Mjød

alkoholholdig drikk av honning, gjær og vann

Mjød er en eldgammel alkoholholdig drikk, kanskje verdens eldste, laget med honning, vann og gjær, og i motsetning til øl er den laget uten bruk av korn og med en helt annen fremstillingsmåte. I ølproduksjon må kornet både maltes og meskes, så stivelsen omdannes til sukker som utløser gjæringen. I mjød inngår råvarene direkte i gjæringen, så mjød har mer felles med vin enn med øl.[1] Mjød kan krydres med humle, som også forlenger holdbarheten, nellik og ingefær.[2]

Mjød assosieres ofte med vikingtidens drikkehorn.

Ordet «mjød» er avledet av norrønt mjǫðr, og stammer i likhet med engelsk mead og russisk mjod (мёд)[3] fra protoindoeuropeisk *medhu- «honning», «søt drikke» - men er ikke beslektet med middelengelsk meþeglin som ble til Chaucers ord meeth,[4] som han kaller mjød i Canterbury Tales.[5]

Mjødurt er en krydderplante som fikk sitt navn fordi den ble mye brukt til å sette smak på oldtidens mjød.[6] At folk tenker seg mjød som en fyldig og søt drikke, skyldes at de fleste mjødprodusenter i moderne tid lager tradisjonell mjød som er søt og alkoholsterk. Men mjød kan ha varierende smak som avhenger av tilsetninger og lagring.[7]

Historie og utbredelse

rediger

Keramikk fra Nord-Kina fra rundt 7000 f.Kr. inneholder kjemiske spor av gjæret honning, og på Kreta er det funnet spor etter en honningdrikke fra rundt 8000 f.Kr.[8] I antikkens Hellas kalles mjød «ambrosia» eller «nektar», ansett som «gudenes drikke» som dryppet ned til menneskene i form av dugg, og ble samlet inn av biene. I keltisk mytologi berettes om en elv av mjød som renner gjennom paradiset, mens angelsakserne regnet mjød som en kilde til kunnskap, lyrikk og udødelighet.[9]

I Norge og Skandinavia er mjød kjent som vikingenes festdrikk, men i vikingtiden måtte enten mjød eller honning importeres, så det har vært en kostbar drikke reservert for de rikeste.[10] Birøkting ser først ut til å ha begynt i Norge på sent 1700-tall, og det er først etter den tid man fikk en norsk tradisjon for å lage mjød, og bare i Østfold og deler av Akershus.[11] Birøktere har typisk vært nødt til å selge honningen, og selv bare lage mjød av honning som satt igjen på vokskakene.[12]

 
Servering av medovukha, russisk mjød, malt av Konstantin Makovskij.

I norrøn mytologi omtales mjød spesielt i sagnet om jotnen Suttungs mjød som Odin stjal tilbake til æsene.

Christian 3. bestilte 66 tønner mjød fra sine lensherrer for å dekke hoffets behov. På samme tid hadde Gustav Wasa 64 tønner mjød lagret på Gripsholm slott alene. [13] Uttrykket «Suttungs mjød» betegnet diktningens gave, jfr «Suttung-bevegelsen» som Ingeborg Refling Hagen tok initiativ til i 1948.[14]

Mjød ble mindre populært fra 1700-tallet,[15] men opplever i nyere tid en renessanse som håndverksprodukt.[16] Noen merker selges på Vinmonopolet. I utlandet finnes et bredere spekter av alkoholholdige drikker under navnet mjød.

Referanser

rediger

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger