Marie Sophie Taglioni (født 23. april 1804 i Stockholm i Sverige, død 22. eller 23. april 1884 i Marseille) var en av romantikkens viktigste dansere og den første danseren som brukte tåspissko. Hun ble kjent i 1832 da faren hennes, Filippo Taglioni, koreograferte balletten Sylfiden (La Sylphide) til henne. Det var i dette stykket hun først brukte tåspissko.

Marie Taglioni
Født23. apr. 1804[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholm[5][3][6]
Død23. apr. 1884[7]Rediger på Wikidata (80 år)
Marseille (Frankrike)[8][3][6]
BeskjeftigelseBallettdanser, koreograf Rediger på Wikidata
EktefelleJean Pierre Victor Albert Gilbert, Comte Gilbert de Voisins[9]
Partner(e)Alexander Trubetskoy
FarFilippo Taglioni
MorSophie Karsten
SøskenPaolo Taglioni
BarnGeorges Philippe Gilbert, Comte Gilbert de Voisins
NasjonalitetKongedømmet Italia (18611884)
GravlagtPère Lachaise
Grave of Taglioni
Cimetière de Montmartre

Marie Taglioni

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Marie Taglioni var datter av den italienske danseren og koreografen Filippo Taglioni og den svenske danseren Sophie Karsten, som i sin tur var datter av sangeren Christopher Christian Karsten og den polske skuespilleren Mariane Sophie Stebnowska.[10]

Danser

rediger

Taglioni ble den romantiske balletts første store stjerne.[trenger referanse] Hun regnes som den første mester av spissdansen, altså dans på tåspissene.[trenger referanse] Hennes verdenskarriere tok til da hun i 1832 opptrådte i Parisoperaen i balletten La Sylphide av Jean Schneitzhoeffer. Koreografen var hennes egen far, Filippo Taglioni.

Den 18. september 1832 giftet hun seg i London med Jean-Pierre Victor Albert Gilbert de Voisins (død 1863). De fikk to barn: Marie (1835–1901, gift med Alexander Troubetzkoy, 1813–1889) og Georges-Philippe (1843–1893, gift med Sozonga Ralli, død 1906 i Paris).

Taglioni forlot i 1837 Ballet de l’Opéra de Paris og ble medlem av den keiserlige ballett basert i St. Petersburg i Russland. Etter sin siste forestilling i Russland, i 1842, mens populariteten hennes var på topp, ble et par av hennes gamle tåspissko solgt for to hundre rubler, visstnok for å bli kokt, servert med saus og spist av en gruppe tilhengere.[trenger referanse]

I juli 1845 danset hun med Lucile Grahn, Carlotta Grisi og Fanny Cerrito i Jules Perrot's Pas de Quatre, en ballett som var ypperlig illustrative for Taglionis eteriske kvaliteter som ble presentert i Alfred Edward Chalons litografiske trykk.[trenger referanse]

Taglioni sluttet som profesjonell danser i 1847. Etter det bosatte hun seg i Venezia i Italia. Hun var med på å innføre et strengere regime ved operaen i Paris,[trenger referanse] og var jurymedlem i den aller første corps de ballet-konkurransen. Senere lærte hun bort sosial dans, og hadde noen få ballettelever. Den mest kjente er Emma Livry. Taglioni koreograferte sitt eneste verk, «Le Papillion», til Livry, men Livry omkom i 1863 da hennes kostyme ble antent av en gasslampe.

Johann Strauss komponerte Marie Taglioni Polka til Taglioni.

Hun ble begravet på Cimetière de Montmartre.

Bibliografi

rediger
  • Marie Taglioni, Souvenirs. Le manuscrit inédit de la grande danseuse romantique, édition établie, présentée et annotée par Bruno Ligore, Gremese, 2017.
  • Madison U. Sowell, Debra H. Sowell, Francesca Falcone, Patrizia Veroli, Icônes du ballet romantique. Marie Taglioni et sa famille, Gremese, 2016.

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Marie-Taglioni, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 3064, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id taglioni-marie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Тальони Мария, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ roglo.eu[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «genealogia.fi». Arkivert fra originalen 11. januar 2010. Besøkt 3. januar 2019. 

Eksterne lenker

rediger