Liste over Frankrikes presidenter
Liste over Frankrikes presidenter er en liste over Frankrikes presidenter og andre statsledere siden 1791.[1]
| Navn | Regjeringstid | Parti |
|---|---|---|
| President av den Nasjonale konstituerende forsamling | ||
| Alexandre-Francois-Marie, vicomte de Beauharnais | 25. juni 1791−2. juli 1791 | Feu |
| Charles-Malo-François, comte de Lameth | 2. juli 1791−19. juli 1791 | Feu |
| Joseph-Jacques Defermon, dit Defermon des Chapelières |
19. juli 1791−30. juli 1791 | Feu |
| Alexandre-Francois-Marie, vicomte de Beauharnais | 30. juli 1791−13. august 1791 | Feu |
| Charles-Louis-Victor, prince de Broglie | 13. august 1791−27. august 1791 | Feu |
| Théodore Vernier | 27. august 1791−10. september 1791 | |
| Jacques-Guillaume Thouret | 10. september 1791−14. september 1791 | Feu |
| President av Nasjonalforsamlingen | ||
| Jean François Honoré Merlet | 10. august 1792−19. august 1792 | |
| Jean-François Delacroix, dit Lacroix | 19. august 1792−2. september 1792 | Gir |
| Marie-Jean Hérault de Séchelles | 2. september 1792−16. september 1792 | Gir |
| Pierre Joseph Cambon | 16. september 1792−21. september 1792 | Gir |
Bourbon-restaureringen
redigerUtdypende artikkel: Restaurasjonen i Frankrike
Gjeninnføringen av monarkiet
redigerDen 8. mai 1804 opprettet Napoleon Bonaparte det første keiserdømme. Den 3. april ble det opprettet et embete med tittelen president av den provisoriske regjering. Den 14. april skiftet dette navn til general-løytnant av kongedømmet.
| Navn | Levetid | Innsatt | Avgikk | |
|---|---|---|---|---|
| Charles-Maurice de Talleyrand (1754–1838) |
|
1754–1838 | 3. april 1814 | 14. april 1814 |
| Charles-Philippe, greve av Artois (1737–1836) |
|
1757–1836 | 14. april 1814 | 2. mai 1814 |
Den provisoriske regjering av 1815
redigerUtdypende artikkel: Den provisoriske franske regjering av 1815
Den 22. juni 1815 abdiserte Napoléon Bonaparte i kjølvannet av tapet ved slaget ved Waterloo, og hans sønn Napoleon II overtok. Dette medførte at en provisorisk regjering ble utnevnt. Den erstattet regjeringen av de hundre dagene som hadde blitt dannet av Napoléon Bonaparte etter han rømte fra sitt eksil på Elba. Den 16. oktober 1815 ble han på nytt landsforvist til St. Helena, hvor han døde 5. mai 1821. I denne provisoriske regjering av 1815 ble Joseph Fouché utnevnt til president.
| Navn | Innsatt | Avgått | |
|---|---|---|---|
| Joseph Fouché (1759–1820) |
|
23. juni 1815 | 7. juli 1815 |
Andre republikk
redigerUtdypende artikkel: Den andre franske republikk
Den andre republikk (fransk: La Deuxième République eller La 2ème Republique) og overtok etter Julimonarkiets fall.
Den franske provisoriske regjering av 1848
redigerUtdypende artikkel: Den franske provisoriske regjering av 1848
Den provisoriske regjeringen var en kortvarig regjering som ble dannet den 24. februar 1848, ved inngangen til den andre republikk, etter at kabinettet til François-Pierre Guizot og julimonarkiet hadde mistet makten.
| Navn | Innsatt | Avgått | |
|---|---|---|---|
| Jacques Charles Dupont de l'Eure (1767–1855) |
|
24. februar 1848 | 9. mai 1848 |
| Philippe Joseph Benjamin Buchez (1796–1865) |
|
9. mai 1848 | 10. mai 1848 |
Den utøvende komite av 1848
redigerUtdypende artikkel: Den utøvende komite av 1848
Den utøvende komite av 1848 var en kortvarig regjering under den andre republikk. Den ble ledet av François Arago fra 9. mai 1848. Mangel på flertall i nasjonalforsamlingen gjorde at den måte basere seg på den konservative majoritet og ble ute av stand til å regjere effektivt. Junioppstanden satte en effektiv stopper for den utøvende komite, og den 24. juni ble den avsatt av nasjonalforsamlingen. Antonie Sénard var fungerende president frem til innsettelsen av kabinettet til general Cavaignac.
