Monsun

Monsuner er årstidsavhengige oppsamlinger av vind og nedbør. Tradisjonelt definert som en sesongmessig reversering av vinden fulgt av tilsvarende endring i nedbøren, men i dag benyttet for å beskrive sesongmessige endring atmosfærisk sirkulasjon og nedbør knyttet til asymmetrisk oppvarming av land og hav. Vanligvis benyttes betegnelsen monsun for å henvise til en svært nedbørsrik fase i en sesongmessig endringsfase, skjønt teknisk sett er det også en tørr fase.

Monsun i fjellkjeden Vindhya, sentralt i India.

Etymologi

Monsun er avledet fra nederlandske monssoen, «handelsvind fra Indiahavet», igjen avledet fra portugisiske monçao, som er lånt fra arabiske mawsim, «årstiden», som henviser til «passende årstid» i henhold til sjøreise, pilegrimsreise og lignende.

Beskrivelse

Monsuner dannes av at landmasser skifter temperatur raskere enn hav. Om vinteren blir landet raskere nedkjølt enn utenforliggende havområder, noe som skaper kjølige fralandsvinder. Motsatt stiger temperaturen over land raskere om sommeren, de oppvarmede luftmassene stiger, og lavtrykkene skaper fuktige pålandsvinder. Monsuneffekt finnes over hele verden, med varierende styrke. I Skandinavia er det østlig fralandsvind oftere om vinteren enn om sommeren.

Asiatisk sommermonsun: Sommermonsunen fra juni til september kommer med vind og regn fra sørvest inn over det indiske subkontinent og mot Himalaya. I noen områder er det så mye som 10 000 mm nedbør i denne perioden

Asiatisk vintermonsun: Fra desember til mars blåser det kalde tørre vinder fra nordøst, ned fra Himalaya over India og ut i Indiahavet. I denne perioden er det vanligvis klarvær over India, mens det regner rikelig over kystområdene i Sørøst-Asia og i Australia.

Se også

• Bhutans klima

Referanser

Vår	Sommer	Høst	Vinter	Tørketid	Regntid	Monsun
Årstidene i temperert klima				Årstider i tropisk klima