Lödöse
Lödöse er et tettsted i Lilla Edet kommune i Västra Götalands län i landskapet Västergötland i Sverige, 40 kilometer nordøst for Göteborg sentrum. I 2010 hadde tettstedet 1 266 innbyggere.[2]
| Lödöse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Sverige | ||
| Areal | 190 hektar[1] | ||
| Befolkning | 1 871[1] (2020) | ||
| Bef.tetthet | 9,85 innb./hektar | ||
 Lödöse 58°01′40″N 12°09′36″Ø | |||
Lödöse ligger ved Göta älv. Stedet har jernbanestasjon på Norge/Vänerbanan, og Europavei 45 går like øst for sentrum. Stedet har røtter tilbake til middelalderen som en av Sveriges første byer og viktigste havner. Lödöse mistet til sist byrettigheter i 1646, men blir regnet som den første forløperen til Göteborg. En kan komme til Lödöse med båt uten sluser.
Historie
rediger
Lödöse var den viktigste havnebyen på den svenske vestkysten i 500 år. Allerede på midten av 1000-tallet begynte stedet å få bymessig form. Lödöse nevnes første gang på 1100-tallet av den danske historikeren Saxo, og i Knyttlingasagan er det en by med tre kirker, kastell, kongsgård og en myntverksted. I løpet av 1200-tallet ble kastellet ombygd til et borganlegg, Lödösehus, som administrativt sentrum for Västergötland, Dal og Värmland. Lödösehus mistet sin betydning da Magnus Eriksson bygget Lindholmen i 1330, (en borg ved Göta älv) og Älvsborg i 1360. Lödöse kalles iblant Göteborgs forløper, Gamla Lödöse.
Lödöse i Västergötland var som Sveriges eneste havn i vest veldig viktig for forbindelsene vestover. Dets make finnes i Kalmar og Söderköping, og skiller seg mye fra Skara i Västergötland som var en innlandsby. I Lödöse ble det drevet internasjonal handel med andre skandinaviske folk og tyskere, engelskmenn og hollendere. Tyskerne ble den dominerende handelsparten. Man importerte varer som ikke kunne frembringes i Sverige og således Västergötlands dyreproduksjon, men også tømmer og jern. Kongsmakten bygde borgen – Lödösehus – og startet myntverk som viste dens interesse for å ha kontroll med byen, men de geografiske betingelsene ved vestgrensen gjorde at byens styre mange ganger tok selvstendige beslutninger, fordi sentralmaktens representanter var for langt borte. Her som i det senere anlagte Nya Lödöse kom en tiggerorden – dominikanerne – til å etablere seg i 1243, en kirkeinstitusjon ved siden av menighetskirkene og hospitalet. Det er senere ikke omtalt første gang i 1286. Byen flyttet i 1473 til Göta älvs utløp (nåværende Gamlestaden) for å unngå den norske kontrollen og beskatningen ved Kungälv, der Bohus fästning var som en lås for alle sjøfarende. Nordmennene hadde til og med en landtunge på den svenske siden av elven. Noen borg var det ikke behov for å bygge Nya Lödöse, da Älvsborg var i nærheten. En treborg som av Gustav Vasa ble bygget om til en stenborg.
Mange funn fra middelalderen gjort fra området finnes i dag på Lödöse museum, hvor disse er utstilt. Museet har røtter tilbake til 1960-tallet, mens nåværende museumsbyginger åpnet i 1994.
I juni hvert år spilles det middelalderske teaterstykket Vid Ljuda Os på en friluftsscene bak Lödöse museum. Oppsetningen arrangeres av Studieförbundet Vuxenskolan og framføres av et 70-talls amatørskuespillere. Teaterstykket handler om kong Magnus Eriksson og hans dronning Blanka av Namur, om stedets spedalske og Heliga Birgitta. Ljuda er en elv som renner gjennom Lödöse og os er et gammelt ord som betyr elvemunning.
Referanser
rediger- ^ a b (på sv) Statistiska tätorter 2020, befolkning, landareal, befolkningstäthet per tätort, Statistiska centralbyrån, 24. november 2021, Wikidata Q112914414, https://www.scb.se/hitta-statistik/statistik-efter-amne/miljo/markanvandning/tatorter/pong/tabell-och-diagram/statistiska-tatorter-2020-befolkning-landareal-befolkningstathet-per-tatort/
- ^ «Sveriges tätorter 2010» (PDF). Statistiska centralbyrån. Arkivert fra originalen (PDF) 16. juni 2011. Besøkt 1. april 2016.
Eksterne lenker
rediger- (en) Lödöse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (sv) Lödöse museum