| Navn | Innsatt | Avgått | Parti | |
|---|---|---|---|---|
| Dominique François Jean Arago (1786–1883) |
|
10. mai 1848 | 24. juni 1848 | Republikaner |
| Antonie Marie Jules Sénard (1800–1885) (fungerende) |
|
24. juni 1848 | 28. juni 1848 |
Kabinettet til general Cavaignac (interrimpresident)
redigerUtdypende artikkel: Kabinettet til general Cavaignac
Kabinettet til general Cavaignac var Frankrikes regjering etter Junioppstanden fra 23. til 26. juni 1848. General Cavaignac ble tildelt utøvende makt av nasjonalforsamlingen, og ledet regjeringen som president av ministerkonsilet (président du Conseil des ministres)
| Navn | Innsatt | Avgått | Parti | |
|---|---|---|---|---|
| Louis Eugène Cavaignac (1802–1857) |
|
28. juni 1848 | 20. desember 1848 | Republikaner |
President
redigerDen 20. desember 1848 overtok Napoléon Bonaparte, og ledet den andre franske republikk frem til 2. desember 1852, da han utropte seg selv til keiser og etablerte det andre keiserdømme.
| Navn | Innsatt | Avgikk | Parti | |
|---|---|---|---|---|
| Louis-Napoléon Bonaparte (1808–1873) |
|
20. desember 1848 | 2. desember 1852 | PO |
Tredje republikk
redigerUtdypende artikkel: Den tredje franske republikk
Den tredje republikk (La Troisième Republique) var et republikansk parlamentarisk demokrati. Den kom til den 4. september 1870 etter keiser Napoleon IIIs fall under den fransk-prøyssiske krig. Den tredje republikk ble formelt grunnlagt 30. januar 1875. Embetstittelen før grunnloven av 1875 var president, men med en annen konstitusjonell posisjon enn senere presidenter.
Kort tid etter proklamasjonen, ble den avbrutt av et revolusjonært folkestyre, Pariskommunen, som ble opprettet i Paris i protest mot den nasjonale regjeringen. Pariskommunen varte fra 18. mars til 28. mai 1871. Den tredje republikk overlevde helt til den tyske invasjon av Frankrike under annen verdenskrig.
Interimpresidenter
redigerUtdypende artikkel: Den nasjonale forsvarsregjeringen
| Navn | Innsatt | Avgikk | Parti | |
|---|---|---|---|---|
| Louis Jules Trochu (1815–1896) |
|
4. september 1870 | 13. februar 1871 | Militær |
| Denis Emmanuel (fungerende) (1796–1880) |
13. februar 1871 | 16. februar 1871 | Konservativ | |
| Jules Grévy (1807–1891) |
|
16. februar 1871 | 17. februar 1871 | RO |
Presidenter
rediger| # | Navn | Innsatt | Avgikk | Parti | |
|---|---|---|---|---|---|
| 1–2 | Adolphe Thiers (1797–1877) |
|
17. februar 1871 | 31. august 1871 | Monarkist |
| 31. august 1871 | 24. mai 1873 | ||||
| 3 | Patrice MacMahon, duc de Magenta (1808–1893) |
|
24. mai 1873 | 30. januar 1879 | Militær |
| – | Jules Armand Stanislas Dufaure (fungerende) (1798–1881) |
|
30. januar 1879 | 30. januar 1879 | Monarkist |
| 4 | Jules Grévy (1807–1891) |
|
30. januar 1879 | 2. desember 1887 | RO |
| – | Pierre Maurice Rouvier (fungerende) (1842–1911) |
|
3. desember 1887 | 3. desember 1887 | RO |
| 5 | Marie François Sadi Carnot (1837–1894) (døde mens han var president) |
|
3. desember 1887 | 25. juni 1894 | GR |
