nome». NRK. Besøkt 7. november 2023.
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ Lodberg-Holm, Brita (1992). Langs Telemarkskanalen fra Ulefoss til Strengen. Ulefoss: Nome kommune.
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
- ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
- ^ Sven Dahlgren, i: Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 146.
- ^ Sven Dahlgren, i: Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 146.
- ^ valgresultat.no
- ^ «Møte i kommunestyret den 03.10.2023». Nome kommune.
- ^ «Nome kommune - folkeavstemningen 2016». Arkivert fra originalen 17. september 2016. Besøkt 2. august 2016.
- ^ Folk i Bø og Nome sier nei - Telemarksavisa 10. april 2016, besøkt 2. august 2016
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Nome, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Nome» i Store norske leksikon
- (no) Historiske arkiver etter Nome kommune (1964-) på Arkivportalen
- (no) Historiske arkiver etter tidligere Holla kommune (1837-1963) på Arkivportalen
- (no) Historiske arkiver etter tidligere Lunde kommune (1837-1963) på Arkivportalen
