Nilen
Nilen (arabisk: النيل) er ei stor elv i den nordøstlige delen av Afrika, og anses i alminnelighet som verdens lengste elv[1], selv om noen hevder at Amazonas er lengre.[2] Fra Victoriasjøens utløp er Nilen 5 760 km,[3]. Nilens fulle lengde har vært oppgitt til mellom 6 300 og 7 200 km, avhengig av hvilket oppslagsverk som konsulteres. En ekspedisjon i 2006 målte Nilens lengde til 6 719 km, basert på det de mente var den lengste tilløpselva, Kagera, som har utspring i fjellene i Rwanda.[4] Nilen flommer ofte over sine bredder i lavlandet, noe som ble utnyttet allerede i oldtidens Egypt. De sådde korn der, og når det regnet ble sidene gjødslet og det vokste raskere enn vanlig. Mesteparten av Egypts befolkning, og alle Egypts byer bortsett fra de nær kysten, ligger ved Nilen nord for Aswan, og nesten alle kulturelle og historiske områder fra oldtidens Egypt ligger ved Nilens elvebredd. Fra Victoriasjøen flyter Nilen gjennom Uganda Sør-Sudan, Sudan og Egypt før den sprer seg i Nildeltaet og munner ut i Middelhavet. På sin ferd nordover rekker den å motta tilsig fra en rekke sideelver, hvorav den viktigste er Den blå Nil, som har sitt utspring i Etiopia og som forener seg med Den hvite Nil nær Sudans hovedstad Khartoum. Vannet bruker fire måneder på veien fra kildene i det indre av Afrika til Middelhavet.
| Nilen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Egypt, Sudan, Etiopia, Sør-Sudan, Uganda, Den demokratiske republikken Kongo, Kenya, Tanzania, Rwanda, Burundi | ||
| Lengde hovedløp | 5 760 km | ||
| Lengde totalt | 6 719 km | ||
| Nedbørfelt | 3 400 000 km² | ||
| Middelvannføring | 2 830 m³/s | ||
| Start | Victoriasjøen | ||
| – Høyde | 1 133 moh. | ||
| – Koord. | 00°24′59″N 33°11′44″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Fjellet Luvironza i Burundi | ||
| – Høyde | 2 040 moh. | ||
| – Koord. | 03°54′47″S 29°50′22″Ø | ||
| – Vannstreng | Luvironza - Ruvuvu - Kagera - Nilen | ||
| Munning | Middelhavet ved Damietta | ||
| – Koord. | 31°31′36″N 31°50′41″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Sobat, Den blå Nil, Atbara | ||
| – Venstre | Bahr al-Ghazal | ||
 Topografisk kart over Nilens elveløp og bassenger. Fargen gir høyde over havet, og landegrenser er markert med stiplede, røde linjer. | |||
 Nilen 15°38′25″N 32°30′20″Ø | |||
Etymologi
rediger
På egyptisk het Nilen Ḥ'pī eller iteru, som betyr «mektig elv», representert ved hieroglyfene på bildet til venstre. På koptisk kommer ordene piaro eller phiaro, som betyr «elva», fra det samme egyptiske navnet fra oldtiden.
Navnet «Nilen» kommer av det greske ordet Neilos (Νεῖλος), som betyr elvedal, og det latinske Nīlos med samme betydning. Opprinnelsen til disse er omstridt, en mulig kilde er det semittiske Nahal i betydningen elv.
Elveløpet
redigerFram til Khartoum er Nilen også kjent som Den hvite Nil, et begrep som i enkelte sammenhenger også brukes for å beskrive strekningen mellom Nosjøen og Khartoum. Ved Khartoum renner elven sammen med Den blå Nil Den hvite Nil starter i ekvatorialt Øst-Afrika, og Den blå Nil har sin kilde i Etiopia.
Nilens nedbørfelt dekker 3 254 555 km², omtrent 10% av Afrikas samlede areal. Nilbassenget er sammensatt, og på grunn av dette avhenger tilstrømningen på et gitt punkt langs elvens hovedløp av mange faktorer som vær, fordampning og evapotranspirasjon og grunnvannsflyt.
Kilder
redigerNilens kilde regnes ofte for å være Victoriasjøen, men denne sjøen har flere tilløpselver av betydelig størrelse. Kageraelven, som renner ut i Lake Victoria nær den tanzanianske byen Bukoba, er den lengste tilløpselven, selv om det ikke er enighet om hva som er den lengste sideelven til Kagera og dermed den fjerneste kilden til Nilen.[5] Det er enten Ruvyironzaelven, som starter i Bururiprovinsen i Burundi,[6] eller Nyabarongoelven, som renner fra Nyungweskogen i Rwanda.[7] De to tilløpselvene møtes nær Rusumofossen på grensen mellom Rwanda og Tanzania.