| – | Charles Alexandre Dupuy (fungerende) (1851–1923) |
|
25. juni 1894 | 27. juni 1894 | GR |
| 6 | Jean Casimir-Périer (1847–1907) |
|
27. juni 1894 | 16. januar 1895 | GR |
| – | Charles Alexandre Dupuy (fungerende) (1851–1923) |
|
16. januar 1895 | 17. januar 1895 | GR |
| 7 | Félix Faure (1841–1899) (døde mens han var president) |
|
17. januar 1895 | 16. februar 1899 | RO |
| – | Charles Alexandre Dupuy (fungerende) (1851–1923) |
|
16. februar 1899 | 18. februar 1899 | GR |
| 8 | Émile Loubet (1838–1929) |
|
18. februar 1899 | 18. februar 1906 | GR |
| 9 | Armand Fallières (1841–1931) |
|
18. februar 1906 | 18. februar 1913 | Radikal |
| 10 | Raymond Poincaré (1860–1934) |
|
18. februar 1913 | 18. februar 1920 | PRP |
| 11 | Paul Deschanel (1855–1922) |
|
18. februar 1920 | 21. september 1920 | PRP |
| 12 | Alexandre Millerand (1859–1943) |
.jpg)
|
21. september 1920 | 11. juni 1924 | PRS |
| – | Frederic Francois-Marsal (fungerende) (1874–1958) |
|
11. juni 1924 | 13. juni 1924 | Uavhengig |
| 13 | Gaston Doumergue (1853–1937) |
|
13. juni 1924 | 13. juni 1931 | Radikal |
| 14 | Paul Doumer (1857–1932) (døde mens han var president) |
|
13. juni 1931 | 7. mai 1932 | Radikal |
| – | Andre Tardieu (fungerende) (1876–1945) |
|
7. mai 1932 | 10. mai 1932 | GR |
| 15 | Albert Lebrun (1871–1950) |
|
10. mai 1932 | 11. juli 1940 | ARD |
Partiforkortelser:
- GO = Gauche Républicaine, Liberal pro-republikansk
- ARD = Alliance Républicaine Démocratique, sentrum-høyre allianse, senere Parti Républicain Démocratique
Tiden mellom den tredje og fjerde republikk
redigerVichy-Frankrike
redigerUtdypende artikkel: Vichy-regimet
Vichy-regimet, offisielt kalt «Den franske stat» (fransk: État français), var basert i den lille byen Vichy. Det kontrollerte den uokkuperte sonen sør i Frankrike («zone libre»), mens det tredje rike okkuperte det nordlige Frankrike. Regimets leder bar den offisielle tittelen Statssjef.
| Navn | Innsatt | Avsatt | |
|---|---|---|---|
| Henri Philippe Pétain (1890–1970) |
.jpg)
|
11. juli 1940 | 20. august 1944 1 |
1 I eksil i Belfort frem til 7. september 1944. Deretter i eksil i Sigmaringen, Tyskland, fra 7. september 1944 til 24. april 1945
Frie Frankrike
redigerUtdypende artikkel: Frie Frankrike
Frie Frankrike (fransk: France Libre) var eksilregjeringen under andre verdenskrig. Regjeringen ble satt opp i London i 1940 og støttet motstandsbevegelsen i det okkuperte Frankrike.[2] Embetstittelen var Leder av de frie franskmenn.
| Navn | Innsatt | Avgikk | |
|---|---|---|---|
| Charles de Gaulle (1890–1970) |
|
24. september 1941 | 3. juni 1944 |
| Henri Giraud1 (1879–1949) |
|
3. juni 1941 | 9. november 1943 |
1 Regjerte sammen med Charles de Gaulle
Frankrikes provisoriske regjering
redigerUtdypende artikkel: Frankrikes provisoriske regjering
Dette var en provisorisk regjering (fransk: Gouvernement provisoire de la République française) som styrte Frankrike mellom 1944 og 1947. Embetstittelen vekslet mellom formann og president.
