Mikael Agricola
Mikael Olavi Agricola (født cirka 1507[7] i Torsby, Pernå sogn i østre Nyland, død 9. april 1557 i Nykyrka sogn ved Viborg) var en finsk reformator, biskop i Åbo stift som er blitt kalt det finske skriftspråkets far.
| Mikael Agricola | |||
|---|---|---|---|
 Mikael Agricola, tegning av Albert Edelfelt | |||
| Født | ca. 1510[1][2] Pernå[2] | ||
| Død | 9. apr. 1557[3][4][5][6] Pionerskoje | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, prest, oversetter, teolog, lyriker, bibeloversetter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Vyborg | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerMikael Agricola var sønn til en nylandsk bonde. Hans skolegang begynte i Viborg.
Protestant
redigerHan gikk tidlig over til protestantismen og ble 1529 sekretær for biskop Martin Skytte i Åbo stift. Han studerte teologi og språk i Wittenberg for både Martin Luther og Philipp Melanchthon i perioden 1536-1539. Etter å ha uteksaminiert som magister, vendte han tilbake til Åbo for å bli rektor ved Åbo katedralskole hvilket han var fram til 1548 da han tok arbeid som biskop Skyttes assistent fram til dennes død i slutten av 1550-årene.
Luthersk biskop av Åbo
redigerI 1554 tilsattes han som biskop i Åbo stift og ble dermed Finlands første protestantiske biskop.
Han kalles ofte det finske skriftspråkets far[8] da han publiserte de første trykte bøkene på finsk.[7] Disse ni bøker tryktes i kungliga boktryckeriet i Stockholm i perioden 1543-1552.[7] Den første boken var Abckiria, hvilket var en liten ABC-bok. Siden fulgte den cirka 900 sider tykke bønneboken Rucouskiria fra 1544, siden hans oversettelse av Det nye testamentet, Se Wsi Testamenti, fra 1548 og Davids psalmer 1551–1552 til finsk[7]
Han gav også ut Luthers lille katekisme. Han baserte sitt skrivesett på svensk, ettersom Finland var en del av det svenske riket og svensk var det herskende språket i landets offisielle liv, ved siden av tysk og latin.
Etter Gustav Vasas russiske krig 1555-1556 sendtes biskop Agricola i en delegasjon[9] i februar 1557 til Moskva for å fredsforhandle med Ivan IV av Russland (Ivan den grusomme).
Oppdraget lyktes og freden sluttet i Novgorod den 2. april 1557, men Mikael Agricola døde den 9. april i sin slede under hjemreisen.
Referanser
rediger- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Mikael Agricola», Biografisk leksikon for Finland ID 3994-1416928956600[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The National Biography of Finland, Kansallisbiografia-ID 14, besøkt 24. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Michael Olavi Agricola», Svensk biografisk leksikon-ID 5606[Hentet fra Wikidata]
- ^ Prabook, Prabook-ID 727637[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0001055[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12003097c[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Anna Perälä (2008) Mikael Agricola. Det kungliga boktryckeriets mest betydande kund., Biblis, nr.43, sid:3-23, ISSN 1403-3313
- ^ Det er fortsatt uvisst hvorvidt Agricolas morsmål var svensk eller finsk.
- ^ I delegationen till Moskva ingick även ärkebiskop Laurentius Petri, riksråden Sten Leijonhuvud, Bengt Gylta, Knut Lillie samt sekreteraren Olov Larsson.
Kilder
rediger- Anna Perälä (2008) Mikael Agricola. Det kungliga boktryckeriets mest betydande kund., Biblis, nr. 43, side: 3-23, ISSN 1403-3313
Eksterne lenker
rediger- (en) Mikael Agricola – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Mikael Agricola». Biografiskt lexikon för Finland (på svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-3994-1416928956600.
- Mikael Agricola i Nordisk familjebok (2. utgave, 1904)