Ludvig XIII av Frankrike
Ludvig XIII (født 27. september 1601 på Fontainebleau slott i Frankrike, død 14. mai 1643 i Saint-Germain-en-Laye) var fransk konge fra 1610 til 1643.
Ludvig XIII av Frankrike Konge av Frankrike | |||
---|---|---|---|
(1635) | |||
Født | 27. september 1601 Fontainebleau (Kongeriket Frankrike) | ||
Død | 14. mai 1643 (41 år) Saint-Germain-en-Laye (Kongeriket Frankrike) | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Ektefelle | Anna av Østerrike | ||
Far | Henrik IV av Frankrike[1] | ||
Mor | Maria de' Medici[1] | ||
Søsken | 11 oppføringer
César de Vendôme
Gaston, Duke of Orléans Nicolas Henri, Duke of Orléans Élisabeth de France[1] Christine de France Catherine Henriette de Bourbon Henrietta Maria av Frankrike[1] Henri de Bourbon-Verneuil Antoine de Bourbon-Bueil Jeanne-Baptiste de Bourbon Chevalier de Vendôme | ||
Barn | Ludvig XIV av Frankrike Filip, hertug av Orléans | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike Kongedømmet Navarra | ||
Gravlagt | Klosterkirken Saint-Denis | ||
Utmerkelser | Den Hellige Ånds orden | ||
Regjeringstid | 1610–1643 | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn, familie
redigerLudvig var eldste barn av Henrik IV og Maria de' Medici. Ludvig var allerede fra barnsben av legemlig svak og hadde et melankolsk sinn.[trenger referanse]
Konge
redigerLudvig tok sin plass som konge i 1610, i en alder av åtte og et halvt år, etter at faren var blitt myrdet. Hans mor fungerte som regent fram til han fylte tretten år, men hun fortsatte å tviholde på makten fram til han selv tok tøylene da han fylte femten år.
Som 14-åring måtte han mot sin vilje gifte seg med den spanske prinsessen Anna av Østerrike. Forholdet ble langt fra bedre av at Anna konstant motarbeidet Richelieu.[trenger referanse] Ludvig og Anna fikk bare to sønner som levde opp, Ludvig XIV og Filip av Orléans. Ludvig var ikke engang blitt fem før Ludvig XIII døde i 1643, 41 år gammel.
Ludvig er blitt omtalt som en svært pliktoppfyllende konge,[trenger referanse] og selv ved alle de anslag som ble rettet mot Richelieu holdt kongen fast på den mektige kardinalen. Kongens forhold til Richelieu var svært eiendommelig.[trenger referanse] Personlig synes han ikke å ha likt ham, og han lyttet gjerne til stygg sladder om kardinalen og felte ofte ganske skarpe kommentarer om ham.[trenger referanse] Samtidig skattet han ham høyt og satte pris på hans fremgangsrike arbeide med å styrke kongemakten og Frankrikes anseelse, og lot sig påvirke verken av hustruen, moren, broren, eller andre favoritter som ikke satte pris på Richelieus store innflytelse.[trenger referanse]
Kong Ludvig er tidigere blitt forment å helt være uten innflytelse på den franske politikk, men senere granskning viste at han interesserte seg for og var delaktig i landets gjøren og laden mer enn hva har vært synlig på overflaten.[2]
Barn
rediger- Ludvig XIV av Frankrike (1638-1715) med Maria Theresia av Østerrike og madame de Maintenon.
- Filip av Frankrike, hertug av Orléans (1640-1701) med Henrietta av England og Elisabet Charlotta av Pfalz.
Død
redigerLudvig XIII døde den 14. mai 1643 i Saint-Germain-en-Laye. Han ble bisatt i Katedralen i Saint-Denis. Ved plyndringen av kongegravene i Saint-Denis under den franske revolusjon ble hans grav åpnet og plyndret den 15. oktober 1793, levningene havnet i en massegrav utenfor kirken.
Referanser
rediger- ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 17. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 711.
Litteratur
rediger- Carl J. Burkhardt: Richelieu, der Aufstieg zur Macht. Callwey, München 1935
- Philipp Erlanger: Richelieu. Paris 1967–1970
- P. C. Hartmann (utg.): Französische Könige und Kaiser der Neuzeit. C. H. Beck Verlag, München 1994, ISBN 3-406-38506-0.
- Klaus Malettke: Die Bourbonen Band I: Von Heinrich IV. bis Ludwig XIV. (1589-1715). Kohlhammer, Stuttgart 2008, ISBN 978-3-17-020581-9.