| Navn | Innsatt | Avgikk | Parti | |
|---|---|---|---|---|
| Charles de Gaulle (1890–1970) |
|
3. juni 1944 | 26. januar 1946 | Uavhengig |
| Félix Gouin (1884–1977) |
|
26. januar 1946 | 24. juni 1946 | SFIO |
| Georges Bidault (1899–1983) |
|
24. juni 1946 | 28. november 1946 | MRP |
| Vincent Auriol (interimpresident) (1884–1966) |
.jpg)
|
28. november 1946 | 16. desember 1946 | SFIO |
| Léon Blum (1872–1950) |
|
16. desember 1946 | 16. januar 1947 | SFIO |
Fjerde republikk
redigerUtdypende artikkel: Den fjerde franske republikk
Den fjerde republikk var en fortsettelse av den tredje republikk som falt ved den tyske invasjonen i 1940. Grunnloven ble vedtatt 13. oktober 1946. Frankrike opplevde sterk økonomisk vekst, og industrien og institusjonene ble gjenoppbygget. Landet var sentral i den gryende europeiske integrasjonen i form av det europeiske kull- og stålfellesskap. Bakgrunnen for den fjerde republikks fall var Algeriekrisen og avkoloniseringen.
| Navn | Innsatt | Avgikk | Parti | |
|---|---|---|---|---|
| Vincent Auriol (1884–1966) |
|
16. januar 1947 | 16. januar 1954 | SFIO |
| René Coty (1882–1962) |
|
16. januar 1954 | 8. januar 1959 | Uavhengig |
Femte republikk
redigerUtdypende artikkel: Den femte franske republikk
Den femte republikk var en reaksjon på den fjerde republikks politiske og militære krise. Den fjerde republikk ble oppfattet som svak og fraksjonspreget, og den femte fikk en sterkere utøvende makt. Styreformen kan karakteriseres som semipresidentsystem, en styreform som kombinerer trekk fra parlamentarisme og presidentstyre med en statsminister og en president som begge har betydelig utøvende makt. Presidenten er direkte valgt av folket, og har en særlig sterk posisjon i utenrikspolitikk og spørsmål knyttet til nasjonal sikkerhet. I utgangspunktet er det presidenten som velger statsministeren og godkjenner dennes valg av ministre. I motsetning til i et system med rent presidentstyre er imidlertid statsministeren og regjeringen ansvarlig overfor den lovgivende makt, som kan tvinge regjeringen til å gå av ved et mistillitsvotum. I praksis vil dermed nasjonalforsamlingen avgjøre fra hvilket parti statsministeren skal komme. Frankrike har derfor opplevd perioder med såkalt «samboerskap», der presidenten kommer fra et annet parti enn statsministeren og regjeringen. Dette kan altså skje siden de to delene av den utøvende makten velges på forskjellig måte og har forskjellig legitimitetsgrunnlag. Presidentens makt vil derfor variere avhengig av om hans parti har flertall i parlamentet eller ikke. I perioder med «samboerskap» har presidenten derfor vært mindre dominerende enn i perioder der han og statsministeren har kommet fra samme parti. Presidenten har myndighet til å oppløse parlamentet ved å skrive ut nyvalg, noe som gjør det mulig å utlyse valg i perioder da presidentens parti ser ut til å kunne vinne valget.
| Navn | Innsatt | Avgikk | Parti | |
|---|---|---|---|---|
| Charles de Gaulle (1890–1970) |
.jpg)
|
8. januar 1959 | 28. april 1969 | UNR/UDR |
| Alain Émile Louis Marie Poher (fungerende) (1909–1996) |
|
28. april 1969 | 20. juni 1969 | Uavhengig |
| Georges Pompidou (1911–1974) (døde mens han var president) |
|
20. juni 1969 | 2. april 1974 | UDR |
| Alain Émile Louis Marie Poher (fungerende) (1909–1996) |
|
3. april 1974 | 27. mai 1974 | Uavhengig |
| Valéry Giscard d'Estaing (1926–2020) |
|
27. mai 1974 | 21. mai 1981 | Union pour la Démocratie Française |
| François Mitterrand (1916–1996) |
.jpg)
|
21. mai 1981 | 17. mai 1995 | Parti socialiste |
| Jacques Chirac (1932–2019) |
|
17. mai 1995 | 16. mai 2007 | Rassemblement pour la République/ Union pour un mouvement populaire |
| Nicolas Sarkozy (1955–) |
|
16. mai 2007 | 15. mai 2012 | Union pour un mouvement populaire |
| François Hollande (1954–) |
|
15. mai 2012 | 14. mai 2017 | Parti socialiste |
| Emmanuel Macron (1977–) |
.jpg)
|
14. mai 2017 | sittende | La Republique en Marche! |