Luftskipet «Norge»
«Norge» var et mellomstort, halvstivt luftskip bygget i Italia av ingeniøren og offiseren Umberto Nobile. Roald Amundsen og Umberto Nobile benyttet luftskipet til å fly over Nordpolen i 1926. Det var også første gang at noe luftfartøy gjennomførte en flyvning mellom Europa og Amerika over Arktis.
 | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Skipstype | luftskip | ||
| Bygget | ved | ||
| Jomfrutur | 1926 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 106 m | ||
| Toppfart | 115 km/t | ||
| Ytelse | 780 hk | ||
| Lasteevne | 9 500 kg | ||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
Spesifikasjon og konstruksjon
rediger
Polferden
redigerOverflyvning til Svalbard
redigerUtgangspunktet for selve polflyvningen var Ny-Ålesund på Spitsbergen. Da luftskipet skulle overføres fra Italia var det avhengig av fortøyningsmaster underveis. Det fantes få slike i Europa. De som var aktuelle var en i Pulham i England og en utenfor Leningrad. Det var nødvendig med flere mellomlandinger underveis og det ble bygget master på Ekeberg utenfor Oslo, i Vadsø og i Ny-Ålesund, hvor det også ble reist en midlertidig hangar. Mastene i Vadsø og Ny-Ålesund står fremdeles. Masten på Ekeberg ble revet under andre verdenskrig, men en liten minneplakett fra 1972 står på fundamentene hvor masten stod.
-
Fortøyningsmasten i Ny-Ålesund på Svalbard. -
Over Nordpolen til Teller i Alaska
redigerLuftskipet forlot Ny-Ålesund den 11. mai 1926. Polpunktet ble passert neste dag klokken 2.20. Motorene ble slått av, luftskipet gikk ned til 200 meters høyde og tre nasjonalflagg (norsk, italiensk og amerikansk) ble kastet mot isen.[1] Om lag en tredjedel av ferden var da tilbakelagt. Etter 72 timers videre flyging ankom luftskipet Teller i Alaska. All gass ble sluppet ut, og luftskipet ble liggende over på siden.[2]
Besetningen omfattet 16 mann: I alfabetisk rekkefølge
- Alessandrini, Renato; rigger
- Amundsen, Roald; ekspedisjonsleder
- Arduino, Ettore
- Caratti, Attilio
- Cecioni, Natale
- Ellsworth, Lincoln; navigatør
- Gottwaldt, Birger: sjef for radiotjenesten
- Horgen, Emil Andreas: luftskipsfører, siderorsoperatør
- Malmgren, Finn: meteorolog
- Nobile, Umberto; luftskipsfører
- Omdal, Oskar: mekaniker
- Pomella, Vincenzo: maskinist
- Ramm, Fredrik; journalist
- Riiser-Larsen, Hjalmar‚ luftskipsfører
- Storm-Johnsen, Fridtjof: telegrafist
- Wisting, Oscar: rormann
- Samt: Titina, Nobiles hund
Minner etter «Norge»
redigerDet finnes i dag få gjenstander etter luftskipet og polferden. Etter landingen i Teller, som nærmest var et havari, ble luftskipet demontert. Deler av skjelettet ble sendt til Italia og brukt til byggingen av Nobiles luftskip, «Italia» Enkelte klær o.l. finnes i Roald Amundsens hjem i Svartskog og luftskipets loggbok kan sees i Luftskipsmuseet på Spitsbergen i Longyearbyen. Dessuten står fortsatt luftskipets fortøyningsmaster, både i Ny-Ålesund og i Vadsø. Luftskipshangaren som ble bygget i Ny-Ålesund er revet, men grunnmuren står fortsatt. En av luftskipets drivstofftanker er utstilt ved National Air and Space Museum ved Dulles-flyplassen i Virginia.
Se også
rediger- Titina, film fra 2022.
Referanser
rediger- ^ Bomann-Larsen 1998, s. 456.
- ^ «Luftskipet Norge over Nordpolen (1926)» (på norsk). Frammuseet. Arkivert fra originalen 6. september 2015. Besøkt 29. april 2013. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. september 2015. Besøkt 29. april 2013.
Litteratur
rediger- Umberto Nobile (1976). Med "Norge" over Nordpolen. Cappelen. ISBN 8202035287.
- Tor Bomann-Larsen (1998). Roald Amundsen : En biografi. Cappelen. ISBN 8202176476.
Eksterne lenker
rediger- (en) Norge (airship) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Modell av luftskipet på Norsk Teknisk Museum
- Spitsbergen Airship Museum (kun engelsk tekst)
- (no) «Luftskipet «Norge»». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
