Lawrence Kohlberg
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Lawrence Kohlberg (født 25. oktober 1927, død 19. januar 1987) var en amerikansk utviklingspsykolog. Han ble kjent for sine teorier om moralsk utvikling, og var meget inspirert av Jean Piaget. Kohlberg kom med en teori om at vår moralske modningsprosess går gjennom seks kvalitativt forskjellige stadier, fordelt på tre nivåer. Stadiene er ikke-reversible, og følger hverandre sekvensielt. Alder er kun delvis knyttet til hvert av stadiene.
| Lawrence Kohlberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. okt. 1927[1][2][3][4] Bronxville | ||
| Død | 19. jan. 1987[1][3][4] (59 år) Winthrop | ||
| Beskjeftigelse | Psykolog, akademiker, sakprosaforfatter, filosof, lærer | ||
| Utdannet ved | University of Chicago Phillips Academy | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Kohlberg presiserte sterkt at hans teorier baserer seg på moralsk resonnering, fremfor moralske følelser og handlinger. Med inspirasjon fra Piagets teorier hevdet han at den moralske utviklingen kom som et resultat av en feil i assimileringsprosessen.
Kohlberg utviklet en målemetode, kalt Moral Judgement Interview (MJI), for å måle den moralske resonneringen. Dette intervjuet består av ni hypotetiske moralske dilemmaer, der intervjuobjektet skal begrunne besvarelsene sine. Et kjent hypotetisk moralsk dilemma er "Heinz Dilemma": Heinz' kone har blitt syk, og trenger medisiner for å overleve. Medisinene er imidlertid dyre, og Heinz økonomi strekker ikke til. Er det da riktig av Heinz å stjele denne medisinen, når dette kan redde hans kone?
Kohlbergs stadier for moralsk utvikling
rediger- Nivå 1: Prekonvensjonelt nivå
- Stadium 1: Orientering mot straff og lydighet
- På dette stadiet er det som er tillatt moralsk riktig, mens det som straffes er galt. Unngåelse av straff sees her på som essensielt.
- Stadium 2: Orientering mot individualitet og instrumentalitet
- Stadium 1: Orientering mot straff og lydighet
- På dette stadiet er det egne behov og interesser som står i fokus. Dette stadiet kjennetegnes av hedonisme. Det som gagner en selv, er det moralsk riktige.
- Nivå 2: Konvensjonelt nivå
- Stadium 3: Gjensidige forventninger, relasjoner og konformitet
- Det som er moralsk riktig, bestemmes av gruppas holdninger. Ønske om å være "good boy" eller "nice girl" kan knyttes til dette stadiet.
- Stadium 4: Sosiale systemer og samvittighet
- Det som sees som moralsk rikitig her, er det som tjener samfunnets beste. Utsagn som "hvordan ville verden ha vært hvis alle hadde gjort som deg?" passer inn her.
- Stadium 3: Gjensidige forventninger, relasjoner og konformitet
- Nivå 3: Postkonvensjonelt nivå
- Stadium 5: Individuelle rettigheter og sosial kontrakt
- Hva som er rett og galt blir her i stor grad bestemt av verdier i samfunnet, men regler kan være urettferdige og bli utfordret.
- Stadium 6: Universelle etiske prinsipper
- Her er samvittigheten og de etiske prinsippene individet har valgt seg, som bestemmer hva som er rett og galt.
En del forskning støtter Kohlbergs teorier. I en undersøkelse (Walker og Trevathan) viste det seg at kriminelle befant seg på det prekonvensjonelle stadiet. Og det er funnet (Blasi) en sterk positiv korrelasjon mellom moralsk resonnering og moralske handlinger. Og videre har en stor undersøkelse fra 27 land, vist at stadiene 1-4 synes å være universelle.
Det har også vært rettet kritikk mot teoriene til Kohlberg. Carol Gilligan hevdet blant annet at Kohlberg feilaktig ignorerer kjønnsmessige forskjeller på hvordan man resonnerer. Og hun hevder videre at menn er mest rettferdighetsorienterte, mens kvinner er mer omsorgsorienterte. Det er også enkelte som mener Kohlberg har oversett kulturelle aspekter ved den moralske resonneringen og at stadiene ikke kan kalles universelle. Videre hevder flere at situasjon og kontekst spiller en langt større rolle for vår moralske resonnering enn det Kohlberg antok. Dessuten er det stilt spørsmål om hvorvidt de moralske dilemmaene (i MJI) blir for hypotetiske.
Kohlbergs bidrag til spørsmål rundt moralsk utvikling, og til psykologien generelt, regnes av mange som høyst verdifullt.
Referanser
rediger- ^ a b Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kohlberg-lawrence, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6kw6rdt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12016014s, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]