En nylig oppdagelsesreise i 2011[8] gikk til et sted beskrevet som kilden til Nyabarongo,[9] og ved å hogge en sti opp bratte jungeldekte fjellsider i Nyungweskogen fant de (i den tørre årstiden) en merkbar strøm av overflatevann i mange kilometer oppstrøms. De hevdet med dette å ha funnet en ny kilde til Nilen og at elvens lengde nå måtte oppgis å være 6758 km.
En tapt kilde
redigerTidligere ble Tanganyikasjøen drenert mot nord langs Riftdalen ut i Den hvite Nil, og Nilen var på denne tiden 1400 km lengre. Dette løpet ble blokkert i miocen av Virungavulkanene.
I Uganda
redigerNilen forlater Victoriasjøen i Riponfossen nær Jinja i Uganda under navnet Victorianilen. Det renner omtrent 500 km, blant annet gjennom Kyogasjøen, til den når Albertsjøen. Når den så renner ut av Albertsjøen er elva kjent som Albertnilen.
I Sør-Sudan
redigerElven renner så inn i Sør-Sudan, hvor den er kjent som Bahr al Jabal («Fjellets sjø», muligens fra Nahr al Jabal, «Fjellets elv»). Elven Bahr el Ghazal, som er 716 km lang, renner sammen med Bahr al Jabal i en liten lagune kalt Nosjøen, hvoretter Nilen blir kjent som Bahr al Abyad, eller Den hvite Nil, etter den hvitaktige leiren som flyter med i vannet. Når Nilen flommer over sine bredder etterlater den et rikt siltlag som beriker jordsmonnet.
Vannføringen i Bahr al Jabal ved Mongalla er nesten konstant gjennom hele året og er i gjennomsnitt på 1048 m³/s. Etter Mongalla renner Bahr Al Jabal gjennom de enorme sumpområdene i Suddregionen i Sør-Sudan. Mer enn halvparten av Nilens vann går tapt i denne sumpen gjennom fordampning og transpirasjon. Gjennomsnittlig vannføring i Den hvite Nil i enden av sumpen er på om lag 510 m³/s. Herfra renner den videre til den møter elven Sobat ved Malakal. På årsbasis bidrar Den hvite Nil før Malakal med omtrent femten prosent av den totale vannføringen i Nilen.[10]
Den gjennomsnittlige vannføringen i Den hvite Nil ved Malakal, like nedenfor Sobatelven, er 924 m³/s, mens den på sitt største kan komme opp i 1218 m³/s i oktober og minimumsgjennomstrømning er rundt 609 m³/s i april. Denne svingningen er på grunn av den betydelige variasjonen i vannføringen til Sobat, som har en minste gjennomstrømning på omtrent 99 m³/s i mars og en topp i vannføringen på over 680 m³/s i oktober.[11] I den tørre årstiden (januar - juni) bidrar Den hvite Nil mellom 70 prosent og 90 prosent av det totale utslippet fra Nilen.
I Sudan
rediger
Rett sør for Renk i Sør-Sudan renner Den hvite Nil inn i Sudan, hvor den renner nordover til Khartoum og møter Den blå Nil.
Elveløpet gjennom Sudan er særegent. Det renner gjennom seks katarakter (stryk), fra den første ved Aswan til den sjette på Sabaloka like nord for Khartoum, og snur deretter til å renne sørover før den igjen snur tilbake til å renne nordover.
Nord i Sudan går elva inn i Nassersjøen (kjent i Sudan som Nubiasjøen), en stor kunstig innsjø som krysser grensen mot Egypt.
I Egypt
redigerNedenfor Aswandammen, ved den nordlige bredden av Nassersjøen, fortsetter Nilen sin historiske kurs.
Nord for Kairo deler Nilen seg i to grener som tømmes i Middelhavet, Rosetta i vest og Damietta i øst, som sammen danner danner Nildeltaet.
