Laurbærkrans

Laurbærkrans er en krans laget av kvister fra laurbærtreet (Laurus nobilis). Slike kranser ble i antikken båret av greske Apollon-prester og seierherrer i idrettsleker og felttog. Fra middelalderen har laurbærkranser vært hederstegn for diktere, kunstnere og idrettsutøvere.

Laurbærkrans rundt det ovale skjoldet i Argentinas riksvåpen

Dante Alighieri portrettert med laurbærkrans av Sandro Botticelli 1495

Napoleon Bonaparte i kroningsornat med laurbærkrans av gull, malt av Marie-Victoire Jaquotot 1814

Laurbærkransen symboliserer vanligvis seier og vinnere i kamp, kappestrid, konkurranser og lignende virksomhet, mens olivenkransen symboliserer normalt fred, fredsarbeid og lignende virksomhet, bl.a. i FN's flagg og merke. Stiliseringer av de to kransene kan ligne mye på hverandre og dermed lett bli forvekslet.

Historie

Laurbærkransen er forskjellig fra dels olivenkransen som er dannet av to olivengrener, dels eikekransen som er dannet av to eikegrener. Mens laurbærkransen noen ganger er gjengitt med små bær, og da ofte rødfargede, mellom bladene, så kan olivenkransen ha oliven (olivenfrukter), ofte grønne, mellom bladene. Både slike kranser og eikekranser kan ha et bånd bundet nede rundt de avkuttede endene på grenene.

I oldtidens Hellas var laurbærkransen knyttet til kulten rundt Apollon. Laurbærkranser ble båret av Apollons prester og gitt som belønning til vinnerne i antikkens olympiske leker og andre leker.

I Roma fikk de seirende feltherrene laurbærkranser og i middelalderen og frem til vår tid har den blitt brukt som hederstegn til diktere og kunstnere. Blant annet er den italienske dikteren Dante Alighieri avbildet med laurbærkrans på hodet, og Napoléon Bonaparte brukte en laurbærkrans av gull i forbindelse med sin kroningsseremoni til fransk keiser.

På mange mynter og medaljer er det en laurbærkrans og noen ordenstegn har laurbærkrans, blant annet den franske Æreslegionens kors er lagt på en grønn laurbærkrans. Stiliserte laurbærkranser inngår i en rekke emblemer, merker, våpenskjold og andre kjennetegn, både for offentlige myndigheter, organisasjoner og private kommersielle og ideelle organisasjoner og personer. Laurbærkrans er det i Argentinas riksvåpen. Det er en krans av en eikegren og en laurbærgren rundt den store utgaven av byvåpenet til Paris.Laurbærgrener har flere kommunevåpen bl.a. for Forshaga, Sverige, og Tusby, Finland. Laurbærgrener er i skjoldet til de svenske slektene Lagercrantz' og Lagergrens slektsvåpen. I norske slekters skjold og hjelmtegn er det laurbærkrans bl.a. hos Arntzen, Bonnevie, Geelmuyden, Gyldenkrantz, Michelet og Mohn.

I norske, personlige segl fra 1700- og 1800-tallene forekommer en stilisert laurbærkrans sammen med monogram, bl.a. i segl på Grunnloven av 17. mai 1814 for oberstløytnant Frederik Wilhelm Stabell, mens det er to små laurbærkvister i seglet til lensmann Ole Olsen Evenstad.

• 
  Stilisert «laurbærkrans» formet av en trosse i emblemet for Det Bergenske Dampskibsselskab. Trearbeid nå i Bergens Sjøfartsmuseum.
• 
  Greyhound med laurbærkrans i NM på Frogner stadion 1963.
• 
  Fred Anton Maier med laurbærkrans som seierstegn etter EM i 1968 på Bislett stadion i Oslo.

  Foto: Ron Kroon / Anefo

Litteratur

• Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmennenes segl)
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Carl-Alexander von Volborth: Heraldry - Customs, Rules and Styles, Dorset 1981

Eksterne lenker

• (en) Laurel wreaths – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Laurel wreath – galleri av bilder, video eller lyd på Commons