Mindretallsregjering

I et parlamentarisk system skilles det mellom mindretallsregjeringer og flertallsregjeringer. Mindretallsregjeringer kjennetegnes ved at de ikke har et avklart flertall bak seg i parlamentet. I praksis betyr dette ofte at det eller de partiene som inngår i regjeringen tilsammen har færre enn halvparten av representantene i parlamentet.

Stortinget 2009-13. Ingen av partiene hadde flertall, alle var i mindretall. AP, SV og Sp gikk sammen med totalt 86 mandater for å danne en flertallsregjering.

Mindretallsregjeringer kan ha uttalt støtte fra flere partier i parlamentet, slik at det parlamentariske grunnlaget er avklart. Ofte vil dette ikke være tilfellet, og regjeringen må søke støtte fra sak til sak.

I land med forholdstallsvalg, som Norge og Sverige, vil ofte mange partier være representert i parlamentet, og det kan være vanskelig å etablere en flertallsregjering. I land med flertallsvalg, som USA og Storbritannia, vil det som regel være færre partier som blir representert i parlamentet, og flertallsregjeringer vil være vanligere.

Mindretallsregjeringer i Norge

I Norge må en regjering i dag ha minst 85 mandater for å ha flertall. Alle regjeringer siden 1971 har vært mindretallsregjeringer,^{[trenger referanse]} med tre unntak: Kåre Willochs regjering fra juni 1983 til etter stortingsvalget i 1985, Jens Stoltenbergs andre regjering fra 2005 til 2013 og Erna Solbergs regjering fra 22. januar 2019 til 24. januar 2020.

Det er ulike grunner til at et mindretall på Stortinget klarer å danne regjering. Fløypartier som for eksempel SV og Fremskrittspartiet har i sine posisjoner sittet i vippeposisjon og hatt stor påvirkningskraft i mange stortingsvalg. Partiet Høyre har siden stortingsvalget 2013 vært avhengig av Fremskrittspartiet for å danne en potensiell flertallsregjering. Arbeiderpartiet har på sin side vært avhengig av støtte fra SV.

Se også

• Flertallsregjering
• Samlingsregjering
• Storkoalisjon