Historie
redigerOldtidens Egypt
redigerNilen har vært livslinjen i egyptisk kultur siden steinalderen. I en periode 11 000 – 8 000 f.Kr. var det et nesten fullstendig opphold i bosettingen, på grunn av vanskelige flom- og klimaforhold knyttet til ustabilitet i klimasystemene i Det indiske hav. Denne såkalte «ville» perioden medførte at Egypt ikke gjennomgikk den samme urbaniserings- og jordbruksutvikling som man samtidig så i fruktbare halvmåne. Derimot var fiske og nomadisk fedrift utbredt i Øvre Nilen, det vil si lengst sør i dagens Egypt.[12]
Klimaendring eller overbeiting kanskje så tidlig som 8000 f.Kr. førte deretter til at beitemarkene tørket ut og dannet Sahara. Det antas at befolkingen da flyttet til elva, hvor de utviklet et mer sentralisert jordbrukssamfunn. Mesteparten av byene i oldtidens Egypt befant seg i Nildalen nord for Aswan.
Nilen flommet over årlig, og gjorde jorden i nærheten svært fruktbar. I oldtidens Egypt ble vannstanden i Nilen grundig dokumentert, nettopp fordi den dannet grunnlaget for all økonomisk vekst og nedgang i området. Dersom vannstanden økte, kunne faraoen kreve høy skatt, og omvendt.
Religionen ble også påvirket av Nilen, og man trodde at både faraoen og gudene sørget for den årlige flommen. Alle gravstedene fra oldtidens Egypt, blant annet pyramidene, befinner seg på vestsiden av Nilen. Fordi solen går ned i vest, antas det at Nilens vestbredde ble et symbol på livet etter døden.
Nilens rolle og betydning for Egypt og alle de 10 andre landene i regionen er beskrevet i mange bøker, også på norsk.[13] Etter 2000-tallet har spørsmålet om hvordan elven skal brukes mellom de 11 landene blitt stadig viktigere.
Bilder og media
rediger-
Kompositt satellittbilde av Den hvite Nil. -
Elvebåt på Nilen, Egypt 1900 -
Utsikt over Nilen fra en cruisebåt, mellom Luxor og Aswan i Egypt -
En felukk krysser Nilen nær Aswan -
Sumpområde langs Nilen -
Nilen i Uganda -
En ferje krysser Nilen i Uganda -
Murchisonfossen i Uganda, mellom Victoriasjøen og Kyogasjøen -
Lyset fra byer viser elveløpet der Nilen slanger seg gjennom ørkenen i Egypt -
Nildalen nær Luxor i Egypt -
Nilen renner gjennom Kairo og viser tydelig kontrastene mellom de gamle tradisjonene og dagens moderne by -
Elve- og fjellandskap langs Nilen
-
Menneskene som bor langs Nilens bredder
Referanser
rediger- ^ «Caplex» (på norsk). J.W. Cappelens Forlag AS. Besøkt 6. april 2008.
- ^ Anne Vinding. «- Nilen ikke lenger verdens lengste» (på norsk). VG. Besøkt 6. april 2008.
- ^ Artikkel i SNL
- ^ Lovgren, Stefan (19. april 2006). «Nile Explorers Battled Adversity, Tragedy to Find River Source». National Geographic.
- ^ McLeay, Cam (2. juli 2006). «The Truth About the Source of R. Nile». New Vision (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. april 2011. Besøkt 31. august 2011. «Arkivert kopi». Archived from the original on 9. april 2011. Besøkt 10. november 2013.
- ^ «Nile River». Arkivert fra originalen 10. juli 2011. Besøkt 5. februar 2011.
- ^ «Team Reaches Nile's 'True Source'» (på engelsk). BBC News. 31. mars 2006. Besøkt 4. april 2011.
- ^ Beskrevet i Joanna Lumley's Nile, 19:00-20:00 , ITV, søndag 12. august 2011
- ^ «Journey to the source of the Nile» (på engelsk). Telegraph. Besøkt 6. september 2012.
- ^ Hurst H.E.; m.fl. (2011). «The Nile Basins |volume 1 The Hydrology of the Blue Nile and Akbara and the Main Nile to Aswan, with some Reference to the Projects Nile control Dept. paper 12» (PDF) (på engelsk). Cairo: Government Printing office.
- ^ J. V. Sutcliffe & Y. P. Parks (1999). «12». The Hydrology of the Nile (PDF) (på engelsk). IAHS Special Publication no. 5. s. 161. Arkivert fra originalen (PDF) 24. november 2010.
- ^ Ian Shae (red), The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University press 200, side 29-31. ISBN 0-19-815034-2.
- ^ Terje Tvedt, Nilen. Historiens elv ISBN 978-82-03-29251-4.
